Hundrevis av svettende barnearbeidere er stuet sammen i en stålhall på Bønes. Det er ByLAN 2010. Tankene mine går til sweatshops og mitt første møte med elektronikkindustrien for over tyve år siden. I den industrien satt kvinner krumbøyd over kretskort hvor komponenter ble plassert i et rasende tempo. Som en tidstudiemann, vandrer jeg hvileløst mellom radene av frenetisk arbeidende smårollinger. I sin iver enser de meg ikke. De er i en annen verden. Blikkene deres er limt til skjermer fylt avatarer, troll og andre uhumskheter. De er den nye gamingklassen hvor arbeidet er blitt en lek.
Per Thorvaldsen ingeniør og fjetret observatør
Betaler for å bli ansatt
Ifølge Fortune 500 er den amerikanske kjeden Wal-Mart med sine 2.1 millioner ansatte verdens største bedrift. De tar selvfølgelig fullstendig feil. World of Warcraft (WoW), verdens ledende online spill, med sine 12 millioner arbeidere (spillere) og 4000 funksjonærer (programmerere) er allerede seks ganger så stor og vokser eksponentielt. Riktignok har funksjonærene funnet sin plass på solsiden i USA, men selskapets 12 millioner arbeidere er spredd over hele verden og gjør WoW til det eneste virkelige multinasjonale globale selskapet i historien. Du skal ikke se bort ifra at du har et distriktskontor i et av barnerommene.
Mange multinasjonale selskap blir beskyldt for å utnytte sine arbeidere og kunder. Uttrykk som McJob og behovet for Corporate Governance styrker inntrykket. WoW har unngått dette problemet med sin forretningsplan hvor kundene er omgjort til arbeidere. Dermed trenger de ikke å lønne sine arbeidere. Faktisk må en betale for å bli ansatt – få konto og passord. Når en først er kommet i gang må en betale månedlig avgift for å få fornyet stemplingskortet. Innimellom utvides arbeidsområdene i WoW – «The Burning Crusade» (2007), «Wrath of the Lich King» (2008) – og da må det betales for å bli tildelt nye oppgaver.
Små krav fra arbeiderne
I motsetning til i ordinær kapitalisme, sørger WoW-arbeiderne selv for produksjonsmidlene i form av hjemmekontor, raske PC-er, grafikkort og bredbåndslinjer. Gamingklassens eneste krav er liten forsinkelse i nettet og høy oppdateringsrate på skjermen.
HARTARBEIDENDE: Å spille WoW i et ByLAN-miljø vil absolutt forberede den yngre garde til det nye arbeidslivet hvor en sitter som sild i tønne foran skjermer iført headset og utfører sin daglige dont ved å besvare de underligste spørsmål
Salige Marx hevdet at kapitalismens dynamikk ville sørge for at arbeidere endte opp på eksistensminimum. WoWs betalende arbeidere havner heldigvis ikke i det uføret, da andre (les foreldre) sørger for lyse og trivelige lokaler samt mat. WoW har heller ingen sosiale utgifter i forbindelse med sine arbeidere, betaler ingen skatt eller arbeidsgiveravgift, plages ikke av fagforeninger eller arbeidsmiljølover.
Spillerne er WoWs kapital
Finansminister Sigbjørn Johnsens forslag om e-moms kan sees på som et forsøk på å ta tilbake litt av det skattemessig tapte, men hvor er det blitt av Aps omsorg for arbeiderne? WoW har vunnet det ultimate «race to the bottom».
WoWs kapital er spillerne. Det er de som skaper liv i den virtuelle virkeligheten. Jo flere de blir, jo større blir verdiene som produseres. I WoW trenger ikke arbeiderne noen utdannelse. WoW er enkelt og karakterbyggende og i samspill med andre kan en «coaches» og kompetansebygges til ulike yrker og til de høyeste nivåer.
