Hva gir man mannen som har alt? La meg åpne og se. Forhåpentligvis den sedvanlige Staalesen slik at første juledag kan tilbringes horisontalt på sofaen hvor jeg stinn og mett kan løse mordgåter til akkompagnement av taffeljazz. Men pakken er jo så liten? Den minner jo mistenkelig om den jeg selv kjøpte for noen timer siden til overpris hos en gullsmed for å gi min kone den årlige påminnelsen om vår evige kjærlighet. Kanskje det er en miniatyrbok?Forventningsfullt skreller jeg papiret av. Silva? Hva skal jeg med kompass som har holdt stø kurs mot forfallet i lang tid? Pedometer? Pull out står det på den lille lappen. Som sagt så gjort. Fem nuller kommer tilsyne. Riktignok føler jeg meg ubetydelig av og til, men her er det fire nuller for mye. Hva er det min kone ønsker å si meg? Jeg stikker hånden inn under skjorten og klemmer til. Det er ikke lenger ett fett. Badevekten har vist to nuller med et ett–tall foran. Jeg gulper ribbe og kolesterol i det jeg prøver å komme meg opp i sittestilling. Min veldreide kone rekker meg en ny gave. Form og fasong tilsier en bok. Jeg åpner med gjenvunnet glede. Gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Hvem har sagt at litteratur ikke kan bevege?
Per Thorvaldsen
Tilværelsens mentometerknapp
La oss gå analytisk til verks! Bruksanvisningen til det nye livet blir fortært på fem minutter. Tilværelsens mentometerknapp må kalibreres. Jeg bruker 38-30 i bukser så skrittlengden blir deretter. Et lite skritt for meg, men et stort steg for menneskeheten. Hvor kan jeg finne en kjent avstand slik at forholdet mellom skritt–min nye måleenhet og den franske oppfinnelsen meter kan bestemmes? Løvstakktunnelen! I følge Statens Vegvesen er den akkurat 2.000 meter. Jeg nullstiller og håper snart å se lyset i andre enden. Flott fortau, behagelig temperatur og ingen nedbør gjør turen uforglemmelig. Ute leser jeg av 2.138 skritt. Omregnet til franske manerer gir det 1.069 per kilometer og en skrittlengde 0,935 meter. Det var da voldsomt. Kan det stemme? Jeg foretar en helomvending. Tilbake ved utgangspunktet leser jeg av 2.293 som gir 0,872 meter per skritt. Etter mye frem og tilbake går jeg for 0,9 som en første approksimasjon.
Landmåler i eget univers
Mål det som kan måles. Mål for å nå målet. Jeg starter min nye fritidssyssel som landmåler i mitt eget univers med skritt som enhet. Med Sofa [S] som origo og tilfeldig valgt nullpunkt, begynner min deterministiske vandring. S–kjøleskap–S 23. S–seng 17. Ferdig? Nei, jeg får ta dørstokkmila. S–postkasse 212. S–Rimi–S 2.541. Oi! Hvor langt er det til den andre kvinnen i mitt liv? S–Mor 3.511. Er det mer å måle før jeg legger inn lårene? Fjellet i mitt hjerte reduseres raskt fra metafor for det sunne friluftsliv til 12.357 skritt. Ved ca. 10.000 skjer det noe merkelig. Jeg fylles med en salig eufori og tanken om å legge hele verden for mine føtter stiger fram. Hvor langt er det mulig å gå i en engang? Kan pedometeret rundes? S–Kanadaskogen–Danmarksplass–Paradis. Herregud! 34.238. Hvor er taxien og tompratet når jeg trenger det mest? Jeg karrer meg hjem og lander i S. Uten å lese av målerstand nuller jeg telleren og sovner inn.
