Bill. mrk: Drømmejobb

Bergens Tidende 16/6 2011

«Du drømmer du Baktusbror». Vel, han er ikke den eneste. Hver lørdag morgen med helgens uendelighet foran meg, dagdrømmer jeg meg igjennom avisene.

Per Thorvaldsen
Søkende ingeniør

Side opp og side ned med eksotiske reisemål, selvrealiserende friluftsliv, kulinariske opplevelser, standsmessige fremkomstmidler og interiører for et sterilt og verdig liv. Til og med jobben som jeg har hatt i et kvart århundre er det mulig å bli kvitt. I stillingsannonsene står fristelsene i kø. Gresset er grønnere på andre siden, og det er meg de er på jakt etter. Lørdagen står i eskapismens tegn. Noen gir drømmene sine en sjanse hos Norsk Tipping, andre får utløp for sin trefotssyke på båtmesse, mens resten av de utilfredse går på boligvisninger i håp om en ny og bedre tilværelse.

Har hatt hundrevis av jobber
Selv slipper jeg fantasiene løs i sengen. Det er aldri for sent å fylle livet med mening. I løpet av de siste 25 årene har jeg hatt flere hundre jobber. Rådmann i Bremanger, snekker, bilselger, PR-rådgiver i multinasjonale konsern, Marine Superintendent, journalist, ingeniør i oljeindustrien, fylkesansatt med base i Leikanger, direktør for det hele m.m. For å være helt ærlig, det finnes ikke den posisjon eller stilling i samfunnet som jeg ikke har innehatt. Jada, jeg har vært minister også, men den henvendelsen kom via telefon.

Dagdrømmer er lærerike
Hva har jeg så lært av disse dagdrømmene? Respekt for alle som påtar seg ansvar og oppgaver på grensen til yteevnen i arbeidslivet og selvinnsikt i egen utilstrekkelighet. Er det alt? Nei, i tillegg har jeg livslang læring i stillingsannonsenes fenomenologi og symbolikk. Som stamgjest og kunde i jobbseksjonen, vet jeg hva som selger. Hva en arbeidsgiver må gjøre for å få oppmerksomhet og finne den rette, og hva en arbeidssøkende må sky som pesten, er spørsmål jeg har rede svar på. Den kunnskapen kan jeg selge til høystbydende (har forresten ikke sett en jobbeskrivelse hvor slik kompetanse er etterspurt), men med visshet om at dagdrømmer sjelden gir avkastning, skal jeg heller raust dele mine observasjoner.

Rubrikkannonsene består
Først av alt. Arbeidslivet er i konstant endring og det gjenspeiles i de ledige jobbene. Forresten, det er ikke arbeid lenger. Det eneste som kan minne om det, er bildene av de reflekskjeledresskledde menn av begge kjønn gjerne dandert med hjelm på toppen. Disse symboliserer verdiene til selskap i kraft- og oljebransjen som utfører tøffe tak ute i/mot naturen. Digresjon til side, uten å dvele for mye ved fortiden så er det kun en annonsetype som har overlevd de siste 25 år. Som anakronismer åpner noen rubrikkannonser ballet under Ledig stilling. Kort, konsist og kosteffektivt beskrives arbeidsinnhold og det eneste som er nytt er kontaktpunktet – hotmail istedenfor telefonnummer.

Designen rår
Resten av innholdet i jobbseksjonen ser ut som det er produsert av en grafisk designer med for høyt inntak av kunstig stimuli. Bilder, farger, logoer, designelementer og fonter i alle fasonger skriker kakofonisk imot en i et fortvilet forsøk på å få oppmerksomhet. Størrelse teller. Jo større annonse, jo viktigere jobb. Helsider for direktører, halvsider for ingeniører i det private og små postkort for jobber i det offentlige i distriktene.

Kvinne med innvandrerbakgrunn
Postkort? Ja, det er det det er. Sendt fra individualistiske livsnytere med ski på bena eller kajakk i hendene og med smellvakker natur i bakgrunn. Ofte er kortene stemplet med tekst som Økonomimedarbeider fast 100 %, men heldigvis fullstendig fri for krav som arbeidsoppgaver og kvalifikasjoner. Med slike utsikter er det bare å hente bilen, fylle den opp på XXL og dukke opp neste mandag. Bolig skaffer de sikkert også. Det finnes selvfølgelig jobber i det offentlige også i mer sentrale strøk. Hva krever de av den moderne mann og hva lokker de med? At han skal være kvinne med innvandrerbakgrunn.

Reklame for firmaet
Helsidene er merkelige. Alle med litt innsikt i hvordan direktører rekrutteres, vet at det skjer på bakrommet. Jeg har selv sittet der. Noen snakker sammen. Ingen direktørspire med et snev av selvrespekt ville nedverdige seg til å skrive noe så simpelt som en søknad. Han/hun er en gave fra gudene og skal behandles der etter. Talentet taler for seg selv mens nettverket gjør resten av jobben. De store annonsene er nok kun ment som en reklameplakat for firmaet, selv om offentlig jakt etter leder kan tolkes som et svakhetstegn. Over en hel side får vi vite at selskapet går nye og spennende tider i møte med ny ledelse og strategi. For offentlige ansettelser er nok annonsen satt inn for å gi et skinn av demokratisk utvelgelse.

Gjøre en forskjell
Halvsidene er mer i min gate. «Merge you skills and go for more». Med globish prøver de å fortelle meg at jeg er unik og at jeg skal få gleden av å jobbe i et hektisk og dynamisk miljø. Her kan jeg gjøre en forskjell. Det er bilder av unge og lykkelige mennesker, gjerne med skjermer foran seg hvor smådeler fra oljeindustrien vises i 3D. Øverst er det en sørgerand som tilkjennegir at de er en del at et kjempekonsern.

Jeg har lurt dem alle
Alt dette er spill for galleriet. Annonsen er en teaterbillett. Her presenterer firmaet seg slik de ønsker å være. Er nederste del av annonsen dandert med logoen til en headhunter er det en klar oppfordring til dans. Her er det bare å spille med.
Jeg har lurt dem alle og de har fått den personligheten de har søkt etter – alt fra selvutslettende ydmyk tøffel til arrogant jævel. Les Goffmans «The Presentation of Self in Everyday Life». Denne sosiologiboken kan være «make or break» for enhver lysende karriere.

Bli et tannhjul
I motsetning til de som signaliserer at de har kloden som tumleplass, har vi de navlebeskuende og selvsentrerte hvor det meste av annonsen er dekket med bilde av eget bygg. Symbolikken er enkel. Mennesker kommer og går, institusjonen består. Ta rollen som tannhjul og forvent kun et vikariat. Så er det de som ikke er i avisen – bemanning og konsulentselskapene. De har forlatt cellulosescenen til fordel for nettet. Du finner dem på finn.no. Post din CV til deres @ og bli med i den nye hær av leilendinger på en guidet odyssé gjennom arbeidslivet som fjetret turist. Skulle du underveis finne drømmearbeidsgiveren, så er det bare å gjøre seg uunnværlig.

Fant ikke drømmejobben
Drømmejobben min? Fant den nok ikke denne lørdagen heller. Jeg tar opp telefonen og surfer på finn.no - «fysikk». Jeg er jo fysiker. «God fysikk, da tunge løft kan forekomme». Nå ser jeg at min kone forlater sine drømmer. Jeg tusler ned og lager frokost. Tankene mine skal de få, men kroppen er til fritidsbruk.

En nekrolog

Inside Telecom 14/1 2011

23.06.10 kl. 10:30 ble Norge rammet av et jordskjelv. 7.4 på Richters skala og med episenter på Kokstad utenfor Bergen. Årets telenyhet dundret inn i min jobbpostkasse på Nera. Å kalle det årets nyhet er en mild underdrivelse. Det er nok det frykteligste som har skjedd i vår lille andedam på denne siden av millenniet. Et halvt år senere er jeg fremdeles preget av hendelsen, men er tydeligvis alene om å forstå omfanget av det som skjedde. Titt og ofte har jeg googlet ulykken, men det har vært tyst som i graven.

Per Thorvaldsen

En alvorsprat
Rett etter skjelvet ringte telefonen. Det var fra øverste etasje. ”Jeg vil at du skal bli vår nye inkubator for innovasjon. Du får full frihet. Sørg for at for at kreativitet og ideer yngler i hele organisasjonen og at vi på den måten kan sikre Nera Networks fremtid og suksess”. Jeg hørte hva som ble sagt, men oppfattet ikke budskapet før etter to runders vandring på parkeringsplassen.

Midt i blinken
To skjelv senere, sitter jeg på mitt kontor og lurer på hva som har skjedd. Hva skal jeg bruke friheten til? Kjøpe slips? Nei, det vil nok kvele ett hvert tiltak. Da heller svart pologenser og MAC. Her gjelder det å være åpen for nye impulser utenfra. La meg starte med å lese dagens post. Jeg river av papiret på årsaken til jordskjelv #1. Telektronikk. Telenors fantastiske og rikholdige publikasjon for forskning og innovasjon. Temaet er ”Mobile Broadband”. Midt i blinken. Dette er fremtiden. Frigjort fra arbeidslivets lenker bestående av rutine og trivialiteter, er det bare å komme seg hjem, finne sofaen og lese fra perm til perm. Jeg skummer. 197 sider fylt med LTE, WiMax, kognitive radioer, femtoceller og E-band. Å lese Telektronikk er for oss utstyrsprodusenter og leverandører som å sitte i operatørens tenketank.

Final Issue
Jeg legger fra meg herligheten, og observerer århundrets telenyhet øverst i venstre hjørne av tidskriftet. ”Final Issue”. Telektronikk er historie. Ute av tiden. Har innovasjon gått av moten i Telenor eller ønsker de å holde kortene tettere inn til brystet? Etter 106 år med sammenhengende publisering av forskningsresultater er det slutt. Jeg føler savnet allerede. Telektronikk har for meg vært en kilde til kunnskap og beviset på at selv lille Norge kan ligge i forskningsfronten. Telenors formidable resultater de senere år har vært tuftet på den F&U-aktiviteten som Telektronikk forbilledlig har synliggjort. Med en viss misunnelse har vi studert Telektronikk nummer for nummer og tenkt at i den bedriften må forskerne ha det bra.

Livslang læring
Er et liv uten Telektronikk mulig? Absolutt, innovasjonsimpulser kan vi få alle steder fra, men kvaliteten og det varierte utvalget i Telektronikk overgikk det meste. Telektronikk var en publikasjon et sted mellom tunge fagtidskrifter og overfladiske skrytebrosjyrer. Siden 1984 har jeg lest og abonnert på tidskriftet med unntak av noen år på nittitallet da Televerket skulle bli butikk og begynte å ta penger for stasen. Telektronikk har gitt mange gode lesetunder og noen av utgavene har nærmest vært lærebøker i de temaene som ble tatt opp. Telektronikk 4 92 Satelitte Communications ga meg et kræsj kurs jeg enda ikke har glemt. Da Nera Networks skulle satse på bredbånd rundt årtusenskiftet, velsignet Telektronikk oss med 2/3 99 Broadband Access Networks og senere da jeg fikk en interesse for nettverk dukket Telektronikk 1 08 Network Analysis i posten. Som ingeniør med sansen for de nederste lagene i protokollen, har jeg jeg med et visst vemod sett at hovedfokus i Telektronikk de senere år har gått fra bits&bytes til tjenester, marked, verdikjeder og kakediagrammer, men jeg har hatt godt av å lese temaer med en slik vinkling også.

Siste korsvei
Nå ved siste korsvei har redaktør Per Hjalmar Lehne sendt meg en hel kasse med ”Final Issue”. De deles ut gratis til mine studenter i Trådløs Teknologi ved Høgskolen i Bergen for å vise hva fremtiden bringer og hva som vil kreves av dem. Skulle jeg være så heldig å få meg en tur til Oslo i løpet av våren, blir det pilgrimsferd til Kjelsås. På Telemuseet skal det etter sigende foreligge en komplett samling av Telektronikk fra dens spede barndom til plutselige død. Der skal jeg med andakt bla meg gjennom de første åtti årene før Telektronikk kom inn i mitt liv. Kanskje det finnes en ide eller to der som det kan profitteres på i fremtiden.

Requiescat In Pace
Da Telektronikks bortgang har foregått i all stillhet, vil jeg på vegne av lesere takke Telenor, redaktør Lehne og forskerne ved Telenor for høytidstundene vi har hatt. Send oss gjerne mer stoff (min epostadresse er pt@nera.no). La oss håpe at det faktum at Telektronikks endelikt har gått under telepressens radar ikke er et symptom på manglende interesse for innovasjon i Norge innenfor telekommunikasjon. Nera Networks kan med glede meddele at vi her i vest opplever en ny vår etter et rekordsalg av 30.000 radiolinjer i fjor. Vår nye gigabits fiber i luften er et faktum og på tenkeloftet hvor kreativitet og ideer yngler er en allerede i god gang med å fabulere ut nye og revolusjonerende produkter og tjenester for morgendagens brukere.