Hvordan bygge en E-nasjon

Teleavisen oktober 2003

Det er dette som gir livet mening. Det er tidlig morgen og jeg er på vei oppover i krattskogen mot Åseåsen for å legge siste hånd på verket. NordlysNett på Andøya har som mål å gi alle i kommunen et bredbåndstilbud og har hyret inn Nera for å planlegge nettet. Vel oppe gjør jeg det jeg er betalt for – bestemmer posisjon til mast, vurderer mastekvalitet og innplasseringsmuligheter for nytt utstyr. Etter det er gjort finner jeg fram kikkerten og forsikrer meg om at jeg ser masten på Saura og skolen i Risøyhamn som skal være en del av stamnettet. I det fjerne skimtes Sortland så her kan en få til interkommunalt samband også. Så kan jeg sette meg ned i lyngen og kose meg. Ingenting er så vakkert som utsikt med høy puls. I nord ser jeg Dverberg, rett nedenfor Åse med skole og telefonsentral og i sør legger Hurtigruta til kai i Risøyhamn. Og alle jeg kan se fra her vil få trådløst bredbånd. Til og med barndomshjemmet til SPs Enoksen vil få dekning. Det er bare å flytte hjem igjen Odd Roger. Drømmen din om den digitale allemannsretten er et faktum. Jeg legger meg bakover, titter opp på den blå himmelen og nyter det kalde været. Telefonen ringer. Jeg tar opp den lille gule. Det er Geir fra Hitra. Kan jeg hjelpe til med planlegging av Frøya? Selvfølgelig og med største glede. På vei ned krysser jeg av kommune nummer 71. Nå er det kun 369 igjen, men det må handles raskt slik at jeg kommer der før Erna Solberg.

Per Thorvaldsen

Et eventyr
Det var en gang en Nærings- og Handelsminister som levde i et lite og vakkert land i utkanten av Europa. Hun hadde et dypfølt ønske om å gjøre noe for landets innbyggere. Motivert av EUs eEurope lanserte hun eNorge planen og utropte seg selv til eMinister. Hennes visjon var klar og ble kringkastet effektivt i all slags media ”En utålmodig eMinister lover at alle nordmenn skal få bredbånd innen 2002”.

Nå ved utgangen av 2003, ser en at det fremdeles er litt som gjenstår for å oppfylle Grete Knutsens drømmesyn, men vi er på riktig vei. I byene har utrullingen av aDSL og annen kabelbasert teknologi begynt å skyte fart og i distriktene er det en rekke nye og gamle teleoperatører som satser på trådløs bredbåndsaksess. Det gjøres enten ved å mate bortgjemte telesentraler med radiolinje eller ved å tilby bredbånd direkte til kunde via radio. Norge med sine fjorder, høye fjell og spredte bebyggelse er som skapt for trådløse løsninger.

Oppskriften
Da Nera startet å se på bredbåndsmarkedet i 2000, observerte vi to ting. Norge er velsignet med et godt utbygd fiber stamnett som når de fleste store byene, mens den resterende infrastrukturen enten mangler eller har for dårlig kapasitet.

For å få megabitene ut av fiberen og levere de til folk, næring og det offentlige bruker Nera følgende enkle oppskrift:

· Finn en fiber - gjerne to. Redundans på fiberaksess er å foretrekke
· Lag et lokalt radiolinje stamnett
· La stamnett gå slik at radiolinjens relepunkter kan brukes som basestasjoner for punkt- til multipunkt i 3.5 GHz eller bruk stamnettet til å mate telefonsentraler slik at bredbånd kan tilbys via eksisterende kobber

Andøya – et stykke bredbåndsnorge
På Andøya har de vært så heldige at fiberen til Svalbard fra Harstad tar en sving innom i Breivika. Det gjør det mulig for dem å knytte seg til resten av bredbåndsnorge. Andøy er en relativt liten kommune med 5.500 innbyggere hvorav 3.000 holder til på Andenes. Resten bor spredt over 659 kvadratkilometer. Kundegrunnlaget for NordlysNett er kommunen med sine skoler, institusjoner og administrasjon, næringslivet som er tuftet på fiske, forvar og romforskning. Planlegging av et hvert bredbåndsnett starter som regel med en lengre hyggelig samtale med næringsjefen i kommunen. På den måten skaffer en seg innsikt i kommunens behov, oversikt over næringslivet og en ide om hvor folk bor og hvor en eventuell vekst vil komme. Med denne kunnskapen i bagasjen, brukes så den eksisterende infrastruktur – master, telefonsentraler – på best mulig måte for å dekke flest mulig kosteffektivt.

Frihet til å velge
Etter nitidige studier på kartet hvor en rekke ulike alternativer blir vurdert, kommer den hyggelige delen av jobben, nemlig befaringen. Møte med virkeligheten gir ofte aha-opplevelser som kan kullkaste noen planer samt føde nye ideer. For en som lider av nutsyke er dette nærmest å betrakte som betalt friluftsliv. Sammen med kunden – i dette tilfellet prosjektleder Terje Lundemo fra Andøy Rakettskytefelt – besøker en fjelltopper med master, skoler, telefonsentraler, boligfelt og næringsbygg på jakt etter den optimale løsning. I bilen fra sted til sted går bredbåndspraten. Her er det full kundefokus og relasjonsbygging. Etter hundre mil, tretten telefonsentraler, syv skoler og diverse fjelltopper samles vi til slutt i Andøy Energis lokaler for å utkrystallisere gangbare alternativer. Det første alternativet er å mate de tretten telefonsentralene ved hjelp av radiolinje. I den enkelte telefonsentral settes det så inn en DSLAM som gir de som bor i en radius av cirka fem kilometer fra sentralen et bredbåndstilbud. Det andre alternativet er å lage et radiolinjenett som mater basestasjoner som gir kundene trådløs bredbåndsaksess. Hvilket alternativ som er best i en gitt kommune er bestemt av antallet sentraler og kommunens topografi og demografi. For Andøyas vedkommende er ren radioaksess å foretrekke. Det gir mulighet for et redundant radiolinjenett med vesentlig færre hopp enn DSLAM-løsningen og bedre dekning av befolkningen.

Distriktsutbygging
Det føles rart, men riktig, å være ansatt i et telekommunikasjonsselskap med 95% eksportandel og samtidig være med å få fart på Bygdenorge. Mandatet fra ledelsen var klart “Dere skal sørge for at eksportandelen vår blir mindre”. Nå noen år senere ser vi resultatene av arbeidet. Over sytti kommuner har bredbåndsløsninger fra Nera. Vi har bygget interkommunale nettverk fra Vadsø i nord til Bø i sør. Desentralisering har vært et hett politisk tema i Norge de siste tiår. Politikere har brukt mye energi og virkemidler for å hindre fraflytting fra Utkantnorge, men det har vist seg å være vanskelig på grunn av mangel på muligheter, arbeid og infrastruktur. Nå med trådløst bredbånd har styresmaktene endelig fått et redskap som kan brukes til igjen å skape vekst og blomstring i distriktene. Med trådløst bredbånd kan småkommuner samarbeide, jobber kan flyttes til distriktene og folk kan igjen bosette seg på steder hvor de har tilhørighet og mulighet for øke livskvaliteten.