Hvert skritt teller
Så eksploderer det i media. Fruen har slått på frokost–TV. Jeg prøver fortvilt å komme unna. Kroppen verker og jeg klarer knapt å gå. Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke lanserer kampanjen Hvert skritt teller med vår spreke sportsdronning Sonja som bevegelsens høye beskytter og med helseangst profitørene som sponsorer. Kjendiser i fleng står og går fram og forteller om sine nyvunne liv med lykkebarometer. I motsetning til Tomas Espedal løper turbo–kapitalist Stordalen i dress. Helse– og omsorgsminister Brustad sier hun strever med å nå målet på 10.000, men oppfordrer alle uansett fasong og utgangspunkt til å tyne kroppen i henhold til direktiver gitt av Verdens Helseorganisasjon–WHO. Inaktivitet er den nye folkesykdommen. Arbeidslivets kamphaner LO og NHO er rørende enige om at skal vi få fart på Norge og bli kvitt daukjøttet må det drastiske tiltak til og da er 10.000 skritt et absolutt minimum.
BMI ser dagens lys
Fra før av har vi påbudet om livslang læring og nå et nytt om evig bevegelse. Excel-arket skritt.xls med betegnende kolonner som skritt, akkumulert, gjennomsnitt og BMI ser dagens lys. Jeg er da tross alt realist. D–dag. En dag i ingeniørens liv. Seng–kjøleskap–bil–epost–kantine–epost–bil–S–seng 3.458. Her holder det ikke lenger med norsk tur–kultur i helgene. Jeg leser LHL sine tips–sider. Med en rask kveldstur på de anbefalte 30 minutter klarer jeg etterhvert å komme opp i ca. 7.000 per dag, men det er fremdeles langt frem til målet. Tur i lunsjen også? Farvel til siste rest av sosialt liv og snittet stiger til rundt 9.000. Skal jeg nå kanonisk skrittmengde så må jeg begynne å gå i arbeidstiden også. Under påskudd av dårlig rygg begynner jeg å vandre formålsløst rundt i nyttens korridorer. Endelig, er målet nådd. Riktignok provoserer jeg gode kollegaer der jeg flasher rundt med helsetaxameteret fra Clas Ohlson til 119 kroner som lett synlig bevis på at jeg tilhører den nye sunne fritidsklassen som ikke lenger trenger arbeid for å slite seg ut. Mitt ego er for dem en stadig tilbakevendene påminnelse om deres eget begredelige liv som stoppet på 3.454 før det ble lagt i nattbordskuffen. Forresten, hvorfor finnes det ikke bling-bling utgaver av pedometer? En skrittenes Rolex med innebygd GPS og blåtann.
Alle kurver går til værs
Jeg titter henført på grafene i skritt.xls. Alle kurver går til værs med unntak av BMI. Jeg spiser og drikker som før mens vekten går nedover. Hva om jeg legger om kostholdet også? Jeg fyller telleren med de 2.541 skrittene til Rimi og kjøper en kartong med makrell i tomat. Farvel til kulinariske nytelser og kolesterol. Kanskje jeg skulle bli mer miljøbevisst også? Hvorfor stå i uendelig bilkø når jeg kan gå raskere? Som bonus og opsjon får jeg en helsegevinst på 15.000 skritt og øker skrittsnittet monotont. Med propper i ørene og plystrende på ”Restless man” føler jeg meg som en moderne Aristoteles som har valgt den gyldne middelvei til sunnhet, helse og lykke.
Jeg gir legen minnepinnen
Blodtrykk 199/99. Jeg gir legen minnepinnen, viser fortvilt grafene og forteller at jeg følger helsedirektivene fra myndighetene steg for steg. Hun kremter megetsigende. Du er nok blitt offer for feilinformasjon. WHO ønsker riktignok å få stillesittende mennesker i bevegelse, men det de sier er 30 minutters aktivitet om dagen. 10.000 skritt derimot er mer enn en times målrettet gange. Hvor dette meningsløst høye tallet kommer fra vet jeg ikke. Enten er det repressivt tiltak fra myndighetene for å gi befolkningen kollektivt dårlig samvittighet og selvbilde eller så er det en sammensvergelse fra sport– og helseindustrien for å selge mer. Istedenfor pulsmåler gir jeg deg 14–dagers sykemelding. Returner til sofaen med en god bok. God bedring!Jeg krøller meg sammen rundt origo. Min kone synes det er godt å ha meg tilbake. ”Du kunne ha gått til grunne og vandret heden om du hadde holdt det gående lenger.” Hun stryker meg ømt over håret og jeg begynner å lese ”jeg går rett frem, ned mot Danmarksplass... og jeg blir truffet av en uventet lykkefølelse”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar