onsdag 26. august 2009

PCen er død! Lenge leve nettet!

Teleavisen September 2008

Når startet helvete? Jeg kan faktisk tidfeste det. 23 august 2007. I et anfall av utopisk egalitærisme kjøpte jeg PC til min mors 75 års dag. Nå skulle hun på nett enten hun ville eller ikke. Med null brukererfaring, PC med gigabyteram og Vista operativsystem kunne ikke noe gå galt – trodde jeg.

Per Thorvaldsen
Ingeniør og PC massør

Fornøyd med meg selv og min gode gjerning, krøp jeg opp i lesestolen med Marx og Kapitalen. Jeg var akkurat kommet til kapitlet som beskriver kapital som gammelt arbeid og mitt arbeid som friskt og nytt og derfor meget mer verdifullt da telefonen ringte. Det var min mor. Utover høsten ble det ikke mye fred å få. Istedenfor stille lesestunder ble det Pers PC-support. Alt som kan gå galt går galt. Hvorfor må en kjøpe et fullstendig ustabilt system med en professor i kne for å kunne surfe på internett. Er det ikke mulig å få noe enkelt som alle kan bruke og som kommer på når en skrur på knappen?

Svaret kom uken etter. Knut Øvsthus, professor ved Høgskolen i Bergen, hadde lagt The Big Switch – rewiring the world, from Edison to Google - av Nicholas Carr i posthyllen min. Han vet jo jeg er glad i å lese og at jeg av og til kan trenge et avbrekk fra klassikerene. Nicholas Carr har med sine artikler og bøker klart å erte på seg hele IT industrien. I sin siste bok sammenligner han utbyggingen av internettet med hvordan strømnettet ble lagt for hundre år siden.

Både strømnettet og internettet er sivilisasjonsbærere. Uten et velfungerende strømnett hadde vi ikke kunnet leve våre moderne liv som vi tar for gitt. Strømnettet kom som et svar på industriens krav til å skille kraftkilde fra der hvor en fysisk brukte kraften. Tyssedal modellen fungerte ikke i det lange løp. På den måten kunne stor og små-industri etableres overalt hvor strømnettet var tilgjengelig og produktiviteten økte radikalt. Masseproduksjon alà Fords samlebånd ble ikke mulig før bruken av strøm ble frigjort fra kildens plassering via strømnettet. I tillegg kunne strømmen brukes til så mye mer. Lys og varme til befolkning samt stadig mer kompliserte maskiner som har gjort hverdagen lettere for alle. Ja, selv PCen som er for komplisert for oss er muliggjort av strømnettet. Massekulturen og forbrukssamfunnet er et direkte resultat av tilgang på strøm overalt.

Den teknologiske revolusjon som den distribuerte strøm førte med seg, resulterte i et økt behov for en informasjonsbehandling som sto i stil. Det startet med hullkort via elektromekaniske regnemaskiner til store offentlige og privateide sentraler fylt med datamaskiner. På åttitallet demokratiserte Bill Gates informasjonsbehandling ved å gi PCer til alle. Problemet var bare at vi ikke trengte det. Før internettets inntog brukte de fleste PCen til å holde oversikt over innholdet i fryseboksen og ikke stort mer. Med internett ble det mulig å knytte sammen våre små maskiner med større ute i nettet og plutselig ble PCen verdifull som personlig informasjonsbehandler. Det fascinerende er at der hvor strømmen samlet oss til en massekultur – vi så alle NRK – vil nettet fragmentere kulturen fullstendig. Jeg surfer derfor er jeg. Og jeg surfer bare på det som allerede interesserer meg. Faren for å bli enda mer nærsynt er overhengende.

Og nettet brukes mer og mer. Jeg har fått egen google konto, egen blogg med anekdoter, telefonerer med Skype, ser på TV med Joost – det er bare et tidsspørsmål før vi får penger for å se på TV – og stadig flere oppgaver kjøres på maskiner som er ute i nettet et sted. Hva skal jeg så med PCen? Skal jeg være helt ærlig så trenger jeg den ikke lenger. Det som trengs er en dum terminal hjemme, en fet bredbåndslinje og tilgang til datakraftverk på nettet. Hovedforskjellen mellom strømnettet og internettet er at dum strøm styrer intelligente maskiner mens internettet gjør det mulig å levere intelligens over nettet.

Hva så med næringslivet? Vel, IT-avdelingen vil selvfølgelig dø. Ingen bedriftseier med sans for overskudd vil tillate sløsing av penger og ressurser på noe som kan leies for en billig penge over nettet. Også IKT bransjen må omstille seg til en verden fylt av tynne klienter solgt uten marginer med null servicebehov og applikasjoner utviklet helt andre steder enn i Norge. Nettet snur opp ned på all produktivitetstankegang. Når to svensker kan lage Skype som snart er på størrelsen med hele verdens faste telefonnett, betyr det at mange arbeidsplasser vil forsvinne. I tillegg har nettet vist at det finnes et fascinerende antall gratisjobbere der ute som kun ønsker å høste heder og ære. Det kan meget godt tenkes at nettet vil øke klasseforskjellene da middelklassejobbene eroderer og kun noen få sitter igjen med profitten av det mange har bidratt med.

Norge har riktignok en unik mulighet til å være med på dette nye informasjonsracet. En velutdannet befolkning, god tilgang til kosteffektiv strøm og brede bredbåndslinjer. Hvorfor ikke lage datakraftverk der hvor vi tidligere hadde kraftkrevende industri. Fra kraftsosialisme til IT-industri. I Ålvik kunne vi f.eks. ta de gamle bygningen i bruk, fylle de med svitsjer og servere, hente strøm fra fossen og sørge for at data og databehandling ble distribuert til hele verden via bredbånd.

Kanskje burde staten ta et ansvar. Et eget statlig datakraftverk slik at Grande Røys endelig kunne få opp Min side og Norge.no. I virtualiserings ånd kunne så staten leie ut overskudds-datakraft til andre småstater verden rundt. Snakk om u-hjelp og demokratiseringsstøtte.

For å få til denne nettrevolusjonen må det bygges bredere linjer. Mest mulig fiber til alle. Der hvor det ikke er kosteffektivt, må det bygges høykapasitets radio. Hva så med de 3 milliarder andre som aldri vil komme i nærheten av hverken strømnett eller fiber. De må få tilgang til nettet via mobilt bredbånd. Det mobile bredbåndet vil også være vederkvegende for oss med fiber da det gir tilgang til nettet hvorsomhelst nårsomhelst.

Hva så med privatlivet? Google leser eposten min for å finne ut hvilke produkter jeg kunne tenke meg å kjøpe. Amazon foreslår bøker jeg burde lese basert på de jeg tidligere allerede har kjøpt. Hvor blir det av anonymiteten når alt foregår via nettet? Med datamining kan små fliker av informasjon settes sammen til et bredere bilde av meg. I mitt tilfelle vil det nok bli pinlig da de fleste søk på google for mitt vedkommende er ”Per Thorvaldsen”. Med mer bruk av nettet vil nok også sikkehetsløsningene bli bedre. Alle bruker nå nettbank uten større bekymring og ved å legge flere datakraftverk lokalt kunne Norge fått bedre kontroll med sin egen livsviktige datastrøm. Carr avslutter sin bok med bekymringer vedrørende USAs tapte internett hegemoni, kampen mot terrorisme og esoteriske emner som å implantere Google i hjernen.

Ja, mor du skal få den første tynne klienten jeg finner. I mellomtiden kan du bruke iPhonen min som surfebrett. Selv har jeg funnet en ny bok. Etienne de La Boeties Om den frivillige trelldom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar