”Jeg vil på Facebook”. ”Men pappa, det er jo et sosialt nettverk. Du har jo ingen venner!”. Det gjør vondt. Det er jo fra sine egne man får høre det. De skulle bare ha visst. At jeg har en venninne der ute i cyberspace. Hun har aner fra Voss og er en globetrotter av rang. Hun kjenner mine pasjoner og sender meg bilder. Ikke av det du tror, men av master. Høyreiste og potente rager de i landskapet med verden som kulisser.
Per Thorvaldsen
Nettplanlegger
El Tren del Fin del Mundo
Hun har tatt bilde av mobilmasten fra togperrongen. Med sin iPhone sender hun herligheten via internett som et vedlegg til meg. Hva i huleste gjør hun på sydspissen av Sør Amerika? Jeg blåser opp bildet til det gjør vondt i pikslene. Den hvite kladeisen bak antennen kan ikke være ??? Jo, så sannelig – en Nera Evolution 155 Mbit/s radio. Av de 36.000 vi produserte ifjor har altså en funnet veien dit ned til internettets sydligste punkt bare for å gi turister en mulighet til å sende elektroniske meldinger hjem. Med 18.000 hopp med en gjennomsnittlig lengde på 30 kilometer har vi økt verdensveven med 540.000 kilometer eller 13,5 ganger rundt jorden på et år. Da er det ikke rart at vi også har snisset innom internettets utkanter.
Uken etter
”Se hva jeg fant! Hvor er jeg nå?” Spørsmålet følger et bilde som viser en parabol i arktiske strøk. Blant pingvinene? Nei, jeg tror hun har tatt på seg sjumilstøvlene og beveget seg lenger nord. 78 grader nord nærmere bestemt. Denne linken – 310 Mbit/s InterLink i 6 GHz - kjenner jeg igjen. Den går mellom Longyearbyen og Ny Ålesund via en aktiv repeater som står på noe grunnfjell som stikker opp av breen i Kongsvegpasset. Om mulig Neras viktigste leveranse noensinne og vårt største bidrag til forskningen. Det var kanskje litt voldsomt, men med tanke på hvilke data som strømmer gjennom denne pulsåren, og videre på fiber til litt mer siviliserte strøk, blir jeg svimmel. I enden av linken står det nemlig en antenne av enorme dimensjoner og peker rett ut i verdensrommet. Kanskje ikke Ny Ålesund representerer den nordlige enden av internettet slik jeg trodde allikevel? Er dette et forsøk på å få LMGene (Little Green Men) som Jocelyn Bell Burnell konverserte med i 1967 i tale igjen?
Radiolinjetårnet i Longyearbyen pynter opp i et ellers goldt landskapRadioastronomi
Nei, det Burnell oppdaget i 1967, med sin rudimentære radiokikkert, var pulsarer – raskt roterende nøytronstjerner – og det det mye mer sofistikerte radioteleskopet i Ny Ålesund brukes til er å undersøke kvasarer. Kvasarene er skrikende (i elektromagnetisk henseende) babygalakser fra universets barndom. Det var oppdagelsen av disse energirike galaksene i vår historiske synsrand som for alvor satt siste spiker i kisten til alternative skapelsesteorier til Big Bang. Antennen er 20 meter i diameter og har en forsterkning i størrelsesorden 60 dBi. Det lyttes i S (2-4 GHz) og X (8-12 GHz) bånd etter aktiviteter i universets barneværelse.
Sammen er vi sterke
Radioteleskopet i Ny Ålesund er ikke alene. Sammen med et nettverk av andre antenner verden over dannes et syntetisk raditeleskop med en diameter litt mindre enn jordens – 8000 kilometer for å være litt mer eksakt. Med denne ”antennen” kan en se planetsystemer 15.000 lysår unna og den indre strukturen i kvasarer mer enn 1.000.000.000 lysår fra oss. Med data fra det indre av kvasarene sammenlignet med deres såkalte rødsforskyvning - som skyldes at de beveger seg fra oss - kan universets alder (13.7 millarder år) og størrelse (93 millarder lysår) bestemmes.
”Gi meg et fast punkt
Og jeg skal rokke jorden”. Med det syntetiske radioteleskopet og hundrevis av fikserte kvasarer kunne Arkimedes (287-212 f.kr.) fått mer enn han ønsket seg, men det kom litt lovlig sent for hans del. Vi andre derimot har meget stor nytte av kvasarenes stabile posisjoner. De – seksti til sytti stykker av gangen – brukes til å kalibrere GPS-signalene slik at vi ikke havner på bærtur i vår evige jakt på master for bredbåndsdekning. Målingene er faktisk så nøyaktige at de detekterer den kontinentale driften og jordaksens slingringer. Og ved hjelp av vår InterLink kan dataene behandles i sanntid. Tenk hvilken glede det ville være å få vite konsekvensene for jordaksens helning av et enormt meteorittnedslag mens det skjer.
Stjernestøv
Jeg står i produksjonshallen og ser radiolinjene bli satt sammen. I følge Big Bang teorien er all tung materie skapt i det indre av stjerner. Senderenheten i vår link som består av galliumarsenid, er resultatet av kataklysmiske prosesser i universets tidligere historie. Ja, selv vi, jeg og du er laget av stjernestøv og radioaktivt avfall fra hydrogenbombene i stjernenes indre. I et uendelig tomt, mørkt og kaldt rom med noen galakser hist og her, sitter vi på en liten stein som suser avgårde mot en ukjent skjebne. Jeg går tilbake til mitt avlukke og åpner en ny Facebook profil. Per and his extraterrestrial friends. Skal jeg håpe på å finne intelligent liv må det være på andre planeter. Kanskje er internettet endeløst?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar