Kapitalens fotnoter

Rett på nett - oktober 2009

Finanskrisen er et faktum. Kapitalismen ligger på sotteseng. Markedets usynlige hånd tvinner tommeltott. Sosialister i alle land forener seg i et rungende "Hva sa vi!". Som en Münchausen, forsøker sentralbanksjef Gjedrem å dra et av verdens rikeste land ut av den økonomiske hengemyr med konjunkturdempende rentepolitiske krumspring. Opp eller ned – Embla tar saken. Disse pekuniære C-momentene er dømt til å mislykkes når realkrisen treffer furet værbitt som en økonomisk brottsjø.

Per Thorvaldsen
Ingeniør og dekonstruktør

For å forstå hva som skjer ber eliten oss om å lese Marx på nytt. Som tidsriktig manna fra himmelen, dukker Kapitalen av Marx opp i min postkasse. Avsender: Bokklubben for uleselige bøker. "Hvorfor ikke?". 35 år etter omvendelse er det kanskje på tide å lese bibelen. Riktignok leste jeg i min ungdom Det kommunistiske manifest av Marx og Engels samt Oscar Wildes Sosialismen og menneskets sjel, men den lektyren appellerte vel mest til revolusjonsromantikeren i meg. Nå er det på tide å konsumere den vitenskapelige og teoritunge delen av marxismen.

Med en blanding av salighet, eufori og frykt starter jeg lesningen som skal sementere min verdensanskuelse og gi meg ammunisjon for et nytt århundre. Til min glede er det lettlest. Få formler og kun av det lineære slaget. Hovedtesen er at arbeid er utbytting og det kun er trelldom som skaper merverdi. Kapital er bare akkumulert utbytting (arbeid) og kapitalisten må hele tiden reinvestere kapitalen i mer effektive produksjonsmidler for å overleve i den knallharde konkurransen. Effektive produksjonsmidler betyr færre arbeidere å utbytte og de må derfor tynes enda hardere – ned mot eksistensminimum – for å øke merverdien. Enden på visen i denne vondt til værre teleologien, kalt den historiske materialismen, er kapitalistisk armageddon før kommunismen føder det nye Jerusalem.

Problemet er at denne spådommen/modellen ikke forklarer kapitalismens sykliske sammenbrudd og evne til å gjenreise seg som fuglen Føniks gang på gang. Salige Marx så nemlig ikke på mennesket som en uendelig ressurs – både som produsent og konsument. Det gjør derimot den globale kapitalismen. Ved å utbytte mennesket i alle ender legges grunnlaget for evig økonomisk vekst. Det verdensomspennende selskapet Nike er et fantastisk godt eksempel på hvordan dette skal gjøres. Finn et land i det fjerne østen eller deromkring hvor det kan produseres joggesko til 1 dollar. Gjerne med økonomisk bistand fra de lokale myndigheter. Selg så de samme joggeskoene til fattige motebevisste i New York for 100 dollar. Fortjenesten er i størrelsesorden formidabel. Av og til rakner dette gigantiske pyramidespillet og da åpner statsjefer i alle land våre portemoner i ren dugnadsånd for å redde stumpene. Kapitalen finner så nye mennesker å utnytte og dansen rundt gullkalven kan fortsette.

For å gi Kapitalen et ekstra vitenskapelig skjær har Marx overstrødd den med fotnoter. Og hvilke fotnoter! Her er referanser til andre forfattere og deres verk, utbroderinger, utdypende statistikker og ikke minst sjikaner i utvalg. Stakkars dem som er uenig med Marx. Sykofanter (angivere i følge Kapitalens egne ordforklaringer) hele hurven. Spesielt de intellektuelt svake og middelmådige bejublere av vulgærliberalismen får gjennomgå. Her er et nennsomt utvalg eder og galle utsagn.