Sykefravær er fremmedord
For WoWs arbeidere går arbeid og fritid opp i en høyere enhet. Gamingklassen kan med rette kalles den nye fritidsklassen da deres arbeid tilsynelatende er uten nytteverdi. Deres arbeidskraft blir utnyttet på det groveste. Jo mer de engasjerer seg jo mer får de å gjøre. De deltar i laug og jobber i tverrfaglige team og utfører oppdrag på grensen av yteevnen.
De selvdrevne og initiativrike spillerne krever ingen overtidsbetaling, har høy arbeidsmoral og gruppepress fører til en enorm disiplin hvor sykefravær og karensdager er fremmedord. Noen ender sågar som workaholics. For å holde ut i denne oppjagede tilværelsen kreves det høyt inntak av stimuli som Battery, Red Bull og potetgull.
I disse tider med Nobels fredspris er det paradoksalt nok kun Kina som tenker på WoW-arbeidernes ve og vel, ved å kreve skinn på skjeletter og graver til lik som er strødd rundt omkring. Disse modifikasjonene har Kina foreskrevet for å fremelske et sunt og harmonisk online arbeidsmiljø.
Veksler inn virtuelle goder
Blant økonomer finnes det en rekke tilhengere av såkalte sweatshops. Paul Krugman (Nobelpris-vinner i økonomi 2008) mener de gir en kortsiktig gevinst for arbeideren og en langsiktig gevinst for landet som tillater slikt arbeid. Det er en vei ut av fattigdom og arbeidsløshet. I WoW finnes det allerede omsetning av virtuelle spillgoder som gull og identiteter til reell kapital. Dessverre er omsetningsverdien av disse godene foreløpig for lave til å leve av i et høykostland som Norge.
Ved å investere all sin tid på WoW-fabrikken blir man ikke rik, men heller ikke arbeidsløs. Når det gjelder Norge kan vi vel neppe påberope oss materiell fattigdom, men å spille WoW i et ByLAN-miljø vil absolutt forberede den yngre garde til det nye arbeidslivet hvor en sitter som sild i tønne foran skjermer iført headset og utfører sin daglige dont ved å besvare de underligste spørsmål.
Arbeid fra vugge til grav
Når er det «Game over»? I motsetning til det ordinære arbeidslivet hvor omstrukturering eller AFP kan ødelegge en lysende karriere, tar den frivillige trelldom i WoW aldri slutt. I WoW er hverken ansiennitet eller erfaring en hemsko, så lenge en bare fortsetter å betale for stemplingskortet. I den virtuelle verden hvor det er utbrudd av både pest og plager, trengs både prester og gamle vismenn, så tanken om pensjonering er meningsløs. I WoW kan en utføre ulikt Sisyfos-arbeid fra vugge til grav, og siden man tross alt er et laugsmedlem er det naturlig at konto og passord følger slekten inn i fremtiden.
Hvordan går så butikken? Activision Blizzard som eier Blizzard Entertainment som igjen lager WoW, har ikke en omsetning som gjør dem verdig en plass på Fortune 500 sin liste. Dersom en deler omsetningen på de 12 millioner ansatte, blir ikke det rare greiene pr. hode heller. Men med tanke på at det faktisk er eierne og funksjonærene som stikker av med hele potten, så skal en ikke se bort i fra at det på USAs vestkyst er noen som smiler hele veien til banken.
Julen er sikret
For de fleste WoW-arbeiderne går dagene i den virtuelle verden i ett, men Blizzard Entertainment har for å bryte monotonien lagt inn sesongeffekter som halloween, jul, påske og sommer for å minne arbeiderne om livet der ute.
For å skape en ekstra høytidsstund på den verdensomspennende fabrikken i år, kommer det en ny utvidelse den 7 desember kalt «Cataclysm». Med den dommedagen i sikte vil nok julen være reddet for 12 millioner WoW-arbeidere og årets overskudd sikret for Activision Blizzard.