Teleavisen Høsten 2004
Jeg legger ansiktet mot den kjølige ruten. Tåken henger lavt. Regnet former tårer på glassflaten og forvrenger Neraparabolens vakre form. I formannskapssalen i Kvam Herad går det opp for meg at vi er ved veis ende. Hardanger Breiband har nå gitt alle den digitale allemannsretten og selv heradet har innsett at eneste måten å gjøre det på er med trådløs teknikk. Hva nå? Telefonen ringer. Det er fra Næringsdepartementet. Kan jeg delta på en OECD konferanse om ruralt bredbånd og fortelle om Neras suksess i Norge? Selvfølgelig! Men husk at du representerer Kongeriket Norge. Oi. Jeg snur meg rundt og ser på mine venner kvemmingene. Gliset brer seg. Nå skal the QAM-story ut til Mondo Grande.
Per Thorvaldsen
Nettplanlegger, Nera
Høyt hevet
Kullsyren prikker i ansiktet. Det er noe eget med GT i 10.000 meters høyde. Europa er dekket av truende skyer, så jeg konsentrerer meg om OECD-programmet for ruralt bredbånd. Det er som å snuble i honningkrukken. To dager til ende med innlegg fra industri, operatører og myndigheter. Et støt av eufori farer gjennom meg i det Airbusens hjul tar bakken i Oporto nord i Portugal. Jeg kikker ut koøyet og ser et radiolinjetårn i det fjerne. Jeg er klar. Her er det rom for mer norsk eksport enn bare klippfisk.
Første dagen
I hotellets foajé møtes jeg av to hundre menn i mørke dresser samt delegasjonen fra nærings- og samferdselsdepartementet. Min grønne tweedjakke med matchende fungidekorerte slips er nok ikke i henhold til dresskoden ennå, men så er jeg jo fra annerledeslandet. Da det også er med delegasjoner fra land som ikke bare har venner, undersøkes bussene av bombehunder før vi føres ledet an av blålys til det funkisinspirerte Institute Serravles hvor konferansen skal foregå.
Det hele starter som seg hør og bør med en rekke ministre og dignitære fra vertslandet. Vi blir hilst velkommen samtidig som vi blir informert om at 50 % bredbåndsdekning vil være mulig for Portugal innen 2005. Det er satt av 16 millioner Euro til ePortugal og folket har fått egen side med mer enn 3 millioner treff så langt. Hovedsatsningsområdene fremover vil være digitalisering av de 9.000 skoler, nasjonalt elektronisk bibliotek http://www.b_on.pt/ samt sørge for 95 % dekning i nær fremtid.
Equipping rural broadband networks
Første sesjon starter med henholdsvis Peter Linder fra Ericsson og Jean-Pierre Lartigue fra Alcatel. De er hjertens enige om at linjekvaliteten er for dårlig og at telefonsentralene derfor må nærmere folket skal det bli mulig med tripple play på kobber. Mannen fra Alcatel snakker varmt for fiber mens Linder fra Ericsson også tillater egen MiniLink å fore sentraler. Alcatel hevder (håper) også at WiMax kun vil bli et nisjeprodukt.
Nestemann ut er Nortels Peter Zwinkels som prediker det ulisensierte trådløse budskap. Med selvkonfigurerende mesh-teknologi skal landet bygges i 5 og 2.4 GHz. Cisco som er sist ut kommer med mer diffuse utsagn som at FTTH avhenger av demografi etc. Ja vel.
Rural and remote broadband access through xDSL and cable
Trish Jones fra BT forklarer at de har valgt en etterspørselsdrevet utbygging. Det er nå 94 % dekning i England etter at 3584 sentraler er utbygd. I 2005 vil ytterligere 1447 sentraler bygges ut og gi 99.4 % dekning. Da vil det gjenstå 565 sentraler som de anser for små selv for en etterspørselsbasert utbygging. Det er fascinerende at England med sine 70 millioner innbyggere tilnærmet har det samme antall sentraler som Norge. Det sier litt om den oppgaven Telenor og andre har for å skaffe bredbånd til alle til en fornuftig kostnad. Det er jo i gjennomsnitt 20 ganger flere abonnenter per sentral i England og selv der er det vanskelig å få til en økonomisk lønnsom utbygging av aDSL. BT har også gått inn i rollen som ASP sammen med Microsoft og hjelper innholdstilbydere som plateselskaper og fotballklubber med mediatransport.
Ifølge Tony Warren fra Telstra representerte Australia ekstremtilfellet av bredbåndsutbygging hvor det var umulig med en teknologi alene. Australia har 20 millioner innbyggere hvorav 80 % bor i de fem største byene. 82 % av befolkningen har mulighet for aDSL, 12 % ikke og 6 % hinsides enhver teknologi med et mulig unntak for satellitt. Selv om satellitt er viktig, er det av ymse grunner uønsket av folket. Fremtiden vil bli like rotete som fortiden, og regjeringen vil prioritere distanse før hastighet. I løpet av de fire neste år vil staten subsidiere satellittbredbånd med 60 millioner Euro i et lønnlig håp om at etterspørselen vil gjøre det billigere med årene.
I tillegg til en generell bedriftspresentasjon viser Gaby Waisman fra Alvarion deres planer med den nye WiMax plattformen. De satser både på lisensiert og ulisensiert bånd opp til 6 GHz.
Wireless teknologi and new entrants in the broadband rural market
I denne sesjonen har jeg nok med meg selv og min egen angst, der jeg sitter og ser 400 byråkrater i hvitøyet. Jeg tyller i meg vann mens Guy Keinhofer III fra NextNet forteller om bygging av WLAN-soner på verdensbasis. Så er det meg. Jeg kremter. Nå eller aldri! For folk og fedreland angriper jeg entusiastisk tilhørerne med Building an Enation - the norwegian way. I hendelses-skodden observerer jeg at de ler på de riktige stedene og at de lar seg rive med av bredbåndsmisjonen. Etter meg kommer Jean-Claude Beauchemin fra ART France med førti tettpakkede slides om reguleringsproblematikk i Frankrike. Også i dette IKT-foregangslandet er det mange hvite hull å tette. I den påfølgende pause har jeg gleden av å snakke med en rekke mennesker som kunne tenke seg å pepre hjemlandet med radio slik vi har gjort i Norge. Gledelig.
Emerging platforms for rural and remote access
I dagens siste sesjon er det rom for mer esoteriske emner som satellitt, mobil Wimax og PLC. Guiliano Berretta fra Eutelsat forteller om deres satsning på ruralt bredbånd og Intel viser film fra Sacramento hvor en kloning av Autofil-Larssen freser rundt med WiMax dekning overalt. Dagens siste innlegg holder José Comabella fra Endesen et kraftselskap i Spania. De satser på PLC og har et kommersielt nett med 20.000 abonnenter i Zaragoza. Foreløpig leverer de telefoni og internett med maks hastighet på 600 kbit/s. I følge hans lysbilder satser også BKK i Norge på samme teknologi.
Tilfeldig turist
Jeg har det travelt og raser oppover de 225 trinnene i tårnet til kirken Igreja dos Clérigos. På toppen står forelskede par i veien for den formidable utsikten. Det ultimate WiMax-punkt. Her kan alle i Oporto nås. Her er det strøm og solide vegger. Jeg finner frem GPSen og noterer posisjon. Selve basen kan mates med CityLink Gigabit enten fra togstasjonen rett nedenfor eller TV-tårnet noen kilometer sør for byen. Det var den jobben! Jeg drar opp turistguiden velvillig utlånt av Kvam folkeboksamling. Kartet over Oporto er merket med 17 severdigheter som må besøkes de neste fire timer. Det er 7 kirker dekorert med blåhvite fliser, 3 plasser, 3 monumentale bygg, 2 museer hvorav et stengt, 1 bro og de berømte portvinskjellerne på Douros sydlige bredde. Deler av denne hastige visitten ble utført sammen med Espen fra Næringsdepartementet viss kunnskaper om det meste la et fantastisk lydspor oppå opplevelsen. At portvin også kan brukes til annet enn sukre formiddagene hos pene gamle damer i Kalfaret er faktisk helt nytt for meg. Vintage er godt!
Jeg legger ansiktet mot den kjølige ruten. Tåken henger lavt. Regnet former tårer på glassflaten og forvrenger Neraparabolens vakre form. I formannskapssalen i Kvam Herad går det opp for meg at vi er ved veis ende. Hardanger Breiband har nå gitt alle den digitale allemannsretten og selv heradet har innsett at eneste måten å gjøre det på er med trådløs teknikk. Hva nå? Telefonen ringer. Det er fra Næringsdepartementet. Kan jeg delta på en OECD konferanse om ruralt bredbånd og fortelle om Neras suksess i Norge? Selvfølgelig! Men husk at du representerer Kongeriket Norge. Oi. Jeg snur meg rundt og ser på mine venner kvemmingene. Gliset brer seg. Nå skal the QAM-story ut til Mondo Grande.
Per Thorvaldsen
Nettplanlegger, Nera
Høyt hevet
Kullsyren prikker i ansiktet. Det er noe eget med GT i 10.000 meters høyde. Europa er dekket av truende skyer, så jeg konsentrerer meg om OECD-programmet for ruralt bredbånd. Det er som å snuble i honningkrukken. To dager til ende med innlegg fra industri, operatører og myndigheter. Et støt av eufori farer gjennom meg i det Airbusens hjul tar bakken i Oporto nord i Portugal. Jeg kikker ut koøyet og ser et radiolinjetårn i det fjerne. Jeg er klar. Her er det rom for mer norsk eksport enn bare klippfisk.
Første dagen
I hotellets foajé møtes jeg av to hundre menn i mørke dresser samt delegasjonen fra nærings- og samferdselsdepartementet. Min grønne tweedjakke med matchende fungidekorerte slips er nok ikke i henhold til dresskoden ennå, men så er jeg jo fra annerledeslandet. Da det også er med delegasjoner fra land som ikke bare har venner, undersøkes bussene av bombehunder før vi føres ledet an av blålys til det funkisinspirerte Institute Serravles hvor konferansen skal foregå.
Det hele starter som seg hør og bør med en rekke ministre og dignitære fra vertslandet. Vi blir hilst velkommen samtidig som vi blir informert om at 50 % bredbåndsdekning vil være mulig for Portugal innen 2005. Det er satt av 16 millioner Euro til ePortugal og folket har fått egen side med mer enn 3 millioner treff så langt. Hovedsatsningsområdene fremover vil være digitalisering av de 9.000 skoler, nasjonalt elektronisk bibliotek http://www.b_on.pt/ samt sørge for 95 % dekning i nær fremtid.
Equipping rural broadband networks
Første sesjon starter med henholdsvis Peter Linder fra Ericsson og Jean-Pierre Lartigue fra Alcatel. De er hjertens enige om at linjekvaliteten er for dårlig og at telefonsentralene derfor må nærmere folket skal det bli mulig med tripple play på kobber. Mannen fra Alcatel snakker varmt for fiber mens Linder fra Ericsson også tillater egen MiniLink å fore sentraler. Alcatel hevder (håper) også at WiMax kun vil bli et nisjeprodukt.
Nestemann ut er Nortels Peter Zwinkels som prediker det ulisensierte trådløse budskap. Med selvkonfigurerende mesh-teknologi skal landet bygges i 5 og 2.4 GHz. Cisco som er sist ut kommer med mer diffuse utsagn som at FTTH avhenger av demografi etc. Ja vel.
Rural and remote broadband access through xDSL and cable
Trish Jones fra BT forklarer at de har valgt en etterspørselsdrevet utbygging. Det er nå 94 % dekning i England etter at 3584 sentraler er utbygd. I 2005 vil ytterligere 1447 sentraler bygges ut og gi 99.4 % dekning. Da vil det gjenstå 565 sentraler som de anser for små selv for en etterspørselsbasert utbygging. Det er fascinerende at England med sine 70 millioner innbyggere tilnærmet har det samme antall sentraler som Norge. Det sier litt om den oppgaven Telenor og andre har for å skaffe bredbånd til alle til en fornuftig kostnad. Det er jo i gjennomsnitt 20 ganger flere abonnenter per sentral i England og selv der er det vanskelig å få til en økonomisk lønnsom utbygging av aDSL. BT har også gått inn i rollen som ASP sammen med Microsoft og hjelper innholdstilbydere som plateselskaper og fotballklubber med mediatransport.
Ifølge Tony Warren fra Telstra representerte Australia ekstremtilfellet av bredbåndsutbygging hvor det var umulig med en teknologi alene. Australia har 20 millioner innbyggere hvorav 80 % bor i de fem største byene. 82 % av befolkningen har mulighet for aDSL, 12 % ikke og 6 % hinsides enhver teknologi med et mulig unntak for satellitt. Selv om satellitt er viktig, er det av ymse grunner uønsket av folket. Fremtiden vil bli like rotete som fortiden, og regjeringen vil prioritere distanse før hastighet. I løpet av de fire neste år vil staten subsidiere satellittbredbånd med 60 millioner Euro i et lønnlig håp om at etterspørselen vil gjøre det billigere med årene.
I tillegg til en generell bedriftspresentasjon viser Gaby Waisman fra Alvarion deres planer med den nye WiMax plattformen. De satser både på lisensiert og ulisensiert bånd opp til 6 GHz.
Wireless teknologi and new entrants in the broadband rural market
I denne sesjonen har jeg nok med meg selv og min egen angst, der jeg sitter og ser 400 byråkrater i hvitøyet. Jeg tyller i meg vann mens Guy Keinhofer III fra NextNet forteller om bygging av WLAN-soner på verdensbasis. Så er det meg. Jeg kremter. Nå eller aldri! For folk og fedreland angriper jeg entusiastisk tilhørerne med Building an Enation - the norwegian way. I hendelses-skodden observerer jeg at de ler på de riktige stedene og at de lar seg rive med av bredbåndsmisjonen. Etter meg kommer Jean-Claude Beauchemin fra ART France med førti tettpakkede slides om reguleringsproblematikk i Frankrike. Også i dette IKT-foregangslandet er det mange hvite hull å tette. I den påfølgende pause har jeg gleden av å snakke med en rekke mennesker som kunne tenke seg å pepre hjemlandet med radio slik vi har gjort i Norge. Gledelig.
Emerging platforms for rural and remote access
I dagens siste sesjon er det rom for mer esoteriske emner som satellitt, mobil Wimax og PLC. Guiliano Berretta fra Eutelsat forteller om deres satsning på ruralt bredbånd og Intel viser film fra Sacramento hvor en kloning av Autofil-Larssen freser rundt med WiMax dekning overalt. Dagens siste innlegg holder José Comabella fra Endesen et kraftselskap i Spania. De satser på PLC og har et kommersielt nett med 20.000 abonnenter i Zaragoza. Foreløpig leverer de telefoni og internett med maks hastighet på 600 kbit/s. I følge hans lysbilder satser også BKK i Norge på samme teknologi.
Tilfeldig turist
Jeg har det travelt og raser oppover de 225 trinnene i tårnet til kirken Igreja dos Clérigos. På toppen står forelskede par i veien for den formidable utsikten. Det ultimate WiMax-punkt. Her kan alle i Oporto nås. Her er det strøm og solide vegger. Jeg finner frem GPSen og noterer posisjon. Selve basen kan mates med CityLink Gigabit enten fra togstasjonen rett nedenfor eller TV-tårnet noen kilometer sør for byen. Det var den jobben! Jeg drar opp turistguiden velvillig utlånt av Kvam folkeboksamling. Kartet over Oporto er merket med 17 severdigheter som må besøkes de neste fire timer. Det er 7 kirker dekorert med blåhvite fliser, 3 plasser, 3 monumentale bygg, 2 museer hvorav et stengt, 1 bro og de berømte portvinskjellerne på Douros sydlige bredde. Deler av denne hastige visitten ble utført sammen med Espen fra Næringsdepartementet viss kunnskaper om det meste la et fantastisk lydspor oppå opplevelsen. At portvin også kan brukes til annet enn sukre formiddagene hos pene gamle damer i Kalfaret er faktisk helt nytt for meg. Vintage er godt!
På sporet av den tapte tid
I sus og dus
Det er kveld og vi er samlet på cruise oppover Douro. En gummibåt med soldater foran og en liten MTB bak minner meg igjen om sprengkraften i bredbånd. Vi lander foran Taylors vinkjeller hvor mugglukten minner oss om at noe er i gjære. Espen gråter nærmest av glede. Hvilken høytidsstund. Vi får en grundig innføring i portvin før resten konsumeres med velbehag. Etter å ha fortært en middag som ikke står tilbake for noe i muntert samvær med bredbåndsentusiaster fra hele verden, beveger jeg meg ut på terrassen som har utsikt over Oporto som bader i flomlys. Jeg ringer hjem til min kone og klager over all overtiden.
Dagen derpå
Å svømme i boblebadet er en ny opplevelse. I det jeg dukker opp under den lokale varianten av Steinsdalsfossen renner jeg i Israels direktør for kommunikasjon. Vi kommuniserer godt til tross for fosseduren og er skjønt enige om at å starte dagen i et spa er nødvendig med det tøffe programmet vi har foran oss.
The role of the government and the private sector
Denne sesjonen er viet statens rolle i ulike land. USA er først ut med en stand-in for den egentlige foredragsholder. Budskapet er enkelt. Staten ønsker å være teknologisk nøytral, men ser trådløst og da særlig ulisensiert som en god start i distriktene. Etter dette går ferden til Amsterdam - ruralt? – som legger kommunal fiber overalt.
Sverige med Bjørn Bjørk reklamerer sterkt for sitt alternativ hvor staten bidrar til infrastruktur for å få til sunn konkurranse på innhold. Disse åpne nettverkene må i distriktene hvor 30 % av befolkningen bor bygges med subsidier. Axel Wehmeier fra Deutsche Telekom har en underlig unnskyldende stil i det han forteller at de har måttet sette opp prisen på aksess fra 5 Euro til 17 Euro pga. reguleringer og at problemer med engelsk forhindrer internett suksess i Tyskland. Deutsche Telekom ønsker tydeligvis ikke å investere uten trygghet for fremdeles monopol. Maria Häll fra de svenske myndighete bare stadfester det Bjørk tidligere har sagt, men jeg våkner litt da hun forteller at de ønsker punkt-til-multipunkt også i 10 GHz.
Government programmes and rural broadband
Mark Swarbrick fra England leder et program for statlig innkjøp av bredbånd og påstår at det er store penger å spare på å samle opp behov fra alle offentlige virksomheter og gjøre felles innkjøp. De langsiktige effektene er at disse innkjøpene kan virke som katalysator for økonomisk utvikling, mer konkurranse og effektivt egovernment.
Vannverket AdDP ved Gabriel Silva forteller at de har bygget 300 kilometer med optisk fiber langs vannledninger i 18 kommuner rundt Oporto. De trenger kun 80 kilometer fiber til for å nå alle rådhus. Fra salen kommer det spørsmål om hvordan de har tenkt å nå resten av befolkningen. Jeg i mitt stille sinn lurer på hvorfor de kun har lagt ned seks fiberpar når det nå er bare to ledige igjen til bredbånd.
Siste mann ut før lunsj er Peter Hill fra Canada. Bredbånd er for dem viktig både økonomisk og sosialt. Staten bidrar kun der hvor det ikke er kommersielt mulig å bygge ut. Til tross for Canadas spredte bebyggelse er de nummer en på online government og to på penetrasjon. De har 58 distriktsprosjekter til en sum av 80 millioner dollar gående og et nasjonalt satellitt initiativ for de nordlige regioner.
God og mett etter lunsj blir vi utsatt for en tour de force gjennom ulike lands bredbåndsprogrammer. Carolyn McNally fra Australia gjentok Telstras budskap og Niall O Donnchu fra irske myndigheter fortalte om deres program for å fibre opp alle tettsteder i Irland. Ungarn med sine 10 millioner innbyggere har 30 % boende på bygda. I følge Peter Sere er det kun 18 % dekning der så det må et kraftak til. Stelios Sartzetakis fra Hellas er sistemann ut og deler med oss bekymringene for distriktene. Hellas ser for seg å bruke mye trådløst og med 184 millioner Euro klar til bruk burde det være noe for Nera som har lange tradisjoner i området.
Rural broadband and its implications for the future of Universal Service
Den siste sesjonen er viet den digitale allemannsretten. Uri Olenik fra Israels kommunikasjonsministerium beretter at de enkelt og greitt tvang den største operatøren til å gi bredbånd til hele folket. Dennis Weller fra Verizon som er en av de største operatørene i USA viser hvordan de bygger ut fibernett til stadig flere av sine kunder. Han hudfletter Sverige for deres innblanding i kommersielle anliggender før han til min store forbauselse roper ut – Look to Norway. This gentleman is doing everything right! Selv med Link innabords tar mitt oppblåste ego en tur mot taket. James Allen fra Analysys avslutter konferansen med uklanderlig Oxford engelsk og påstår at smalt bredbånd er en USO tjeneste på lik linje med telefoni.
Siste natt med OECD
Konferansen avslutter med festmiddag i Børsens arabiske sal. Blådressen er for anledningen renset og jeg får gleden av å sitte sammen med den portugiske delegasjonen. Vi er skjønt enige om at vi på hver vår kant skal sørge for at ungdommen – vår felles framtid skal ha minst 100 Mbit/s til skolene. De har 9.000 skoler og vi har 4.000. Hvem blir først ferdig? Vi lover hverandre å treffes igjen om et par år for å gjøre opp status. Jeg benytter også anledningen til å takke Eivind Jahren i Næringsdepartementet for muligheten jeg fikk og kvelden avsluttes med en lett innføring strukturell sosiologi.
På sporet av den tapte tid
Linje 1e med trikker fra 1928 starter et sted mellom børsen Bolsa og katedralen Igreja de São FranCisco. Til min forundring ser jeg at den er full av gode kunder. Roald fra Svorka, Kjell Sindre fra Bravida, Terje fra Nordlysnett, Steinar fra Kvamnet og mange til. Foran ved spakene står faktisk Matthias fra BaneTele. Han fører oss med trygg hånd langs Douros bredder til Atlanterhavets frådende bølger. Ved endestoppet tar jeg et vemodig farvel før jeg går langs endeløse rekker med biler fylt med sovende lokalbefolkning. Unge par omfavner hverandre mens de på min alder snorker i hvert sitt hjørne trygt med bilbelte på. Jeg kaster av meg klærne på vei nedover stranden. Det svir i anklene i det jeg slukes av havet. Noen tak og snart ligger Amerika for mine føtter.
Jeg våkner med et rykk. Utenfor ser jeg Færder fyr. På andre siden ligger Hvaler-øyene som nå får bredbånd med CityLink. Jeg finner frem kameraet over Tønsberg. Det er fremdeles noen hvite radioflekker på kartet – Vestfold er en av disse. Borte bra men hjemme best tenker jeg mens Bastøya transformeres fra persepsjon via pixler til jpeg format. Neste uke har jeg planen klar for bredbånd til alle – og da mener jeg alle - i Horten.
De enkelte foredrag http:/www.oecd.org/document/51/0,2340,en_2649_34225_33703347_1_1_1_1,00