"De storkjeftede vrøvlebøttene innen den tyske vulgærøkonomien skjeller ut stilen og framstillingen i skriftet mitt", "En mester i denne form for pretensiøst idioti er bl.a. MacCulloch: "Hvis det er fordelaktig," sier han med en affektert barnslighet som kunne passe for en 8-åring", "Jeg siterer fra dette lille skriftstykket, fordi det virkelig er et rennesteinsprodukt, et oppkok av de mest råtne, apologetiske trivialiteter", "Forfatteren, en usedvanlig sjøltilfreds "viktigper", har i sin forvirring og polemikk bare i den forstand rett" og slik forsetter det nådeløst nærmest i det uendelige.

Av Marx motstandere er det vel kun Ricardo og Adam Smith som kommer fra det med æren i behold. Sitat: "Ricardo delte opprinnelig det synet, men seinere avviste han det uttrykkelig med den vitenskapelige fordomsfrihet og sannhetskjærlighet som er karakteristisk for ham". Når det gjelder Smith er jo han i det siste blitt retolket som nærmest sosialdemokrat så noe av forklaringen på Marx mykhet kan vel ligge der.

Med disse ærekrenkende fotnotene døde enda en gud. Kanskje var det slik den intellektuelle diskursen utfoldte seg dengang? Allikevel, Sannhetsministeriet burde for lengst ha fjernet fotnotene slik hottentotten Vesle Hoa forsvant med et pennestrøk som upassende i en moderne tid. Her ville nok litt uvitenhet gitt meg styrke. For en som er oppdradd med dyder som respekt for andre, toleranse, fintfølelse og saklighet er randbemerkningene sørgelig prosa. Godt jeg ikke leste dette på syttitallet i en studiesirkel og ble høyreavviker. Er fotnotene kommunismens sanne ansikt – selve Marx-koden? Går det en rød tråd fra Kapitalens skjellsord til Pol Pot og vårt eget AKPs humørløse omgang med annerledes tenkende? Er Gulags grunnsten Kapitalens fotnoter?

Hvorfor har ikke de konservative angrepet denne useriøsiteten i Marx sine verker? Det må jo være en gave fra gudene. Har tenketanken Civita gått tom? Kanskje fordi deres eget hellige skrift Edmund Burkes Betraktninger over revolusjonen i Frankrike er et like utdatert forsvar for adelens rettigheter og status quo som kun appellerer til en liten døende menighet av verdikonservative i Oslo 3? Det er som kjent farlig å kaste stein i lysthus også. Men rett skal være rett, Burke er mye mer poetisk enn Marx og førstnevntes bok er mye bedre skrevet enn Kapitalen. I tillegg inneholder Betraktninger over revolusjonen i Frankrike en dæsj underholdende Illuminatis og konspirasjonsteori som nesten gjør den moderne.

Jeg tar av meg mine briller og legger den dekonstruerte Kapitalen fra meg. Hva skal en stakker gjøre? Slutte å lese før alle illusjoner brister? Bli ideologisk ateist? Jeg skal ihvertfall ikke gå i postkassen på en stund. Jeg blir stående ved bokhyllen. Kanskje på tide å tørke litt støv? Nederst finner jeg N. de Langes bok fra 1919 med den megetsigende tittel Arbeidets Evangelium. Jeg åpner og leser litt hist og her. På side 86 finner jeg følgende "At Kapitalen har et visst videnskabelig værd, vil ingen kunne benegte; men for almindelige mennesker, og det er jo dem, det hovedsagelig gjælder, er boken uforstaalig og ulæselig". Amen.

1) fotnote, forklarende anmerkning el. henvisning nederst på en satsside med tilknytning til innholdet i teksten. Settes med mindre typer enn boksatsen. Fotnoter brukes ofte for å gi tekster akademisk tilsnitt. Karl Marx brukte for mange mens Kjartan Fløgstad er beskyldt for det motsatte. Okkesom, hvem har ikke opplevd at det mest interessante i en avhandling eller fagbok står i fotnotene?