Norske verdier – fra empiri til teori

Rett på nett - høsten 2009

”Se her Thorstein. Bergens Tidende skal ha kronikk-konkurranse. Norske verdier. Det må vel være noe for deg som er sosiolog og har skrevet en hel bok om emnet?” Han triver avisen ut av hendene mine, leser og utbryter: ”Jeg er dessverre for gammel og drives nok mer av heder og ære enn av penger. Kanskje du bare skulle resirkulere din ti år gamle kronikk om min bok istedenfor.” Jeg ler. ”Jeg var for gammel allerede da. Nei, la oss heller se hva ungdommen kommer opp med. Kanskje våre ideer om og analyser av de Norske verdier er fullstendig passé.”

Per Thorvaldsen
Ingeniør

And the winner is
Studenten Chro Borhan. Hennes kronikk handler om hvordan hun som barn av innvandrere har omfavnet de Norske verdier. Faktisk i så stor grad at hun ikke klarer å reintegreres i samfunnet hennes foreldre kom i fra. Jeg gir avisen til Thorstein som selv er barn av utvandrere og som treffende har beskrevet overklasseverdiene i samfunnet han kom til. Han leser. ”Hmm, interessant og bra. Dette er jo klassisk klassereise. Fra analfabetisme til universitestudier i løpet av to generasjoner. En slags komprimert versjon av den samme reisen de norske nordmennene fra Norge har brukt 150 år på. Jeg antar at heller ikke de har noe ønske om å vende tilbake til samfunnsordningen fra dengang. Jeg håper BT trykker noen av de 130 andre innsendte bidragene slik at vi blir eksponert for flere verdier. Kanskje må jeg skrive boken min om etter dette? ”

Ut over sommeren kom noen av bidragene som ikke nådde helt til topps. Thorstein og jeg ble dessverre ikke så mye klokere av disse. Kanskje det var formen som forvirret oss? Heldigvis fulgte avisen opp med en artikkelserie som skulle belyse de Norske verdier. I bredt anlagte reportasjer, som nok gir journalistene heder og ære på de neste Nordiske Mediedagene, har vi fått servert verdiene på gullfat.

Sommartidar hej, hej – artikkel 23 juli
Svenske jenter gjør hotell-jobbene norske jenter ikke vil ha. Jeg blar litt i Thorsteins bok og leser om overklassens normdannende fritagelse fra produktivt arbeid. Ingen med sine sanser i behold vil assosieres med arbeid – og særlig ikke det trellaktige – da det tolkes som svakhet.

Velger trygd fremfor jobb "på gulvet"– artikkel 24 juli
"I Norge faller en stor gruppe utenfor fordi arbeidet deres ikke respekteres, mener forskere. Flere vil heller gå på trygd enn å ta «innvandrerjobber».” Ren repetisjon fra dagen før. Fritidsklassens idealer er nå omfavnet av alle i Norge.

Rå drømmer som falt i fisk – artikkel 30 juli
”Dan Tran ønsker å bli rik, men norsk byråkrati tar fra han muligheten.” Med helter som Hagen, Røkke og Sharif er det naturlig for oss alle å ønske rikdom. Rikdom er i seg selv blitt en Norsk verdi og skulle en mot formodning ikke oppnå målet om rikdom kan en ihvertfall adoptere de rikes verdier.

Da verden kom til Vik – 6 august
I finansverden er det kun et motto som gjelder – å få noe for ingenting. Det prøvde Terra kommunen Vik med magert men symbolsk utbytte: Pengekulturen har nå fått fotfeste også i det trauste bygde-Norge.

Herskap og tjener i Det norske hus – 13 august
”For 100 år siden jobbet det over 100 personer på herskapelige Sælid Gård. I dag bruker Astrid Hermansens familie all sin fritid på å vedlikeholde arven alene.” Har likhetsidealet gått for langt når gamle penger blir deklassert på Hedemarken? Herskapet på Hedemarken burde selvfølgelig ha brukt Thorsteins innsikt i at arvet rikdom er bedre enn ny. Kanskje skulle de ha kapret Hagen før Mille tok ham?

Bruker 100.000 mer enn de tjener – 16 august
”Husholdninger med lav inntekt har et forbruk som er betydelig høyere enn lønnen.” Thorstein viet et kapittel i boken sin til iøyenfallende forbruk som overklasseverdi. Med sløsaktig forbruk av varer og tjenester demonstrerer de rike sin overlegenhet. I Norge ønsker vi nå alle å være rike og deltar i forbruksfesten faktisk med mer enn vi tjener.

Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme – 27 august
”Uføretrygdede Oddny veide 107 kilo og gikk aldri på tur. Nå reiser 55-åringen på basecamp og bestiger de høyeste tinder. Den nye klassereisen går fra usunn til sunn, ikke fra fattig til rik.” Igjen har Thorstein – en av velferdstatens ideologer – en annen tolkning. Norge er nå så rikt at alle kan demonstrere sin sunne iøyefallende fritid. Å drive med sport er en klassisk ikke-produktiv overklassesyssel som nå er blitt allemannseie. Helsestudioer er overfylt med kropper som må slites ut i mangel på arbeid og i Birkebeinerrennet får eliten utløp for sine konkurranseinstinkter.

Fritid viktigere enn karriereklatring – 8 september
Selv ikke studentene ønsker å nedverdige seg til arbeid. Livslang læring sløses iøyenfallende bort i fritid. Studentene tar ihvertfall ikke harde tekniske og naturvitenskapelige fag hvor faren for å få jobb og dermed bli slave er overhengende.

Sammen er vi mindre alene – 12 september
”Sjenerøse trygdeordninger gjør at amerikanerne kaller oss en barnepikestat.” Siste artikkel ut tar oss med på en klasseløs reise på Danskebåten med pensjonister som øyensynlig har det for godt. Trygden gjør det mulig for dem å leve et ubekymret liv i sus og dus med full pott i livets lotteri.

For Thorstein og jeg har sommeren vært en sann svir. Takk til Bergens Tidende som med sin konkurranse og artikkelserie har fått oss til å nikke gjenkjennende og bedrevitende i et halvt års tid. Hva er så den ultimate norske verdien? Den snubler sportsjournalist og fritidsentusiast Knut Langeland over i sin artikkel ”Det inkluderande friluftslivet” den 21 juli. Han har lest Norsk institutt for naturforsknings studie om turvaner. Innvandrere og nordmenn flest surrer rundt i designede utområder – gjerne med Ikea som mål. Han selv derimot lever ut myten om det uproduktive norske friluftslivet på ”kvilelaus vandring over topp og tind”. En type iøyenfallende fritid som han med jevne mellomrom gleder oss lesere med i både ord og bilder. Jeg snur meg mot Thorstein og roper ”Se hva jeg fant!”

Min kone som har dormet i solen her langt inne på Hardangervidden, snur seg og kjefter. ”Når skal du bli kvitt Thorstein – denne Skyberten din? Han levde for hundre år siden og den boken hans har gått deg til hodet.” Hun har rett. Ikke alt kan tolkes Veblensk men mye kan. De som syntes at konklusjonen på BTs artikkelserie om de Norske verdier glimret med sitt fravær, kan finne fasiten i Bergen Hovedbibliotek. Bare ta med lånekortet, gå til informasjonskranken og be om Thorstein B Veblens Den arbeidsfrie klasse fra 1899. Bak disken vil vennligheten selv hente boken til deg fra magasinet. Finn deg så en god stol samt dyre komfortable fritidsklær og du er klar til å humre deg gjennom den definitive analysen av dagens Norge utført for over hundre år siden.