Kronikker

Bill. mrk: Drømmejobb

2011-07-17T02:33:00.000-07:00

Bergens Tidende 16/6 2011

«Du drømmer du Baktusbror». Vel, han er ikke den eneste. Hver lørdag morgen med helgens uendelighet foran meg, dagdrømmer jeg meg igjennom avisene.

Per Thorvaldsen
Søkende ingeniør

Side opp og side ned med eksotiske reisemål, selvrealiserende friluftsliv, kulinariske opplevelser, standsmessige fremkomstmidler og interiører for et sterilt og verdig liv. Til og med jobben som jeg har hatt i et kvart århundre er det mulig å bli kvitt. I stillingsannonsene står fristelsene i kø. Gresset er grønnere på andre siden, og det er meg de er på jakt etter. Lørdagen står i eskapismens tegn. Noen gir drømmene sine en sjanse hos Norsk Tipping, andre får utløp for sin trefotssyke på båtmesse, mens resten av de utilfredse går på boligvisninger i håp om en ny og bedre tilværelse.

Har hatt hundrevis av jobber
Selv slipper jeg fantasiene løs i sengen. Det er aldri for sent å fylle livet med mening. I løpet av de siste 25 årene har jeg hatt flere hundre jobber. Rådmann i Bremanger, snekker, bilselger, PR-rådgiver i multinasjonale konsern, Marine Superintendent, journalist, ingeniør i oljeindustrien, fylkesansatt med base i Leikanger, direktør for det hele m.m. For å være helt ærlig, det finnes ikke den posisjon eller stilling i samfunnet som jeg ikke har innehatt. Jada, jeg har vært minister også, men den henvendelsen kom via telefon.

Dagdrømmer er lærerike
Hva har jeg så lært av disse dagdrømmene? Respekt for alle som påtar seg ansvar og oppgaver på grensen til yteevnen i arbeidslivet og selvinnsikt i egen utilstrekkelighet. Er det alt? Nei, i tillegg har jeg livslang læring i stillingsannonsenes fenomenologi og symbolikk. Som stamgjest og kunde i jobbseksjonen, vet jeg hva som selger. Hva en arbeidsgiver må gjøre for å få oppmerksomhet og finne den rette, og hva en arbeidssøkende må sky som pesten, er spørsmål jeg har rede svar på. Den kunnskapen kan jeg selge til høystbydende (har forresten ikke sett en jobbeskrivelse hvor slik kompetanse er etterspurt), men med visshet om at dagdrømmer sjelden gir avkastning, skal jeg heller raust dele mine observasjoner.

Rubrikkannonsene består
Først av alt. Arbeidslivet er i konstant endring og det gjenspeiles i de ledige jobbene. Forresten, det er ikke arbeid lenger. Det eneste som kan minne om det, er bildene av de reflekskjeledresskledde menn av begge kjønn gjerne dandert med hjelm på toppen. Disse symboliserer verdiene til selskap i kraft- og oljebransjen som utfører tøffe tak ute i/mot naturen. Digresjon til side, uten å dvele for mye ved fortiden så er det kun en annonsetype som har overlevd de siste 25 år. Som anakronismer åpner noen rubrikkannonser ballet under Ledig stilling. Kort, konsist og kosteffektivt beskrives arbeidsinnhold og det eneste som er nytt er kontaktpunktet – hotmail istedenfor telefonnummer.

Designen rår
Resten av innholdet i jobbseksjonen ser ut som det er produsert av en grafisk designer med for høyt inntak av kunstig stimuli. Bilder, farger, logoer, designelementer og fonter i alle fasonger skriker kakofonisk imot en i et fortvilet forsøk på å få oppmerksomhet. Størrelse teller. Jo større annonse, jo viktigere jobb. Helsider for direktører, halvsider for ingeniører i det private og små postkort for jobber i det offentlige i distriktene.

Kvinne med innvandrerbakgrunn
Postkort? Ja, det er det det er. Sendt fra individualistiske livsnytere med ski på bena eller kajakk i hendene og med smellvakker natur i bakgrunn. Ofte er kortene stemplet med tekst som Økonomimedarbeider fast 100 %, men heldigvis fullstendig fri for krav som arbeidsoppgaver og kvalifikasjoner. Med slike utsikter er det bare å hente bilen, fylle den opp på XXL og dukke opp neste mandag. Bolig skaffer de sikkert også. Det finnes selvfølgelig jobber i det offentlige også i mer sentrale strøk. Hva krever de av den moderne mann og hva lokker de med? At han skal være kvinne med innvandrerbakgrunn.

Reklame for firmaet
Helsidene er merkelige. Alle med litt innsikt i hvordan direktører rekrutteres, vet at det skjer på bakrommet. Jeg har selv sittet der. Noen snakker sammen. Ingen direktørspire med et snev av selvrespekt ville nedverdige seg til å skrive noe så simpelt som en søknad. Han/hun er en gave fra gudene og skal behandles der etter. Talentet taler for seg selv mens nettverket gjør resten av jobben. De store annonsene er nok kun ment som en reklameplakat for firmaet, selv om offentlig jakt etter leder kan tolkes som et svakhetstegn. Over en hel side får vi vite at selskapet går nye og spennende tider i møte med ny ledelse og strategi. For offentlige ansettelser er nok annonsen satt inn for å gi et skinn av demokratisk utvelgelse.

Gjøre en forskjell
Halvsidene er mer i min gate. «Merge you skills and go for more». Med globish prøver de å fortelle meg at jeg er unik og at jeg skal få gleden av å jobbe i et hektisk og dynamisk miljø. Her kan jeg gjøre en forskjell. Det er bilder av unge og lykkelige mennesker, gjerne med skjermer foran seg hvor smådeler fra oljeindustrien vises i 3D. Øverst er det en sørgerand som tilkjennegir at de er en del at et kjempekonsern.

Jeg har lurt dem alle
Alt dette er spill for galleriet. Annonsen er en teaterbillett. Her presenterer firmaet seg slik de ønsker å være. Er nederste del av annonsen dandert med logoen til en headhunter er det en klar oppfordring til dans. Her er det bare å spille med.
Jeg har lurt dem alle og de har fått den personligheten de har søkt etter – alt fra selvutslettende ydmyk tøffel til arrogant jævel. Les Goffmans «The Presentation of Self in Everyday Life». Denne sosiologiboken kan være «make or break» for enhver lysende karriere.

Bli et tannhjul
I motsetning til de som signaliserer at de har kloden som tumleplass, har vi de navlebeskuende og selvsentrerte hvor det meste av annonsen er dekket med bilde av eget bygg. Symbolikken er enkel. Mennesker kommer og går, institusjonen består. Ta rollen som tannhjul og forvent kun et vikariat. Så er det de som ikke er i avisen – bemanning og konsulentselskapene. De har forlatt cellulosescenen til fordel for nettet. Du finner dem på finn.no. Post din CV til deres @ og bli med i den nye hær av leilendinger på en guidet odyssé gjennom arbeidslivet som fjetret turist. Skulle du underveis finne drømmearbeidsgiveren, så er det bare å gjøre seg uunnværlig.

Fant ikke drømmejobben
Drømmejobben min? Fant den nok ikke denne lørdagen heller. Jeg tar opp telefonen og surfer på finn.no - «fysikk». Jeg er jo fysiker. «God fysikk, da tunge løft kan forekomme». Nå ser jeg at min kone forlater sine drømmer. Jeg tusler ned og lager frokost. Tankene mine skal de få, men kroppen er til fritidsbruk.

En nekrolog

2011-01-16T07:12:00.000-08:00

Inside Telecom 14/1 2011

23.06.10 kl. 10:30 ble Norge rammet av et jordskjelv. 7.4 på Richters skala og med episenter på Kokstad utenfor Bergen. Årets telenyhet dundret inn i min jobbpostkasse på Nera. Å kalle det årets nyhet er en mild underdrivelse. Det er nok det frykteligste som har skjedd i vår lille andedam på denne siden av millenniet. Et halvt år senere er jeg fremdeles preget av hendelsen, men er tydeligvis alene om å forstå omfanget av det som skjedde. Titt og ofte har jeg googlet ulykken, men det har vært tyst som i graven.

Per Thorvaldsen

En alvorsprat
Rett etter skjelvet ringte telefonen. Det var fra øverste etasje. ”Jeg vil at du skal bli vår nye inkubator for innovasjon. Du får full frihet. Sørg for at for at kreativitet og ideer yngler i hele organisasjonen og at vi på den måten kan sikre Nera Networks fremtid og suksess”. Jeg hørte hva som ble sagt, men oppfattet ikke budskapet før etter to runders vandring på parkeringsplassen.

Midt i blinken
To skjelv senere, sitter jeg på mitt kontor og lurer på hva som har skjedd. Hva skal jeg bruke friheten til? Kjøpe slips? Nei, det vil nok kvele ett hvert tiltak. Da heller svart pologenser og MAC. Her gjelder det å være åpen for nye impulser utenfra. La meg starte med å lese dagens post. Jeg river av papiret på årsaken til jordskjelv #1. Telektronikk. Telenors fantastiske og rikholdige publikasjon for forskning og innovasjon. Temaet er ”Mobile Broadband”. Midt i blinken. Dette er fremtiden. Frigjort fra arbeidslivets lenker bestående av rutine og trivialiteter, er det bare å komme seg hjem, finne sofaen og lese fra perm til perm. Jeg skummer. 197 sider fylt med LTE, WiMax, kognitive radioer, femtoceller og E-band. Å lese Telektronikk er for oss utstyrsprodusenter og leverandører som å sitte i operatørens tenketank.

Final Issue
Jeg legger fra meg herligheten, og observerer århundrets telenyhet øverst i venstre hjørne av tidskriftet. ”Final Issue”. Telektronikk er historie. Ute av tiden. Har innovasjon gått av moten i Telenor eller ønsker de å holde kortene tettere inn til brystet? Etter 106 år med sammenhengende publisering av forskningsresultater er det slutt. Jeg føler savnet allerede. Telektronikk har for meg vært en kilde til kunnskap og beviset på at selv lille Norge kan ligge i forskningsfronten. Telenors formidable resultater de senere år har vært tuftet på den F&U-aktiviteten som Telektronikk forbilledlig har synliggjort. Med en viss misunnelse har vi studert Telektronikk nummer for nummer og tenkt at i den bedriften må forskerne ha det bra.

Livslang læring
Er et liv uten Telektronikk mulig? Absolutt, innovasjonsimpulser kan vi få alle steder fra, men kvaliteten og det varierte utvalget i Telektronikk overgikk det meste. Telektronikk var en publikasjon et sted mellom tunge fagtidskrifter og overfladiske skrytebrosjyrer. Siden 1984 har jeg lest og abonnert på tidskriftet med unntak av noen år på nittitallet da Televerket skulle bli butikk og begynte å ta penger for stasen. Telektronikk har gitt mange gode lesetunder og noen av utgavene har nærmest vært lærebøker i de temaene som ble tatt opp. Telektronikk 4 92 Satelitte Communications ga meg et kræsj kurs jeg enda ikke har glemt. Da Nera Networks skulle satse på bredbånd rundt årtusenskiftet, velsignet Telektronikk oss med 2/3 99 Broadband Access Networks og senere da jeg fikk en interesse for nettverk dukket Telektronikk 1 08 Network Analysis i posten. Som ingeniør med sansen for de nederste lagene i protokollen, har jeg jeg med et visst vemod sett at hovedfokus i Telektronikk de senere år har gått fra bits&bytes til tjenester, marked, verdikjeder og kakediagrammer, men jeg har hatt godt av å lese temaer med en slik vinkling også.

Siste korsvei
Nå ved siste korsvei har redaktør Per Hjalmar Lehne sendt meg en hel kasse med ”Final Issue”. De deles ut gratis til mine studenter i Trådløs Teknologi ved Høgskolen i Bergen for å vise hva fremtiden bringer og hva som vil kreves av dem. Skulle jeg være så heldig å få meg en tur til Oslo i løpet av våren, blir det pilgrimsferd til Kjelsås. På Telemuseet skal det etter sigende foreligge en komplett samling av Telektronikk fra dens spede barndom til plutselige død. Der skal jeg med andakt bla meg gjennom de første åtti årene før Telektronikk kom inn i mitt liv. Kanskje det finnes en ide eller to der som det kan profitteres på i fremtiden.

Requiescat In Pace
Da Telektronikks bortgang har foregått i all stillhet, vil jeg på vegne av lesere takke Telenor, redaktør Lehne og forskerne ved Telenor for høytidstundene vi har hatt. Send oss gjerne mer stoff (min epostadresse er pt@nera.no). La oss håpe at det faktum at Telektronikks endelikt har gått under telepressens radar ikke er et symptom på manglende interesse for innovasjon i Norge innenfor telekommunikasjon. Nera Networks kan med glede meddele at vi her i vest opplever en ny vår etter et rekordsalg av 30.000 radiolinjer i fjor. Vår nye gigabits fiber i luften er et faktum og på tenkeloftet hvor kreativitet og ideer yngler er en allerede i god gang med å fabulere ut nye og revolusjonerende produkter og tjenester for morgendagens brukere.

World of Kidcraft

2010-12-22T07:31:00.000-08:00

Bergens Tidende 20/11 2010

Hundrevis av svettende barnearbeidere er stuet sammen i en stålhall på Bønes. Det er ByLAN 2010. Tankene mine går til sweatshops og mitt første møte med elektronikkindustrien for over tyve år siden. I den industrien satt kvinner krumbøyd over kretskort hvor komponenter ble plassert i et rasende tempo. Som en tidstudiemann, vandrer jeg hvileløst mellom radene av frenetisk arbeidende smårollinger. I sin iver enser de meg ikke. De er i en annen verden. Blikkene deres er limt til skjermer fylt avatarer, troll og andre uhumskheter. De er den nye gamingklassen hvor arbeidet er blitt en lek.

Per Thorvaldsen ingeniør og fjetret observatør

Betaler for å bli ansatt
Ifølge Fortune 500 er den amerikanske kjeden Wal-Mart med sine 2.1 millioner ansatte verdens største bedrift. De tar selvfølgelig fullstendig feil. World of Warcraft (WoW), verdens ledende online spill, med sine 12 millioner arbeidere (spillere) og 4000 funksjonærer (programmerere) er allerede seks ganger så stor og vokser eksponentielt. Riktignok har funksjonærene funnet sin plass på solsiden i USA, men selskapets 12 millioner arbeidere er spredd over hele verden og gjør WoW til det eneste virkelige multinasjonale globale selskapet i historien. Du skal ikke se bort ifra at du har et distriktskontor i et av barnerommene.

Mange multinasjonale selskap blir beskyldt for å utnytte sine arbeidere og kunder. Uttrykk som McJob og behovet for Corporate Governance styrker inntrykket. WoW har unngått dette problemet med sin forretningsplan hvor kundene er omgjort til arbeidere. Dermed trenger de ikke å lønne sine arbeidere. Faktisk må en betale for å bli ansatt – få konto og passord. Når en først er kommet i gang må en betale månedlig avgift for å få fornyet stemplingskortet. Innimellom utvides arbeidsområdene i WoW – «The Burning Crusade» (2007), «Wrath of the Lich King» (2008) – og da må det betales for å bli tildelt nye oppgaver.

Små krav fra arbeiderne
I motsetning til i ordinær kapitalisme, sørger WoW-arbeiderne selv for produksjonsmidlene i form av hjemmekontor, raske PC-er, grafikkort og bredbåndslinjer. Gamingklassens eneste krav er liten forsinkelse i nettet og høy oppdateringsrate på skjermen.

HARTARBEIDENDE: Å spille WoW i et ByLAN-miljø vil absolutt forberede den yngre garde til det nye arbeidslivet hvor en sitter som sild i tønne foran skjermer iført headset og utfører sin daglige dont ved å besvare de underligste spørsmål

Salige Marx hevdet at kapitalismens dynamikk ville sørge for at arbeidere endte opp på eksistensminimum. WoWs betalende arbeidere havner heldigvis ikke i det uføret, da andre (les foreldre) sørger for lyse og trivelige lokaler samt mat. WoW har heller ingen sosiale utgifter i forbindelse med sine arbeidere, betaler ingen skatt eller arbeidsgiveravgift, plages ikke av fagforeninger eller arbeidsmiljølover.

Spillerne er WoWs kapital
Finansminister Sigbjørn Johnsens forslag om e-moms kan sees på som et forsøk på å ta tilbake litt av det skattemessig tapte, men hvor er det blitt av Aps omsorg for arbeiderne? WoW har vunnet det ultimate «race to the bottom».

WoWs kapital er spillerne. Det er de som skaper liv i den virtuelle virkeligheten. Jo flere de blir, jo større blir verdiene som produseres. I WoW trenger ikke arbeiderne noen utdannelse. WoW er enkelt og karakterbyggende og i samspill med andre kan en «coaches» og kompetansebygges til ulike yrker og til de høyeste nivåer.

Sykefravær er fremmedord
For WoWs arbeidere går arbeid og fritid opp i en høyere enhet. Gamingklassen kan med rette kalles den nye fritidsklassen da deres arbeid tilsynelatende er uten nytteverdi. Deres arbeidskraft blir utnyttet på det groveste. Jo mer de engasjerer seg jo mer får de å gjøre. De deltar i laug og jobber i tverrfaglige team og utfører oppdrag på grensen av yteevnen.

De selvdrevne og initiativrike spillerne krever ingen overtidsbetaling, har høy arbeidsmoral og gruppepress fører til en enorm disiplin hvor sykefravær og karensdager er fremmedord. Noen ender sågar som workaholics. For å holde ut i denne oppjagede tilværelsen kreves det høyt inntak av stimuli som Battery, Red Bull og potetgull.

I disse tider med Nobels fredspris er det paradoksalt nok kun Kina som tenker på WoW-arbeidernes ve og vel, ved å kreve skinn på skjeletter og graver til lik som er strødd rundt omkring. Disse modifikasjonene har Kina foreskrevet for å fremelske et sunt og harmonisk online arbeidsmiljø.

Veksler inn virtuelle goder
Blant økonomer finnes det en rekke tilhengere av såkalte sweatshops. Paul Krugman (Nobelpris-vinner i økonomi 2008) mener de gir en kortsiktig gevinst for arbeideren og en langsiktig gevinst for landet som tillater slikt arbeid. Det er en vei ut av fattigdom og arbeidsløshet. I WoW finnes det allerede omsetning av virtuelle spillgoder som gull og identiteter til reell kapital. Dessverre er omsetningsverdien av disse godene foreløpig for lave til å leve av i et høykostland som Norge.

Ved å investere all sin tid på WoW-fabrikken blir man ikke rik, men heller ikke arbeidsløs. Når det gjelder Norge kan vi vel neppe påberope oss materiell fattigdom, men å spille WoW i et ByLAN-miljø vil absolutt forberede den yngre garde til det nye arbeidslivet hvor en sitter som sild i tønne foran skjermer iført headset og utfører sin daglige dont ved å besvare de underligste spørsmål.

Arbeid fra vugge til grav
Når er det «Game over»? I motsetning til det ordinære arbeidslivet hvor omstrukturering eller AFP kan ødelegge en lysende karriere, tar den frivillige trelldom i WoW aldri slutt. I WoW er hverken ansiennitet eller erfaring en hemsko, så lenge en bare fortsetter å betale for stemplingskortet. I den virtuelle verden hvor det er utbrudd av både pest og plager, trengs både prester og gamle vismenn, så tanken om pensjonering er meningsløs. I WoW kan en utføre ulikt Sisyfos-arbeid fra vugge til grav, og siden man tross alt er et laugsmedlem er det naturlig at konto og passord følger slekten inn i fremtiden.

Hvordan går så butikken? Activision Blizzard som eier Blizzard Entertainment som igjen lager WoW, har ikke en omsetning som gjør dem verdig en plass på Fortune 500 sin liste. Dersom en deler omsetningen på de 12 millioner ansatte, blir ikke det rare greiene pr. hode heller. Men med tanke på at det faktisk er eierne og funksjonærene som stikker av med hele potten, så skal en ikke se bort i fra at det på USAs vestkyst er noen som smiler hele veien til banken.

Julen er sikret
For de fleste WoW-arbeiderne går dagene i den virtuelle verden i ett, men Blizzard Entertainment har for å bryte monotonien lagt inn sesongeffekter som halloween, jul, påske og sommer for å minne arbeiderne om livet der ute.

For å skape en ekstra høytidsstund på den verdensomspennende fabrikken i år, kommer det en ny utvidelse den 7 desember kalt «Cataclysm». Med den dommedagen i sikte vil nok julen være reddet for 12 millioner WoW-arbeidere og årets overskudd sikret for Activision Blizzard.

Et harmonisk evig liv

2010-07-16T08:13:00.000-07:00

Naturen 2 2010

Religion tilbyr oss evig liv som trøst og belønning. Er det bare å si ja og amen eller bør vi tenke oss om? Hva innebærer et evig liv? Skulle en engel åpenbare seg for deg med livets mentometerknapp – evig eller ei, og du fikk fem sekunders betenkningstid – ville du trykke? Kvitt eller uendelig. Dømt enten til døden eller til evig liv. For å være best mulig rustet til valgets kvaler som har så fatale konsekvenser, la oss gi evig liv en omgang med matematisk analyse.

Per Thorvaldsen
Senioringeniør

Jeg har passert 50. Definitivt på eksistensens oppløpside, og hvem kunne ikke tenke seg noen runder til i livets karusell. Kanskje ikke religionens uendelige antall som negasjon til vårt korte endelikt, men hva med et par 100 eller 1000? Det er jo tross alt et stykke herfra til evigheten. Uansett, mine dager og år er talte. 1,2,...,50,...? Står fru Fortuna meg bi ender vel tallrekken et sted mellom 70 og 80. Et liv hvis innhold er godt oppsummert i salmen ”Sorgen og gleden de vandre tilhope”. Det har vært en del grå skyer i horisonten og andre steder. Disse har gitt opphav til nedbør. Spesielt godt husker jeg året 1975 med nedbørsrekord i september og mitt første sødmefylte møte med min tilblivende kone tilslørt i Kellycoaten sin. Vil jeg kunne oppleve verre år i min levetid – med mer nedbør? Og hvor mange nedbørsrekorder har jeg vært utsatt for til nå? I mitt første leveår var sannsynligheten for personlig nedbørsrekord 1, i det påfølgende ½ og slik har det fortsatt. Antall rekorder jeg bør ha opplevd i mine 50 år (forutsatt at nedbør er en tilfeldig størrelse) er altså summen 1+1/2+1/3+1/4+...+1/50=4.5. Sjansen for at jeg skal oppleve et enda våtere år i resten av min levetid 1/51+1/52+...+1/80=0.47. Selv for mitt værsyke jeg er utsiktene til kun en halv rekord til til å leve med.

Regner det i himmelen? Sett at jeg valgte evig liv og kom innenfor Perleporten. Som gudenes lille spøk, blir jeg som bergenser tatt imot med litt duskregn. Hva betyr det? Jeg har jo et hav av blå bekymringsløse dager foran meg. Vel, her spiller uendeligheten oss et lite puss. Hvor mange nedbørsrekorder vil jeg oppleve i paradiset? Formelen (kalt den harmonisk rekke) er gitt ved H=1+1/2+1/3+1/4+...+1/n hvor n går mot uendelig. Svaret fant matematikeren Oresme rundt år 1400. Når n går mot uendelig går også H sent men uavvendelig mot uendelig. Det som møtte meg første dagen som ubetydelig nedbør vil med evighetens hjelp resultere i at jeg før eller siden vil bli utsatt for Syndefloden. Og slik vil det bli med alle ekstremhendelser. Vår overjordiske tilværelse vil nok starte med en behagelig temperatur, men før eller siden rammer klimakatastrofen og skjærsilden er et faktum. Det verste er at vi vil overleve i visshet om at vi har verre ting i vente. Lidelsene vil ingen ende ta, og i tillegg vil vi ha all verdens tid til å grue oss også.

En regnfull dag høsten 1975 klemte artikkelforfatteren sin første lokalpolitiker. Med evig liv vil han før eller siden komme til å klemme alle politikere. Foto: Inge Døskeland

Men uendeligheten kan jo ha sine lyse sider og. Skulle en f.eks. slumpe borti en jomfru har du dem før eller siden alle pluss noen til. Stikk den Casanova. Selvsagt vil disse ekstremhendelsene være utrolig sjeldne men allikevel uendelig mange. Med evig liv vil alt som kan oppleves oppleves – om og om igjen. Ja, ja Nietzsche her har du din evige tilbakekomst. Tåler et menneske det? Med vårt begrensede minne vil vi fylles med kun erindringer om det ekstreme. En sjel torturert av sporene etter hinsidige piner og nytelser. Her vil det ikke være noe ”i minnet finner hjertet fred” men heller tvert om. Riktignok vil det meste av tiden i himmelrik være preget av et stille liv med ”business as usual”, men faren er selvfølgelig at du et øyeblikk skulle komme til å kjede deg. Det ville igjen uungåelig eskalere til evig kjedsomhet.

Finnes det en utvei, en måte å få H og dermed rekordene til ikke å vokse over alle støvleskaft? La oss se hva matematikerne har syslet med opp gjennom tidene. En strategi er å gå i dekning alle jevne år. Da blir H=1+1/3+1/5+1/7+.... . Dessverre går også denne rekken mot uendelig. Å halvere uendeligheten hjelper ikke da det fremdeles er nok av tid til å oppleve alt. Kanskje vi bare skal våkne opp i primtallsår? Fordelen med primtall (tall som bare er delelig med 1 og seg selv) er at selv om det er et uendelig antall blir de meget sjeldne etter som de vokser. Sannsynligheten for å oppleve et gitt antall rekorder i våken tilstand blir da H=1+1/3+1/5+1/7+1/11+... . Igjen går rekken mot uendelig etter som årene går. Finnes det ikke et endelig svar på evighetens spørsmål?

I 1919 leverte den norske matematikkeren Viggo Brun en artikkel til det franske tidskriftet Bulletin des sciences mathématiques hvor han viste at dersom en kun bruker primtallstvillinger (primtall som ligger tett med kun et partall mellom seg) for å generere H vil en få et endelig resultat. H=(1/3+1/5)+(1/5+1/7)+(1/11+1/13)+(1/17+1/19)+(1/29+1/31)+....= 1.902160583104. Dette tallet kalles Bruns konstant. Grunnen til at H går mot en grense i dette tilfellet er at tvillingprimtall blir uhyre sjeldne ettersom de vokser. Et evig liv hvor antall rekorder på alle livets områder er gitt av Bruns konstant minus 1/5 (Brun tok med 1/5 to ganger for å skape orden i rekken sin) ville nok blitt behagelig og sorgløst. Det er kun en hake. Selv etter flere hundre år med hardt arbeidende matematikere er en ikke sikker på om det finnes et uendelig antall tvillingprimtall eller ikke, men man tror det.

Dersom det ikke finnes et uendelig antall tvillingprimtall, vil løsningen med bare å være bevisst i tvillingprimtallsår gi en brå slutt på det evige livet. I motsatt fall vil livet fortsette i det uendelige og da kan en lage en ny rekordrekke basert på de tvillingprimtallsårene en er våken H=1+1/2+1/3+1/4+...... som igjen gir et uendelig antall rekorder. Samme hvordan vi snur og vender på det, vil nok den harmoniske rekken og tilfeldighetene styre våre evige liv. Konsekvensene vil bli deretter.

Med alt dette i tankene er det godt å vite at naturen selv har valgt en annen løsning. Som genenes transportkasser, sørger vi alle for at livet går videre. Ja, det forbedres sågar med en dose sex som blander arvemateriale og gjør neste generasjon enda mer skikket til å møte tider som skal komme og tider som skal henrulle. Genene er det evige livs euthanasi (gode død). I genene ligger det evige livets muligheter uten at det skal bli plaget hverken av minner eller fremtidsfrykt.

Desenvolvimento da Banda larga em Àreas Rurais e Remotas

2010-05-20T11:04:00.000-07:00

Teleavisen Høsten 2004

Jeg legger ansiktet mot den kjølige ruten. Tåken henger lavt. Regnet former tårer på glassflaten og forvrenger Neraparabolens vakre form. I formannskapssalen i Kvam Herad går det opp for meg at vi er ved veis ende. Hardanger Breiband har nå gitt alle den digitale allemannsretten og selv heradet har innsett at eneste måten å gjøre det på er med trådløs teknikk. Hva nå? Telefonen ringer. Det er fra Næringsdepartementet. Kan jeg delta på en OECD konferanse om ruralt bredbånd og fortelle om Neras suksess i Norge? Selvfølgelig! Men husk at du representerer Kongeriket Norge. Oi. Jeg snur meg rundt og ser på mine venner kvemmingene. Gliset brer seg. Nå skal the QAM-story ut til Mondo Grande.

Per Thorvaldsen
Nettplanlegger, Nera

Høyt hevet
Kullsyren prikker i ansiktet. Det er noe eget med GT i 10.000 meters høyde. Europa er dekket av truende skyer, så jeg konsentrerer meg om OECD-programmet for ruralt bredbånd. Det er som å snuble i honningkrukken. To dager til ende med innlegg fra industri, operatører og myndigheter. Et støt av eufori farer gjennom meg i det Airbusens hjul tar bakken i Oporto nord i Portugal. Jeg kikker ut koøyet og ser et radiolinjetårn i det fjerne. Jeg er klar. Her er det rom for mer norsk eksport enn bare klippfisk.

Første dagen
I hotellets foajé møtes jeg av to hundre menn i mørke dresser samt delegasjonen fra nærings- og samferdselsdepartementet. Min grønne tweedjakke med matchende fungidekorerte slips er nok ikke i henhold til dresskoden ennå, men så er jeg jo fra annerledeslandet. Da det også er med delegasjoner fra land som ikke bare har venner, undersøkes bussene av bombehunder før vi føres ledet an av blålys til det funkisinspirerte Institute Serravles hvor konferansen skal foregå.

Det hele starter som seg hør og bør med en rekke ministre og dignitære fra vertslandet. Vi blir hilst velkommen samtidig som vi blir informert om at 50 % bredbåndsdekning vil være mulig for Portugal innen 2005. Det er satt av 16 millioner Euro til ePortugal og folket har fått egen side med mer enn 3 millioner treff så langt. Hovedsatsningsområdene fremover vil være digitalisering av de 9.000 skoler, nasjonalt elektronisk bibliotek http://www.b_on.pt/ samt sørge for 95 % dekning i nær fremtid.

Equipping rural broadband networks
Første sesjon starter med henholdsvis Peter Linder fra Ericsson og Jean-Pierre Lartigue fra Alcatel. De er hjertens enige om at linjekvaliteten er for dårlig og at telefonsentralene derfor må nærmere folket skal det bli mulig med tripple play på kobber. Mannen fra Alcatel snakker varmt for fiber mens Linder fra Ericsson også tillater egen MiniLink å fore sentraler. Alcatel hevder (håper) også at WiMax kun vil bli et nisjeprodukt.

Nestemann ut er Nortels Peter Zwinkels som prediker det ulisensierte trådløse budskap. Med selvkonfigurerende mesh-teknologi skal landet bygges i 5 og 2.4 GHz. Cisco som er sist ut kommer med mer diffuse utsagn som at FTTH avhenger av demografi etc. Ja vel.

Rural and remote broadband access through xDSL and cable
Trish Jones fra BT forklarer at de har valgt en etterspørselsdrevet utbygging. Det er nå 94 % dekning i England etter at 3584 sentraler er utbygd. I 2005 vil ytterligere 1447 sentraler bygges ut og gi 99.4 % dekning. Da vil det gjenstå 565 sentraler som de anser for små selv for en etterspørselsbasert utbygging. Det er fascinerende at England med sine 70 millioner innbyggere tilnærmet har det samme antall sentraler som Norge. Det sier litt om den oppgaven Telenor og andre har for å skaffe bredbånd til alle til en fornuftig kostnad. Det er jo i gjennomsnitt 20 ganger flere abonnenter per sentral i England og selv der er det vanskelig å få til en økonomisk lønnsom utbygging av aDSL. BT har også gått inn i rollen som ASP sammen med Microsoft og hjelper innholdstilbydere som plateselskaper og fotballklubber med mediatransport.

Ifølge Tony Warren fra Telstra representerte Australia ekstremtilfellet av bredbåndsutbygging hvor det var umulig med en teknologi alene. Australia har 20 millioner innbyggere hvorav 80 % bor i de fem største byene. 82 % av befolkningen har mulighet for aDSL, 12 % ikke og 6 % hinsides enhver teknologi med et mulig unntak for satellitt. Selv om satellitt er viktig, er det av ymse grunner uønsket av folket. Fremtiden vil bli like rotete som fortiden, og regjeringen vil prioritere distanse før hastighet. I løpet av de fire neste år vil staten subsidiere satellittbredbånd med 60 millioner Euro i et lønnlig håp om at etterspørselen vil gjøre det billigere med årene.

I tillegg til en generell bedriftspresentasjon viser Gaby Waisman fra Alvarion deres planer med den nye WiMax plattformen. De satser både på lisensiert og ulisensiert bånd opp til 6 GHz.

Wireless teknologi and new entrants in the broadband rural market
I denne sesjonen har jeg nok med meg selv og min egen angst, der jeg sitter og ser 400 byråkrater i hvitøyet. Jeg tyller i meg vann mens Guy Keinhofer III fra NextNet forteller om bygging av WLAN-soner på verdensbasis. Så er det meg. Jeg kremter. Nå eller aldri! For folk og fedreland angriper jeg entusiastisk tilhørerne med Building an Enation - the norwegian way. I hendelses-skodden observerer jeg at de ler på de riktige stedene og at de lar seg rive med av bredbåndsmisjonen. Etter meg kommer Jean-Claude Beauchemin fra ART France med førti tettpakkede slides om reguleringsproblematikk i Frankrike. Også i dette IKT-foregangslandet er det mange hvite hull å tette. I den påfølgende pause har jeg gleden av å snakke med en rekke mennesker som kunne tenke seg å pepre hjemlandet med radio slik vi har gjort i Norge. Gledelig.

Emerging platforms for rural and remote access
I dagens siste sesjon er det rom for mer esoteriske emner som satellitt, mobil Wimax og PLC. Guiliano Berretta fra Eutelsat forteller om deres satsning på ruralt bredbånd og Intel viser film fra Sacramento hvor en kloning av Autofil-Larssen freser rundt med WiMax dekning overalt. Dagens siste innlegg holder José Comabella fra Endesen et kraftselskap i Spania. De satser på PLC og har et kommersielt nett med 20.000 abonnenter i Zaragoza. Foreløpig leverer de telefoni og internett med maks hastighet på 600 kbit/s. I følge hans lysbilder satser også BKK i Norge på samme teknologi.

Tilfeldig turist
Jeg har det travelt og raser oppover de 225 trinnene i tårnet til kirken Igreja dos Clérigos. På toppen står forelskede par i veien for den formidable utsikten. Det ultimate WiMax-punkt. Her kan alle i Oporto nås. Her er det strøm og solide vegger. Jeg finner frem GPSen og noterer posisjon. Selve basen kan mates med CityLink Gigabit enten fra togstasjonen rett nedenfor eller TV-tårnet noen kilometer sør for byen. Det var den jobben! Jeg drar opp turistguiden velvillig utlånt av Kvam folkeboksamling. Kartet over Oporto er merket med 17 severdigheter som må besøkes de neste fire timer. Det er 7 kirker dekorert med blåhvite fliser, 3 plasser, 3 monumentale bygg, 2 museer hvorav et stengt, 1 bro og de berømte portvinskjellerne på Douros sydlige bredde. Deler av denne hastige visitten ble utført sammen med Espen fra Næringsdepartementet viss kunnskaper om det meste la et fantastisk lydspor oppå opplevelsen. At portvin også kan brukes til annet enn sukre formiddagene hos pene gamle damer i Kalfaret er faktisk helt nytt for meg. Vintage er godt!

På sporet av den tapte tid

I sus og dus
Det er kveld og vi er samlet på cruise oppover Douro. En gummibåt med soldater foran og en liten MTB bak minner meg igjen om sprengkraften i bredbånd. Vi lander foran Taylors vinkjeller hvor mugglukten minner oss om at noe er i gjære. Espen gråter nærmest av glede. Hvilken høytidsstund. Vi får en grundig innføring i portvin før resten konsumeres med velbehag. Etter å ha fortært en middag som ikke står tilbake for noe i muntert samvær med bredbåndsentusiaster fra hele verden, beveger jeg meg ut på terrassen som har utsikt over Oporto som bader i flomlys. Jeg ringer hjem til min kone og klager over all overtiden.

Dagen derpå
Å svømme i boblebadet er en ny opplevelse. I det jeg dukker opp under den lokale varianten av Steinsdalsfossen renner jeg i Israels direktør for kommunikasjon. Vi kommuniserer godt til tross for fosseduren og er skjønt enige om at å starte dagen i et spa er nødvendig med det tøffe programmet vi har foran oss.

The role of the government and the private sector
Denne sesjonen er viet statens rolle i ulike land. USA er først ut med en stand-in for den egentlige foredragsholder. Budskapet er enkelt. Staten ønsker å være teknologisk nøytral, men ser trådløst og da særlig ulisensiert som en god start i distriktene. Etter dette går ferden til Amsterdam - ruralt? – som legger kommunal fiber overalt.

Sverige med Bjørn Bjørk reklamerer sterkt for sitt alternativ hvor staten bidrar til infrastruktur for å få til sunn konkurranse på innhold. Disse åpne nettverkene må i distriktene hvor 30 % av befolkningen bor bygges med subsidier. Axel Wehmeier fra Deutsche Telekom har en underlig unnskyldende stil i det han forteller at de har måttet sette opp prisen på aksess fra 5 Euro til 17 Euro pga. reguleringer og at problemer med engelsk forhindrer internett suksess i Tyskland. Deutsche Telekom ønsker tydeligvis ikke å investere uten trygghet for fremdeles monopol. Maria Häll fra de svenske myndighete bare stadfester det Bjørk tidligere har sagt, men jeg våkner litt da hun forteller at de ønsker punkt-til-multipunkt også i 10 GHz.

Government programmes and rural broadband
Mark Swarbrick fra England leder et program for statlig innkjøp av bredbånd og påstår at det er store penger å spare på å samle opp behov fra alle offentlige virksomheter og gjøre felles innkjøp. De langsiktige effektene er at disse innkjøpene kan virke som katalysator for økonomisk utvikling, mer konkurranse og effektivt egovernment.

Vannverket AdDP ved Gabriel Silva forteller at de har bygget 300 kilometer med optisk fiber langs vannledninger i 18 kommuner rundt Oporto. De trenger kun 80 kilometer fiber til for å nå alle rådhus. Fra salen kommer det spørsmål om hvordan de har tenkt å nå resten av befolkningen. Jeg i mitt stille sinn lurer på hvorfor de kun har lagt ned seks fiberpar når det nå er bare to ledige igjen til bredbånd.

Siste mann ut før lunsj er Peter Hill fra Canada. Bredbånd er for dem viktig både økonomisk og sosialt. Staten bidrar kun der hvor det ikke er kommersielt mulig å bygge ut. Til tross for Canadas spredte bebyggelse er de nummer en på online government og to på penetrasjon. De har 58 distriktsprosjekter til en sum av 80 millioner dollar gående og et nasjonalt satellitt initiativ for de nordlige regioner.

God og mett etter lunsj blir vi utsatt for en tour de force gjennom ulike lands bredbåndsprogrammer. Carolyn McNally fra Australia gjentok Telstras budskap og Niall O Donnchu fra irske myndigheter fortalte om deres program for å fibre opp alle tettsteder i Irland. Ungarn med sine 10 millioner innbyggere har 30 % boende på bygda. I følge Peter Sere er det kun 18 % dekning der så det må et kraftak til. Stelios Sartzetakis fra Hellas er sistemann ut og deler med oss bekymringene for distriktene. Hellas ser for seg å bruke mye trådløst og med 184 millioner Euro klar til bruk burde det være noe for Nera som har lange tradisjoner i området.

Rural broadband and its implications for the future of Universal Service
Den siste sesjonen er viet den digitale allemannsretten. Uri Olenik fra Israels kommunikasjonsministerium beretter at de enkelt og greitt tvang den største operatøren til å gi bredbånd til hele folket. Dennis Weller fra Verizon som er en av de største operatørene i USA viser hvordan de bygger ut fibernett til stadig flere av sine kunder. Han hudfletter Sverige for deres innblanding i kommersielle anliggender før han til min store forbauselse roper ut – Look to Norway. This gentleman is doing everything right! Selv med Link innabords tar mitt oppblåste ego en tur mot taket. James Allen fra Analysys avslutter konferansen med uklanderlig Oxford engelsk og påstår at smalt bredbånd er en USO tjeneste på lik linje med telefoni.

Siste natt med OECD
Konferansen avslutter med festmiddag i Børsens arabiske sal. Blådressen er for anledningen renset og jeg får gleden av å sitte sammen med den portugiske delegasjonen. Vi er skjønt enige om at vi på hver vår kant skal sørge for at ungdommen – vår felles framtid skal ha minst 100 Mbit/s til skolene. De har 9.000 skoler og vi har 4.000. Hvem blir først ferdig? Vi lover hverandre å treffes igjen om et par år for å gjøre opp status. Jeg benytter også anledningen til å takke Eivind Jahren i Næringsdepartementet for muligheten jeg fikk og kvelden avsluttes med en lett innføring strukturell sosiologi.

På sporet av den tapte tid
Linje 1e med trikker fra 1928 starter et sted mellom børsen Bolsa og katedralen Igreja de São FranCisco. Til min forundring ser jeg at den er full av gode kunder. Roald fra Svorka, Kjell Sindre fra Bravida, Terje fra Nordlysnett, Steinar fra Kvamnet og mange til. Foran ved spakene står faktisk Matthias fra BaneTele. Han fører oss med trygg hånd langs Douros bredder til Atlanterhavets frådende bølger. Ved endestoppet tar jeg et vemodig farvel før jeg går langs endeløse rekker med biler fylt med sovende lokalbefolkning. Unge par omfavner hverandre mens de på min alder snorker i hvert sitt hjørne trygt med bilbelte på. Jeg kaster av meg klærne på vei nedover stranden. Det svir i anklene i det jeg slukes av havet. Noen tak og snart ligger Amerika for mine føtter.

Jeg våkner med et rykk. Utenfor ser jeg Færder fyr. På andre siden ligger Hvaler-øyene som nå får bredbånd med CityLink. Jeg finner frem kameraet over Tønsberg. Det er fremdeles noen hvite radioflekker på kartet – Vestfold er en av disse. Borte bra men hjemme best tenker jeg mens Bastøya transformeres fra persepsjon via pixler til jpeg format. Neste uke har jeg planen klar for bredbånd til alle – og da mener jeg alle - i Horten.

De enkelte foredrag http:/www.oecd.org/document/51/0,2340,en_2649_34225_33703347_1_1_1_1,00

Norske verdier – fra empiri til teori

2010-03-18T11:46:00.000-07:00

Rett på nett - høsten 2009

”Se her Thorstein. Bergens Tidende skal ha kronikk-konkurranse. Norske verdier. Det må vel være noe for deg som er sosiolog og har skrevet en hel bok om emnet?” Han triver avisen ut av hendene mine, leser og utbryter: ”Jeg er dessverre for gammel og drives nok mer av heder og ære enn av penger. Kanskje du bare skulle resirkulere din ti år gamle kronikk om min bok istedenfor.” Jeg ler. ”Jeg var for gammel allerede da. Nei, la oss heller se hva ungdommen kommer opp med. Kanskje våre ideer om og analyser av de Norske verdier er fullstendig passé.”

Per Thorvaldsen
Ingeniør

And the winner is
Studenten Chro Borhan. Hennes kronikk handler om hvordan hun som barn av innvandrere har omfavnet de Norske verdier. Faktisk i så stor grad at hun ikke klarer å reintegreres i samfunnet hennes foreldre kom i fra. Jeg gir avisen til Thorstein som selv er barn av utvandrere og som treffende har beskrevet overklasseverdiene i samfunnet han kom til. Han leser. ”Hmm, interessant og bra. Dette er jo klassisk klassereise. Fra analfabetisme til universitestudier i løpet av to generasjoner. En slags komprimert versjon av den samme reisen de norske nordmennene fra Norge har brukt 150 år på. Jeg antar at heller ikke de har noe ønske om å vende tilbake til samfunnsordningen fra dengang. Jeg håper BT trykker noen av de 130 andre innsendte bidragene slik at vi blir eksponert for flere verdier. Kanskje må jeg skrive boken min om etter dette? ”

Ut over sommeren kom noen av bidragene som ikke nådde helt til topps. Thorstein og jeg ble dessverre ikke så mye klokere av disse. Kanskje det var formen som forvirret oss? Heldigvis fulgte avisen opp med en artikkelserie som skulle belyse de Norske verdier. I bredt anlagte reportasjer, som nok gir journalistene heder og ære på de neste Nordiske Mediedagene, har vi fått servert verdiene på gullfat.

Sommartidar hej, hej – artikkel 23 juli
Svenske jenter gjør hotell-jobbene norske jenter ikke vil ha. Jeg blar litt i Thorsteins bok og leser om overklassens normdannende fritagelse fra produktivt arbeid. Ingen med sine sanser i behold vil assosieres med arbeid – og særlig ikke det trellaktige – da det tolkes som svakhet.

Velger trygd fremfor jobb "på gulvet"– artikkel 24 juli
"I Norge faller en stor gruppe utenfor fordi arbeidet deres ikke respekteres, mener forskere. Flere vil heller gå på trygd enn å ta «innvandrerjobber».” Ren repetisjon fra dagen før. Fritidsklassens idealer er nå omfavnet av alle i Norge.

Rå drømmer som falt i fisk – artikkel 30 juli
”Dan Tran ønsker å bli rik, men norsk byråkrati tar fra han muligheten.” Med helter som Hagen, Røkke og Sharif er det naturlig for oss alle å ønske rikdom. Rikdom er i seg selv blitt en Norsk verdi og skulle en mot formodning ikke oppnå målet om rikdom kan en ihvertfall adoptere de rikes verdier.

Da verden kom til Vik – 6 august
I finansverden er det kun et motto som gjelder – å få noe for ingenting. Det prøvde Terra kommunen Vik med magert men symbolsk utbytte: Pengekulturen har nå fått fotfeste også i det trauste bygde-Norge.

Herskap og tjener i Det norske hus – 13 august
”For 100 år siden jobbet det over 100 personer på herskapelige Sælid Gård. I dag bruker Astrid Hermansens familie all sin fritid på å vedlikeholde arven alene.” Har likhetsidealet gått for langt når gamle penger blir deklassert på Hedemarken? Herskapet på Hedemarken burde selvfølgelig ha brukt Thorsteins innsikt i at arvet rikdom er bedre enn ny. Kanskje skulle de ha kapret Hagen før Mille tok ham?

Bruker 100.000 mer enn de tjener – 16 august
”Husholdninger med lav inntekt har et forbruk som er betydelig høyere enn lønnen.” Thorstein viet et kapittel i boken sin til iøyenfallende forbruk som overklasseverdi. Med sløsaktig forbruk av varer og tjenester demonstrerer de rike sin overlegenhet. I Norge ønsker vi nå alle å være rike og deltar i forbruksfesten faktisk med mer enn vi tjener.

Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme – 27 august
”Uføretrygdede Oddny veide 107 kilo og gikk aldri på tur. Nå reiser 55-åringen på basecamp og bestiger de høyeste tinder. Den nye klassereisen går fra usunn til sunn, ikke fra fattig til rik.” Igjen har Thorstein – en av velferdstatens ideologer – en annen tolkning. Norge er nå så rikt at alle kan demonstrere sin sunne iøyefallende fritid. Å drive med sport er en klassisk ikke-produktiv overklassesyssel som nå er blitt allemannseie. Helsestudioer er overfylt med kropper som må slites ut i mangel på arbeid og i Birkebeinerrennet får eliten utløp for sine konkurranseinstinkter.

Fritid viktigere enn karriereklatring – 8 september
Selv ikke studentene ønsker å nedverdige seg til arbeid. Livslang læring sløses iøyenfallende bort i fritid. Studentene tar ihvertfall ikke harde tekniske og naturvitenskapelige fag hvor faren for å få jobb og dermed bli slave er overhengende.

Sammen er vi mindre alene – 12 september
”Sjenerøse trygdeordninger gjør at amerikanerne kaller oss en barnepikestat.” Siste artikkel ut tar oss med på en klasseløs reise på Danskebåten med pensjonister som øyensynlig har det for godt. Trygden gjør det mulig for dem å leve et ubekymret liv i sus og dus med full pott i livets lotteri.

For Thorstein og jeg har sommeren vært en sann svir. Takk til Bergens Tidende som med sin konkurranse og artikkelserie har fått oss til å nikke gjenkjennende og bedrevitende i et halvt års tid. Hva er så den ultimate norske verdien? Den snubler sportsjournalist og fritidsentusiast Knut Langeland over i sin artikkel ”Det inkluderande friluftslivet” den 21 juli. Han har lest Norsk institutt for naturforsknings studie om turvaner. Innvandrere og nordmenn flest surrer rundt i designede utområder – gjerne med Ikea som mål. Han selv derimot lever ut myten om det uproduktive norske friluftslivet på ”kvilelaus vandring over topp og tind”. En type iøyenfallende fritid som han med jevne mellomrom gleder oss lesere med i både ord og bilder. Jeg snur meg mot Thorstein og roper ”Se hva jeg fant!”

Min kone som har dormet i solen her langt inne på Hardangervidden, snur seg og kjefter. ”Når skal du bli kvitt Thorstein – denne Skyberten din? Han levde for hundre år siden og den boken hans har gått deg til hodet.” Hun har rett. Ikke alt kan tolkes Veblensk men mye kan. De som syntes at konklusjonen på BTs artikkelserie om de Norske verdier glimret med sitt fravær, kan finne fasiten i Bergen Hovedbibliotek. Bare ta med lånekortet, gå til informasjonskranken og be om Thorstein B Veblens Den arbeidsfrie klasse fra 1899. Bak disken vil vennligheten selv hente boken til deg fra magasinet. Finn deg så en god stol samt dyre komfortable fritidsklær og du er klar til å humre deg gjennom den definitive analysen av dagens Norge utført for over hundre år siden.

Hvordan bygge en E-nasjon

2010-01-12T07:19:00.000-08:00

Teleavisen oktober 2003

Det er dette som gir livet mening. Det er tidlig morgen og jeg er på vei oppover i krattskogen mot Åseåsen for å legge siste hånd på verket. NordlysNett på Andøya har som mål å gi alle i kommunen et bredbåndstilbud og har hyret inn Nera for å planlegge nettet. Vel oppe gjør jeg det jeg er betalt for – bestemmer posisjon til mast, vurderer mastekvalitet og innplasseringsmuligheter for nytt utstyr. Etter det er gjort finner jeg fram kikkerten og forsikrer meg om at jeg ser masten på Saura og skolen i Risøyhamn som skal være en del av stamnettet. I det fjerne skimtes Sortland så her kan en få til interkommunalt samband også. Så kan jeg sette meg ned i lyngen og kose meg. Ingenting er så vakkert som utsikt med høy puls. I nord ser jeg Dverberg, rett nedenfor Åse med skole og telefonsentral og i sør legger Hurtigruta til kai i Risøyhamn. Og alle jeg kan se fra her vil få trådløst bredbånd. Til og med barndomshjemmet til SPs Enoksen vil få dekning. Det er bare å flytte hjem igjen Odd Roger. Drømmen din om den digitale allemannsretten er et faktum. Jeg legger meg bakover, titter opp på den blå himmelen og nyter det kalde været. Telefonen ringer. Jeg tar opp den lille gule. Det er Geir fra Hitra. Kan jeg hjelpe til med planlegging av Frøya? Selvfølgelig og med største glede. På vei ned krysser jeg av kommune nummer 71. Nå er det kun 369 igjen, men det må handles raskt slik at jeg kommer der før Erna Solberg.

Per Thorvaldsen

Et eventyr
Det var en gang en Nærings- og Handelsminister som levde i et lite og vakkert land i utkanten av Europa. Hun hadde et dypfølt ønske om å gjøre noe for landets innbyggere. Motivert av EUs eEurope lanserte hun eNorge planen og utropte seg selv til eMinister. Hennes visjon var klar og ble kringkastet effektivt i all slags media ”En utålmodig eMinister lover at alle nordmenn skal få bredbånd innen 2002”.

Nå ved utgangen av 2003, ser en at det fremdeles er litt som gjenstår for å oppfylle Grete Knutsens drømmesyn, men vi er på riktig vei. I byene har utrullingen av aDSL og annen kabelbasert teknologi begynt å skyte fart og i distriktene er det en rekke nye og gamle teleoperatører som satser på trådløs bredbåndsaksess. Det gjøres enten ved å mate bortgjemte telesentraler med radiolinje eller ved å tilby bredbånd direkte til kunde via radio. Norge med sine fjorder, høye fjell og spredte bebyggelse er som skapt for trådløse løsninger.

Oppskriften
Da Nera startet å se på bredbåndsmarkedet i 2000, observerte vi to ting. Norge er velsignet med et godt utbygd fiber stamnett som når de fleste store byene, mens den resterende infrastrukturen enten mangler eller har for dårlig kapasitet.

For å få megabitene ut av fiberen og levere de til folk, næring og det offentlige bruker Nera følgende enkle oppskrift:

· Finn en fiber - gjerne to. Redundans på fiberaksess er å foretrekke
· Lag et lokalt radiolinje stamnett
· La stamnett gå slik at radiolinjens relepunkter kan brukes som basestasjoner for punkt- til multipunkt i 3.5 GHz eller bruk stamnettet til å mate telefonsentraler slik at bredbånd kan tilbys via eksisterende kobber

Andøya – et stykke bredbåndsnorge
På Andøya har de vært så heldige at fiberen til Svalbard fra Harstad tar en sving innom i Breivika. Det gjør det mulig for dem å knytte seg til resten av bredbåndsnorge. Andøy er en relativt liten kommune med 5.500 innbyggere hvorav 3.000 holder til på Andenes. Resten bor spredt over 659 kvadratkilometer. Kundegrunnlaget for NordlysNett er kommunen med sine skoler, institusjoner og administrasjon, næringslivet som er tuftet på fiske, forvar og romforskning. Planlegging av et hvert bredbåndsnett starter som regel med en lengre hyggelig samtale med næringsjefen i kommunen. På den måten skaffer en seg innsikt i kommunens behov, oversikt over næringslivet og en ide om hvor folk bor og hvor en eventuell vekst vil komme. Med denne kunnskapen i bagasjen, brukes så den eksisterende infrastruktur – master, telefonsentraler – på best mulig måte for å dekke flest mulig kosteffektivt.

Frihet til å velge
Etter nitidige studier på kartet hvor en rekke ulike alternativer blir vurdert, kommer den hyggelige delen av jobben, nemlig befaringen. Møte med virkeligheten gir ofte aha-opplevelser som kan kullkaste noen planer samt føde nye ideer. For en som lider av nutsyke er dette nærmest å betrakte som betalt friluftsliv. Sammen med kunden – i dette tilfellet prosjektleder Terje Lundemo fra Andøy Rakettskytefelt – besøker en fjelltopper med master, skoler, telefonsentraler, boligfelt og næringsbygg på jakt etter den optimale løsning. I bilen fra sted til sted går bredbåndspraten. Her er det full kundefokus og relasjonsbygging. Etter hundre mil, tretten telefonsentraler, syv skoler og diverse fjelltopper samles vi til slutt i Andøy Energis lokaler for å utkrystallisere gangbare alternativer. Det første alternativet er å mate de tretten telefonsentralene ved hjelp av radiolinje. I den enkelte telefonsentral settes det så inn en DSLAM som gir de som bor i en radius av cirka fem kilometer fra sentralen et bredbåndstilbud. Det andre alternativet er å lage et radiolinjenett som mater basestasjoner som gir kundene trådløs bredbåndsaksess. Hvilket alternativ som er best i en gitt kommune er bestemt av antallet sentraler og kommunens topografi og demografi. For Andøyas vedkommende er ren radioaksess å foretrekke. Det gir mulighet for et redundant radiolinjenett med vesentlig færre hopp enn DSLAM-løsningen og bedre dekning av befolkningen.

Distriktsutbygging
Det føles rart, men riktig, å være ansatt i et telekommunikasjonsselskap med 95% eksportandel og samtidig være med å få fart på Bygdenorge. Mandatet fra ledelsen var klart “Dere skal sørge for at eksportandelen vår blir mindre”. Nå noen år senere ser vi resultatene av arbeidet. Over sytti kommuner har bredbåndsløsninger fra Nera. Vi har bygget interkommunale nettverk fra Vadsø i nord til Bø i sør. Desentralisering har vært et hett politisk tema i Norge de siste tiår. Politikere har brukt mye energi og virkemidler for å hindre fraflytting fra Utkantnorge, men det har vist seg å være vanskelig på grunn av mangel på muligheter, arbeid og infrastruktur. Nå med trådløst bredbånd har styresmaktene endelig fått et redskap som kan brukes til igjen å skape vekst og blomstring i distriktene. Med trådløst bredbånd kan småkommuner samarbeide, jobber kan flyttes til distriktene og folk kan igjen bosette seg på steder hvor de har tilhørighet og mulighet for øke livskvaliteten.

Kjære Kristin

2009-12-25T03:27:00.000-08:00

BaneTelemagasinet september 2004

Du får ha meg unnskyldt, men jeg er så glad at jeg bare må dele det med deg. Fra taket på Nord-Smøla skole ser jeg lykkelige barn som leker, skyfri himmel og vakre radiolinjetårn i det fjerne. Som om ikke det skulle være nok, har jeg mottatt følgende lakoniske tekstmelding fra min datter ”Jeg har kommet inn”. Hvor? Handelshøyskolen – selvfølgelig. Fantastisk! Jeg ingeniøren har avlet en økonom til til verden.

Per Thorvaldsen
Nettplanlegger

Hva med en takk?
Dette herlige sammenfall av hendelser får meg til å tenke – Det er kanskje på tide å takke samfunnet for all utdannelse min familie og jeg har fått. Tusen takk Kristin Clemet! Du og dine forgjengere har skapt et av de beste utdanningstilbud som finnes slik at hele det norske folk kan få muligheten til å realisere sine evner. Av den offentlige debatten kan en få inntrykk at den norske skolen er i forfall og i krise. Det stemmer overhodet ikke med mine inntrykk. Mine barn har hatt flinke og motiverende lærere, nye læremetoder som har inspirert dem til ekstra innsats og en trivelig skolehverdag med tilnærmet idylliske tilstander. Riktignok ligger min sønn på sofaen av og til og stønner over mengden av lekser i ungdomskolen, men kjenner jeg ham rett vil nok konkurranseinstinktet vekke ham til ny dyst når karakterene kommer for første gang. I tillegg må jeg virkelig få si at din innføring av den klasseløse skole varmer mitt sosialdemokratiske hjerte. Lik rett til utdanning, uansett sosial status og bosted, er en god sak å kjempe for.

Hva kan jeg bidra med?
Planen min var å bli lærer.Vel, skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ingen andre ambisjoner enn å lære mest mulig for å tilfredstille egen nysgjerrighet. Fem års kunnskapsfest og innføring i klassisk dannelse på UiO til den latterlig lave sum av 1 megakrone. Hvilken investering! Mine foreldre ønsket at jeg skulle ta den utdannelsen de ikke fikk. Og det gjorde jeg til gangs. Først med champagneglasset i hånden etter avlagt eksamen i teoretisk fysikk kom jeg til å tenke - Hva nå? Jeg begynte på Ped. Sem., men fristelsene i det private næringsliv ble for store. Etter en tjue år lang karriere i en stor norsk telekombedrift har jeg endelig havnet på toppen. Jeg reiser fra skoletak til skoletak i hele Distriktsnorge for å planlegge trådløse bredbåndsnett. Hvorfor skal ikke de som vokser opp i utkantene ha de samme mulighetene som mine egne barn i Bergen? 100 Mbit/s til alle skoler er blitt min fanesak. Utfordringen ligger i å få til en kosteffektiv utbygging for kommunene. Bedriften som betaler meg lønn hver gang den 15, har laget en flott 100 Mbit/s radiolinje og med gjenbruk av teleinfrastruktur (les master og tårn) kan en enkelt bygge solide kommunale bredbåndsnett.

Staten gir og staten tar
For oss trådløse og distriktsvennlige har det vært et problem at staten tar lisensavgift for kraftige radiolinjer. Det har jeg nå gjort noe med. Med hele 10 GHz båndet i egen lomme, deler jeg rundhåndet ut gratis lisenser dersom 100 Mbit/s radiolinjen lander på en skole. Det er selvfølgelig en liten hake. Jeg er lei av kun å gå oppe på taket og virre og krever derfor å få komme inn og undervise en halv dag med REALFAG, gjerne mekanisk snordrag eller termodynamikk, på de skolene som får bredbånd ved hjelp av oss. Til vi møtes - på en skole - Kristin får du ha det bra.

Hilsen Per

I enden av internett

2009-12-18T00:02:00.000-08:00

Teleavisen April 2009

”Jeg vil på Facebook”. ”Men pappa, det er jo et sosialt nettverk. Du har jo ingen venner!”. Det gjør vondt. Det er jo fra sine egne man får høre det. De skulle bare ha visst. At jeg har en venninne der ute i cyberspace. Hun har aner fra Voss og er en globetrotter av rang. Hun kjenner mine pasjoner og sender meg bilder. Ikke av det du tror, men av master. Høyreiste og potente rager de i landskapet med verden som kulisser.

Per Thorvaldsen
Nettplanlegger

El Tren del Fin del Mundo
Hun har tatt bilde av mobilmasten fra togperrongen. Med sin iPhone sender hun herligheten via internett som et vedlegg til meg. Hva i huleste gjør hun på sydspissen av Sør Amerika? Jeg blåser opp bildet til det gjør vondt i pikslene. Den hvite kladeisen bak antennen kan ikke være ??? Jo, så sannelig – en Nera Evolution 155 Mbit/s radio. Av de 36.000 vi produserte ifjor har altså en funnet veien dit ned til internettets sydligste punkt bare for å gi turister en mulighet til å sende elektroniske meldinger hjem. Med 18.000 hopp med en gjennomsnittlig lengde på 30 kilometer har vi økt verdensveven med 540.000 kilometer eller 13,5 ganger rundt jorden på et år. Da er det ikke rart at vi også har snisset innom internettets utkanter.

Uken etter
”Se hva jeg fant! Hvor er jeg nå?” Spørsmålet følger et bilde som viser en parabol i arktiske strøk. Blant pingvinene? Nei, jeg tror hun har tatt på seg sjumilstøvlene og beveget seg lenger nord. 78 grader nord nærmere bestemt. Denne linken – 310 Mbit/s InterLink i 6 GHz - kjenner jeg igjen. Den går mellom Longyearbyen og Ny Ålesund via en aktiv repeater som står på noe grunnfjell som stikker opp av breen i Kongsvegpasset. Om mulig Neras viktigste leveranse noensinne og vårt største bidrag til forskningen. Det var kanskje litt voldsomt, men med tanke på hvilke data som strømmer gjennom denne pulsåren, og videre på fiber til litt mer siviliserte strøk, blir jeg svimmel. I enden av linken står det nemlig en antenne av enorme dimensjoner og peker rett ut i verdensrommet. Kanskje ikke Ny Ålesund representerer den nordlige enden av internettet slik jeg trodde allikevel? Er dette et forsøk på å få LMGene (Little Green Men) som Jocelyn Bell Burnell konverserte med i 1967 i tale igjen?

Radiolinjetårnet i Longyearbyen pynter opp i et ellers goldt landskap

Radioastronomi
Nei, det Burnell oppdaget i 1967, med sin rudimentære radiokikkert, var pulsarer – raskt roterende nøytronstjerner – og det det mye mer sofistikerte radioteleskopet i Ny Ålesund brukes til er å undersøke kvasarer. Kvasarene er skrikende (i elektromagnetisk henseende) babygalakser fra universets barndom. Det var oppdagelsen av disse energirike galaksene i vår historiske synsrand som for alvor satt siste spiker i kisten til alternative skapelsesteorier til Big Bang. Antennen er 20 meter i diameter og har en forsterkning i størrelsesorden 60 dBi. Det lyttes i S (2-4 GHz) og X (8-12 GHz) bånd etter aktiviteter i universets barneværelse.

Sammen er vi sterke
Radioteleskopet i Ny Ålesund er ikke alene. Sammen med et nettverk av andre antenner verden over dannes et syntetisk raditeleskop med en diameter litt mindre enn jordens – 8000 kilometer for å være litt mer eksakt. Med denne ”antennen” kan en se planetsystemer 15.000 lysår unna og den indre strukturen i kvasarer mer enn 1.000.000.000 lysår fra oss. Med data fra det indre av kvasarene sammenlignet med deres såkalte rødsforskyvning - som skyldes at de beveger seg fra oss - kan universets alder (13.7 millarder år) og størrelse (93 millarder lysår) bestemmes.

”Gi meg et fast punkt
Og jeg skal rokke jorden”. Med det syntetiske radioteleskopet og hundrevis av fikserte kvasarer kunne Arkimedes (287-212 f.kr.) fått mer enn han ønsket seg, men det kom litt lovlig sent for hans del. Vi andre derimot har meget stor nytte av kvasarenes stabile posisjoner. De – seksti til sytti stykker av gangen – brukes til å kalibrere GPS-signalene slik at vi ikke havner på bærtur i vår evige jakt på master for bredbåndsdekning. Målingene er faktisk så nøyaktige at de detekterer den kontinentale driften og jordaksens slingringer. Og ved hjelp av vår InterLink kan dataene behandles i sanntid. Tenk hvilken glede det ville være å få vite konsekvensene for jordaksens helning av et enormt meteorittnedslag mens det skjer.

Stjernestøv

Jeg står i produksjonshallen og ser radiolinjene bli satt sammen. I følge Big Bang teorien er all tung materie skapt i det indre av stjerner. Senderenheten i vår link som består av galliumarsenid, er resultatet av kataklysmiske prosesser i universets tidligere historie. Ja, selv vi, jeg og du er laget av stjernestøv og radioaktivt avfall fra hydrogenbombene i stjernenes indre. I et uendelig tomt, mørkt og kaldt rom med noen galakser hist og her, sitter vi på en liten stein som suser avgårde mot en ukjent skjebne. Jeg går tilbake til mitt avlukke og åpner en ny Facebook profil. Per and his extraterrestrial friends. Skal jeg håpe på å finne intelligent liv må det være på andre planeter. Kanskje er internettet endeløst?

Kjære Kristin

2009-11-11T06:42:00.000-08:00

Rett på nett - (Dette brevet ble skrevet da Kristin var Finansminister, men passer vel enda bedre nå når hun har blitt Kunnskapsminister)

Jeg håper du aksepterer at jeg er dus med deg selv om vår separasjon i det sosiale nettverk i vår lille verden langt overstiger gjennomsnittet på seks. Jeg ser av kalenderen din at du er en svipptur i Ljubljana denne uken for å møte Slovenias finansminister Bajuk. Du får hilse fra meg og takke for den fine sommeren jeg hadde der i 1981 hvor jeg ble forført av en svensk økonom. Selv om avstanden mellom deg og meg er stor, tror jeg vi deler de samme verdiene om velferd, skole, likhet og frihet. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg tenkt å besøke deg. Jeg er på jakt etter nye oppgaver å utrette for AS Norge.

Per Thorvaldsen
Ingeniør med sans for prosenter

Faktisk står jeg utenfor arkitekt Bulls art noveau-inspirerte steinbygning hvor Finansdepartement holder hus. Det har positive eksternaliteter og jeg lengter inn. Hvordan vet jeg at det er Bull som har vært på ferde? Jo, jeg står med den lille vervebrosjyren ”Vil du jobbe i Finansdepartementet?” i hånden. Vil og vil fru Halvorsen, det er nok mer tvingende nødvendighet som gjør at jeg tropper opp.

I et samfunn som burde flyte over av melk og honning forfaller nemlig det meste. Skolene råtner på rot og elevene tilegner seg stadig mindre kunnskap – spesielt i harde fag som matematikk og fysikk som trengs for å bygge det engang oljetomme Norge. Forskjellene mellom rik og fattig øker. Ja, faktisk tok forskeren Henning Frydenlund Hansen ved NTNU doktorgraden i forrige uke der han viser at ulikhetene i Norge nå følger en Pareto-distribusjon. Vi har altså klart mesterstykket å gå fra et velordnet velferdssamfunn til røverkultur på en generasjon.

Jeg ser til min fortvilelse at mitt nåværende bidrag til samfunnet ikke har vært nok. I 25 år har jeg vært frivillig trell i eksportindustrien for å øke landets inntekter, og nå er jeg i Oslo på en snarvisitt for å lære opp kommende generasjoner i trådløs kommunikasjon. Fra kurslokalet i Hotel Opera ser jeg utover vårt blendende hvite kulturskråplan hvor fiffen må gå spissrotgang mellom boms og horer for å lytte til arkaisk sosial samvittighet alà Les Misérables.

I tillegg til å leve opp til mottoet ”I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød” har jeg betalt min skatt med glede. Stadig mer. Fra null og niks som student til sekssifrede tall som lett overvektig førtiåring. Skal jeg være helt ærlig så føler nok en del av oss i middelklassen at er vi som betaler hele gildet. Hos de fattige, som blir stadig fler og fler, er det ingenting å hente og hos de rike, som blir stadig rikere, er det ingen betalingsvilje. Vi samfunnsbærere hadde nok kunnet bære over med det dersom våre penger hadde blitt forvaltet på en slik måte at velferdstaten til Stein Kuhnle og oss andre hadde blitt tatt vare på.

For å hindre et opprør blant de betalende klasser, melder jeg frivillig til tjeneste hos Finansdepartementet. Hva kan jeg bidra med? Prosentregning og annen avansert matematikk. At det trengs har jeg fått mange indikasjoner på. For en tid tilbake fikk jeg brev fra kemneren. Heller enn å dvele ved enkeltposter og tall, falt mitt blikk på skatteetatens logo oppe i venstre hjørne på brevarket. En bløtkake - samfunnsmetafor? - hvor et lite anorektisk stykke var tatt ut. Utstyrt med transportør fant jeg ut at det representerte 11 prosent av hele kaken. For oss som betaler skatt med glede og kan regne, vet vi at dette er et feilestimat av skattetrykket på et par hundre prosent. Jeg prøvde å få etaten i tale, men rungende taushet fikk meg til å slå meg til ro med at det kanskje var det nivået de hadde som mål og visjon den dagen alle bidrar.

Denne lille tallbommerten opprørte meg ikke så mye, så jeg la meg tilbake på sofaen i trygg forvissning om at sosialdemokratiet ville løse alle problemer bare det fikk litt tid på seg. Da Kristin, dukket vervebrosjyren fra ditt departement opp, og som fysiker med forakt for Pareto-distribusjoner leste jeg nøye hva dere gjør for å bekjempe ”The rich get richer”-problemet. Penger og vilje til utjamning kan det ihvertfall ikke stå på. Hvorfor går da samfunnsutviklingen så skjevt? Jeg har nok funnet svaret enten du liker det eller ikke. Se nøye på figuren på side 4 som viser utdanningsbakgrunnen i Finansdepartementet. Med et slikt stolpediagram som viser den prosentvise fordelingen av jurister, samfunnsøkonomer, siviløkonomer og annen høyere utdanning, ville en ikke ha sluppet ut av grunnskolen engang. Her er 32 prosent mer enn 32.5 prosent og 9 prosent mer enn 13.5 prosent. Svikten i kunnskapssamfunnet har altså nådd helt fram til vårt viktigste departement. De som skal forvalte våre skatter og oljemilliarder kan ikke engang regne prosenter selv om prosentandelen høyt utdannende er tilnærmet 100. Jeg leser også at halvparten av staben er under 40. Skremmende. Jeg får håpe at også det er talltull for det er jo nettopp blant de unge som har vært utsatt for Hernes’ reform 94 at kunnskapsmangelen er størst.

Er det så nøye da? Vel, hovedsatningsområdene til Finansdepartementet er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, forvalte statens formue, samordne arbeidet med statsbudsjettet, sørge for at statens inntekter sikres på en effektiv måte og overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. Med en slik agenda er nok et oppfriskningskurs i prosentregning på sin plass. Tanken på at Gjedrem hever eller senker styringsrenten med et par prosent basert på tips fra Finansdepartementet får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. For ham er kanskje 1 prosent større enn 2 uten at det spiller noen rolle, men for unge i etableringsfasen kan slike variasjoner basert på feilregning bety katastrofe. Eneste trøsten får være at jeg er blitt fortalt at Norges Bank er unndradd politisk styring for sikkerhets skyld, men jeg er nok redd for at noen i ”Upper ten” nettverket snakker sammen om prosenter allikevel.

Dersom du ikke har noe imot det, så stiller jeg neste mandag på ditt kontor klar til innsats. Av brosjyren ser jeg at dere er på jakt etter medarbeidere med høy faglig kvalitet. La meg få bli med på laget i Finansdepartementets kunnskapsorganisasjon med hovedansvar for prosentregning. I tillegg til å korrigere tall og stolpediagrammer, kan jeg underholde ungdommene med anekdoter fra dengang det var folkets oppgave å produsere istedenfor å konsumere. Jeg tar med meg min gamle HP-kalkulator med omvendt polsk logikk og sammen får vi orden på på tall, prosenter, statbudsjett og finanser. Tanken på at jeg ved matematisk korrekturlesning av departementets publikasjoner kan redde både min egen og andres AFP samt beholde mangfoldet i samfunnet ved å fjerne formueskatten til de rike slik at de kan bli boende i landet, varmer mitt sosiale hjerte. Når vi så har fått kontroll med statens finanser, kan vi sammen lese høyt fra Stein Kuhnles Velferdstaten fra 1980. Den og annen utdatert litteratur som Thorstein Veblens bok om den arbeidsfrie klassen fant jeg i en sjokkselger utenfor bokhandelen på Karl-Johan ved Kirkeristen, der hvor det sosiale skillet i Norge er skarpest.

Gahr Støre effekten

2009-11-05T07:14:00.000-08:00

Rett på nett (Logaritmer er vanskelig)

Det er tredje juledag og årets ironipresanger skal byttes. Jeg kikker ned på hendene mine og griper om boken i vesken. Snåsamannen. O salige enfold. Nei, la meg heller få noe med substans. Jeg ser meg rundt. Gahr Støres bok har fått bra anmeldelser. Norges eneste naturlige aristokrat poserer på forsiden med det flotte skjerfet som han har gjort til mote. Tittelen på boken – Å gjøre en forskjell – er derimot en katastrofe. Det er ihvertfall ikke norsk. Her har det engelske idiomet ”To make a difference” fantasiløst blitt direkteoversatt til norsk. Og han er ikke alene. I den siste tiden har stadig flere tilkjennegitt at de ønsker å gjøre en forskjell. Velmennende mennesker av alle kategorier med filantropiske hensikter prøver etter beste evne å ødelegge det norske språket.

Per Thorvaldsen

Språkør ingeniør

Når oppstod – å gjøre en forskjell – farsotten og hvem er ansvarlig for denne forflatningen av vår felles kulturarv. Var det noen for ti år siden som gjorde en forskjell? Ikke som jeg kan huske, men istedenfor å basere oss på synsing og anekdoter la oss heller gå vitenskapelig tilverks. Hvor mange treff gir ”å gjøre en forskjell” på internett frem til 2009. 91,600. Er det mulige å finne antall treff ved et tidligere tidspunkt? Ikke med Google, men med gode gamle Alta Vista. Det første treffet i 1998, kilden til dette språklige viruset, finner vi ved Universitet i Bergen hvor et maskinbasert Babelfish-oversatt intervju med Sci-Fi forfattern Pat Cadigan er lagt ut ” Når jeg skriver, forsøker jeg å gjøre en forskjell for noen, som sitter på et bibliotek ett eller annet sted og håper på noe bedre”. La oss håpe at det faktum at Leninhøyden er den opprinnelige smittekilden drukner i støyen av de pågående revisjonistutrenskelser der.

Utviklingen av ”å gjøre en forskjell” manien er angitt i figuren. For å illustrere den eksplosive veksten de senere år er det brukt logaritmisk skala. I tillegg til ”å gjøre en forskjell” kurven er det to andre kurver for henholdsvis bruken av uttrykket ”To make a difference” og den norske konjunksjonen ”og”. Disse to siste kurvene illustrerer informasjonsveksten på internett og viser med all ønsket tydelighet at ”å gjøre en forskjell” virkelig gjør en forskjell med sin dilleaktige vekst. ”Å gjøre en forskjell” kurven har to interessante knekkpunkter ved henholdsvis inngangen til 2002 og 2007.

I 2001 får vi det andre utbruddet av den språklige tafattheten ved at Ungdommens sjakkforbund inviterer til instruktørkurs i Bergen hvor idrettsgrenen skal løftes til nye høyder ved at de motiverte instruktørene skal gjøre en forskjell. Så følger det noen enkeltstående hendelser i Æsculup som er magasinet for medisinstudenter i Oslo samt en referanse til ”å gjøre en forskjell”-sykdommen i en side viet studiet av Hilarionkanalisering. I de påfølgende år flater kurven ut og kan vel kun betraktes som en nedbørseffekt fra det engelske idiomet. Noen ser uttrykket ”To make a difference”, assosierer seg med innholdet og foretar en ikke helt god oversettelse til norsk. Hvem er disse noen? Vel, det er elevorganisasjoner, ungdommelige sosialøkonomer, sosionomer og pleiere, organisasjonsteoretikere, natteravner, konsulentfirmaer, alternativmedisin og gestaltterapeuter.

I 2004 ser det ut til at ”å gjøre en forskjell” er blitt et gjengs uttrykk. Dagbladet publiserer blant annet en kronikk av Dan Banik og Henrik Syse om den kommende sultkatastrofen med den samme tittel. For første gang ser vi uttrykket vårt med fete typer i en landsdekkende avis. I kronikken nevnes Kronprinsparets Humanitære Fonds initiativ til et arrangement med overskriften ”Making a difference” – ”Å gjøre en forskjell”. Språkforvirringen fikk dermed sin kongelige velsignelse. Senere samme året lanserer Partiet SV en ny partimodell basert på prinsippet om å gjøre en forskjell og jammen er ikke Norges Naturverforbund ute å gjør en forskjell de også. At SV var det første partiet som uttrykte ønsket om å gjøre en forskjell kommer nok ikke som noen overraskelse, men da selveste FRP tok i bruk uttrykket noen år senere for å forklare sin politikk forsvant jo ethvert mulig meningsinnhold.

Det punktet på kurven hvor ”å gjøre en forskjell” bruken oppnår kritisk masse og blir epidemisk, kan sted og tidsfestes; Hamar 1 mai 2006. Du har sikkert allerede gjettet hvem som var taler. Det var selvfølgelig Jonas Gahr Støre. Med Obamask retorikk hamrer han å gjøre en forskjell inn i den norske bevisstheten og en måned senere drar vår andre aristokrat Håkon Magnus på norgesturne med overskriften ”Å gjøre en forskjell”. Tilfeldig? Neppe. Som en misjonær, reiser Kronprinsen land og strand rundt fra Finnmark i nord til Mandal i sør med sitt budskap og sine gode intensjoner for å vekke og bevisstgjøre en slumrende ungdom. Dessverre er den språklige smitten med som nisse på lasset. Herfra kan det bare gå en vei med denne farsotten – oppover som kurven viser. Uttrykket ”å gjøre en forskjell” har nå infisert det norske språk og bruken er overlatt til forfengelighetens marked. Selv når vi fjerner virkningen av Gahr Støre effekten (dvs. søker på dokumenter med ”å gjøre en forskjell” som ikke inneholder ”Gahr Støre”) er det fremdeles 40.000 treff.

Hva kan så gjøres for å fjerne denne svadaen og sludderet i n’te potens? Keiseren og knektens nye språklige klær. Finnes det noen vaksine, kur eller varme hender som kan redde oss? Hvor er språkrådet og Finn-Erik Vinje? Glem Tallulah og gi oss heller en krisepakke, fjesbok-kampanje eller resepten på en desinfiserende språkvask. Hvis vi ikke handler nå vil bruken av ”å gjøre en forskjell” overskride anvendelsen av ”og” allerede i 2011 skal vi tro kurven. Den beste medisinen hadde nok vært at vår eminente utenriksminister hadde kommet på banen, lagt seg flat og erkjent sin misære før skaden blir uopprettelig.

Jeg snur Gahr Støre sin bok og leser vaskeseddelen. Mange gode tanker her, men jeg veksler heller inn Snåsamannen i pengesedler og vandrer ut i kulden. Jeg vet om en butikk hvor de selger stilige sjal som varmer i disse krisetider.

Min italienske reise

2009-10-20T08:00:00.000-07:00

BaneTele magasin 4 2003

Alle reiser er en omvei hjem. Mitt utgangspunkt er en leilighet i pittoreske Lucca. Jeg vekkes av en pianospillende nabo. Tusen takk! Liflige Vivaldi-toner blander seg med svalesang og en Vespa 250 i det trange smuget. Klokken er halv seks. Ingen frokost, ingen taxi. Jeg forlater Lucca via den vestlige porten. Foran meg strekker Via Puccini seg så langt øyet kan se. Et eller annet sted langt der ute i de industrielle forsteder ligger Neras Italiakontor. Nynnende på NessumDorma satser jeg på at min indre gyro og stedsans samt tilfeldig forbipasserende skal lede meg på rett vei.

Linkturist Per Thorvaldsen

Per, du lyver!
Nei, jeg gjør ei! Henrik Ibsen derimot diktet i vei da Peer Gynt tok form i hans hode mens han spradet langs italienske stier. Å søke inspirasjon og fornyelse i det klassiske italienske landskap har vært en kjær aktivitet for Europas tenkere siden renessansen. Her meislet Nietzsche ut filosofiske mesterverk mens han gikk, Goethe la grunnlaget for sin poesi i skyggen av svalende olivenlunder, Mozart ble utnevnt til ridder av den gyldne spore og Marconi fyrte av en salve midt på jordet i ren glede over å ha temmet radiobølgene. Og nå er jeg her. Etter år med bredbåndsutbygging I distrikts-Norge, er jeg på dannelsesreise til Italia. Hvordan kan det italienske wirtschaftswunder forklares? Hva er hemmeligheten bak Fabrizzio og Nera Italias eventyrlige suksess? Å omsette for 80 millioner i radioens hjemland kan ikke karakteriseres som annet enn en bragd. Kledelig beskjedene påstår våre italienske venner at det skyldes hell. Utlysning av 26 GHz lisens i hele Italia har gjort det mulig å få innpass med Neras løsninger og produkter hos nye og gamle aktører og da særlig i Nord-Italia. Radiolinjer brukes til å bygge høykapasitetsstamnett og punkt-til-multipunkt radio brukes til å mate UMTS basestasjoner og for bredbåndsaksess til Italias blomstrende næringsliv.

Teknologien viser vei
Troen på egne evner til å kommunisere på italiensk får fort en knekk langs veien til Luccas store sønn – Puccini. Etter en mengde Si og Ciao innser jeg at jeg er en fremmed på gale veier. Heldigvis ser jeg California. Ikke Arnolds, men radiolinjetårnet i åsen sør for Lucca som ble besøkt i går for å se vakkert Nera utstyr i aksjon. Fra California er det radiolinjeforbindelse til Nera kontoret. Jeg klatrer opp på en gesims og tar opp kikkerten. Parabolen på California gir meg et hint om retningen til kontoret og der på taket av en lav bygning ser jeg en tilsvarende parabol med en 34Mbit/s CompactLink på ryggen. Jeg er reddet. Foran kontoret står et asurblått eksemplar av arten Fiat 500 og over det kjente og kjære Nera produkter og logo. Fantastisk! Her har en klart å forene I skjønn harmoni det ypperste av hva norsk og italiensk industri har frembragt.

Endelig frokost
Dessverre viser det seg at femhundren ikke er firmabilen. Min internasjonale kollega Carlos Pacheco som har designet nettene her i Italia, henter fram en Fiat Marea fra bakgården og vi begir oss mot dagens mål som er en installasjon i byen Arezzo. Der skal basestasjonen til den lokale aktøren PlugIt konfigureres og kunder slippes på. Underveis stopper vi på en av de mange autostrada-katedralene som omkranser hele veien og dekker alle reisendes behov. Som selvbestaltet etnograf, studerer jeg med undring frokostvanene. Stående buffet med cappuccino, som ifølge våre italienske venner kun skal drikkes om morgenen, og det verdensberømte toscanske brødet som minner mest om langebrødskivene jeg finner innerst i brødskuffen ved den årlige opprydningen. Tørt og godt.

Reisens mål
En veltet lastebil gir oss anledning til å studere naturen langs motorveien rundt Firenze grundig. Det vakre toscanske landskapet bølger seg framover badet i lys og varme. De fleste åsene er smykket med radiolinjetårn med paraboler i alle himmelretninger. I tillegg observerer jeg en rekke mobilmaster langs veien. De fleste er matet med lavkapasitetsradiolinje fra en passende ås og sørger for en forbilledlig dekning på mobilen. Jeg føler meg priviligert. Det er ikke alle forunt å kunne sitte i en italiensk bilkø og gjøre norsk kontorarbeid. Etter et par timer løser det hele seg opp og vi ankommer Arezzo og kunden PlugIt.

PlugIt
PlugIt har sitt hovedsete i Arezzo. Fra sitt nyoppførte palass har de et nettverk som dekker store deler av Toscana. På taket tar jeg bilder av to familiære CityLinker i henholdsvis 7 og 18 GHz. De skyter i hver sin retning og sørger for redundans i nettverket. Jeg hilser på staben som tar vennlig imot link-turisten fra nord. Vi utveksler erfaringer før vi setter avgårde sammen til basestasjonen i sentrum.

The Italian Job
Spredepunktet er plassert på toppen av Arezzoes eneste høyhus. Utsikten er formidabel. Her kan en nok nå flere kunder på en gang enn i hele distrikts-Norge til sammen. Fire sektor à 90 grader er satt opp for å dekke hele området og basestasjonen er matet ved hjelp av en CityLink med 155 Mbit/s kapasitet. Oppslukt av tekniske detaljer, glemmer jeg helt varmen og blir stående ute til det svimler fullstendig. Jeg redder meg til slutt inn i leiligheten som huser inne-utstyret. Der har det ikke foregått oppussing siden "the swinging sixties", men det må medgis at storblomstret tapet kler linkene godt. Carlos konfigurerer MultiLink basestasjonen og tester en E1 Frame relay forbindelse mot en sluttkunde. Av ytringer som Grazie Signore forstår jeg
at testen er vellykket.

Nattskiftet
Arbeidsdagen er over, men jeg klarer allikevel å overtale Carlos til å bli med på en liten avstikker til Siena. Kanskje trenger de bredbånd der også? Langs småveier smyger vi oss gjennom landskapet mens italienske gårdsbruk og landsby-arkitektur beundres. Vel fremme kjøre vi pliktløpet via Campioen og Dumoen før vi ender sammen med forelskede på toppen av tårnet I Museo D Opera. Mens de skåler og stråler i nyvunnet lykke, sjekker vi dette mulige spredepunktet. Rundskuet er meget profitabelt, men er det strøm tilgjengelig? Vel nede igjen, finner vi en restaurant med pasta og tilhørende herligheter. Måltidet avsluttes som sedvanlig med gelato i kaffe.

Bella notte - hjemferd
Mørket senker seg og etter å ha studert stjernehimmelen sør for Spica, setter vi oss mette godt til rette i Fiaten og lar vår italienske venninne i navigatoren lede oss hjem igjen med vennlige anmodninger à la "next turn to the left, Sir".

Epilog – Nera en messe verd
Det er ikke hver dag jeg holder italienere i hendene og synger salmer a cappella. I dag er det søndag og etter en vandring i et morgenstille Lucca oppdager jeg plutselig barokkkirken Santa Maria Nera. Firmahytte er vel og bra, men egen kirke er noe helt annet. Jeg er riktignok den eneste som synger på norsk og betaler avlaten med kroner, men her føler jeg meg likevel på en merkelig måte hjemme. På vei ut følger jeg de andres eksempel. To lys tennes. Det første for Nera og økt ordreinngang. Det siste for min stakkars kone som via tekstmelding formidler at hun er ved å drukne på Etnecup hvor min sønn sliter benken. Utenfor blir jeg stående på marmoren sammen med de andre. En eldre dame snakker til meg. Jeg snur meg, smiler og nikker til henne. Med et lett Ciao strener jeg så over piazzaen mot baren for noen øl og grappa. Avisoverskriftene skrikerimot meg. Due morte in Lombardia. Her er det snart varmere enn i Dantes inferno. Kanskje på tide å vende hjemover til et kjøligere klima?

Kapitalens fotnoter

2009-10-14T05:06:00.000-07:00

Rett på nett - oktober 2009

Finanskrisen er et faktum. Kapitalismen ligger på sotteseng. Markedets usynlige hånd tvinner tommeltott. Sosialister i alle land forener seg i et rungende "Hva sa vi!". Som en Münchausen, forsøker sentralbanksjef Gjedrem å dra et av verdens rikeste land ut av den økonomiske hengemyr med konjunkturdempende rentepolitiske krumspring. Opp eller ned – Embla tar saken. Disse pekuniære C-momentene er dømt til å mislykkes når realkrisen treffer furet værbitt som en økonomisk brottsjø.

Per Thorvaldsen
Ingeniør og dekonstruktør

For å forstå hva som skjer ber eliten oss om å lese Marx på nytt. Som tidsriktig manna fra himmelen, dukker Kapitalen av Marx opp i min postkasse. Avsender: Bokklubben for uleselige bøker. "Hvorfor ikke?". 35 år etter omvendelse er det kanskje på tide å lese bibelen. Riktignok leste jeg i min ungdom Det kommunistiske manifest av Marx og Engels samt Oscar Wildes Sosialismen og menneskets sjel, men den lektyren appellerte vel mest til revolusjonsromantikeren i meg. Nå er det på tide å konsumere den vitenskapelige og teoritunge delen av marxismen.

Med en blanding av salighet, eufori og frykt starter jeg lesningen som skal sementere min verdensanskuelse og gi meg ammunisjon for et nytt århundre. Til min glede er det lettlest. Få formler og kun av det lineære slaget. Hovedtesen er at arbeid er utbytting og det kun er trelldom som skaper merverdi. Kapital er bare akkumulert utbytting (arbeid) og kapitalisten må hele tiden reinvestere kapitalen i mer effektive produksjonsmidler for å overleve i den knallharde konkurransen. Effektive produksjonsmidler betyr færre arbeidere å utbytte og de må derfor tynes enda hardere – ned mot eksistensminimum – for å øke merverdien. Enden på visen i denne vondt til værre teleologien, kalt den historiske materialismen, er kapitalistisk armageddon før kommunismen føder det nye Jerusalem.

Problemet er at denne spådommen/modellen ikke forklarer kapitalismens sykliske sammenbrudd og evne til å gjenreise seg som fuglen Føniks gang på gang. Salige Marx så nemlig ikke på mennesket som en uendelig ressurs – både som produsent og konsument. Det gjør derimot den globale kapitalismen. Ved å utbytte mennesket i alle ender legges grunnlaget for evig økonomisk vekst. Det verdensomspennende selskapet Nike er et fantastisk godt eksempel på hvordan dette skal gjøres. Finn et land i det fjerne østen eller deromkring hvor det kan produseres joggesko til 1 dollar. Gjerne med økonomisk bistand fra de lokale myndigheter. Selg så de samme joggeskoene til fattige motebevisste i New York for 100 dollar. Fortjenesten er i størrelsesorden formidabel. Av og til rakner dette gigantiske pyramidespillet og da åpner statsjefer i alle land våre portemoner i ren dugnadsånd for å redde stumpene. Kapitalen finner så nye mennesker å utnytte og dansen rundt gullkalven kan fortsette.

For å gi Kapitalen et ekstra vitenskapelig skjær har Marx overstrødd den med fotnoter. Og hvilke fotnoter! Her er referanser til andre forfattere og deres verk, utbroderinger, utdypende statistikker og ikke minst sjikaner i utvalg. Stakkars dem som er uenig med Marx. Sykofanter (angivere i følge Kapitalens egne ordforklaringer) hele hurven. Spesielt de intellektuelt svake og middelmådige bejublere av vulgærliberalismen får gjennomgå. Her er et nennsomt utvalg eder og galle utsagn.

"De storkjeftede vrøvlebøttene innen den tyske vulgærøkonomien skjeller ut stilen og framstillingen i skriftet mitt", "En mester i denne form for pretensiøst idioti er bl.a. MacCulloch: "Hvis det er fordelaktig," sier han med en affektert barnslighet som kunne passe for en 8-åring", "Jeg siterer fra dette lille skriftstykket, fordi det virkelig er et rennesteinsprodukt, et oppkok av de mest råtne, apologetiske trivialiteter", "Forfatteren, en usedvanlig sjøltilfreds "viktigper", har i sin forvirring og polemikk bare i den forstand rett" og slik forsetter det nådeløst nærmest i det uendelige.

Av Marx motstandere er det vel kun Ricardo og Adam Smith som kommer fra det med æren i behold. Sitat: "Ricardo delte opprinnelig det synet, men seinere avviste han det uttrykkelig med den vitenskapelige fordomsfrihet og sannhetskjærlighet som er karakteristisk for ham". Når det gjelder Smith er jo han i det siste blitt retolket som nærmest sosialdemokrat så noe av forklaringen på Marx mykhet kan vel ligge der.

Med disse ærekrenkende fotnotene døde enda en gud. Kanskje var det slik den intellektuelle diskursen utfoldte seg dengang? Allikevel, Sannhetsministeriet burde for lengst ha fjernet fotnotene slik hottentotten Vesle Hoa forsvant med et pennestrøk som upassende i en moderne tid. Her ville nok litt uvitenhet gitt meg styrke. For en som er oppdradd med dyder som respekt for andre, toleranse, fintfølelse og saklighet er randbemerkningene sørgelig prosa. Godt jeg ikke leste dette på syttitallet i en studiesirkel og ble høyreavviker. Er fotnotene kommunismens sanne ansikt – selve Marx-koden? Går det en rød tråd fra Kapitalens skjellsord til Pol Pot og vårt eget AKPs humørløse omgang med annerledes tenkende? Er Gulags grunnsten Kapitalens fotnoter?

Hvorfor har ikke de konservative angrepet denne useriøsiteten i Marx sine verker? Det må jo være en gave fra gudene. Har tenketanken Civita gått tom? Kanskje fordi deres eget hellige skrift Edmund Burkes Betraktninger over revolusjonen i Frankrike er et like utdatert forsvar for adelens rettigheter og status quo som kun appellerer til en liten døende menighet av verdikonservative i Oslo 3? Det er som kjent farlig å kaste stein i lysthus også. Men rett skal være rett, Burke er mye mer poetisk enn Marx og førstnevntes bok er mye bedre skrevet enn Kapitalen. I tillegg inneholder Betraktninger over revolusjonen i Frankrike en dæsj underholdende Illuminatis og konspirasjonsteori som nesten gjør den moderne.

Jeg tar av meg mine briller og legger den dekonstruerte Kapitalen fra meg. Hva skal en stakker gjøre? Slutte å lese før alle illusjoner brister? Bli ideologisk ateist? Jeg skal ihvertfall ikke gå i postkassen på en stund. Jeg blir stående ved bokhyllen. Kanskje på tide å tørke litt støv? Nederst finner jeg N. de Langes bok fra 1919 med den megetsigende tittel Arbeidets Evangelium. Jeg åpner og leser litt hist og her. På side 86 finner jeg følgende "At Kapitalen har et visst videnskabelig værd, vil ingen kunne benegte; men for almindelige mennesker, og det er jo dem, det hovedsagelig gjælder, er boken uforstaalig og ulæselig". Amen.

1) fotnote, forklarende anmerkning el. henvisning nederst på en satsside med tilknytning til innholdet i teksten. Settes med mindre typer enn boksatsen. Fotnoter brukes ofte for å gi tekster akademisk tilsnitt. Karl Marx brukte for mange mens Kjartan Fløgstad er beskyldt for det motsatte. Okkesom, hvem har ikke opplevd at det mest interessante i en avhandling eller fagbok står i fotnotene?

iLivet er herlig

2009-09-23T06:12:00.000-07:00

Elektronikkbransjen 1007

I Bystasjonens undergang lyser BKK opp min tilværelse. Deres fargesprakende reklame om 20 Mbit/s trådløst bredbånd er et tegn i tiden. Selv de mest innbitte kabeltilhengerne har innsett nederlaget. Fremtiden er og blir trådløs. I folkehavet speider jeg fortvilt etter han som skal snu opp ned på min tilværelse. Jeg har ikke vært så yr siden 75 da jeg fikk mitt første digitale ur og dermed innledet den moderne tid med et lett trykk på knappen. Jeg ser ned på hendene mine med de blå lappene som snart skal skifte eier. Mobiljunkien venter på det siste og ultimate skuddet. Plutselig er fremtiden her. En rask transaksjon og ungdommen forsvinner like hurtig som han dukket opp. Alene står jeg igjen med en sort liten designereske med et innhold som har fått halvannen million amerikanere til å gå fullstendig av hengslene. Svimmel av lykke setter jeg meg ned. Jeg åpner andektig Pandoras boks. Tilsyne kommer en sort monolitt med myke metallkanter som til forveksling minner om den fra åpningscenen i 2001: En romodyssé. Dette er et produkt av en annen verden. Jeg stryker displayet mykt over kinnet. Kulden signaliserer glass og herdet kvalitet.

Per Thorvaldsen
iNgeniØr

Hvilken knapp skal jeg trykke på? Det er kun en så her er valget lett. Et halvspist eple kommer tilsyne. PIN-koden trykkes inn på den berøringsfølsomme skjermen og det nye fargerike livet i høyoppløselig 3.5” kan begynne. Hvor er bruksanvisningen på 400 sider eller wizarden med mer eller mindre uforståelig krypto? Den finnes ikke. Og den trengs ikke. Her utføres alt med fingerspråket. Ved å tromme med fingrene på skjermen får jeg tilfredstilt ethvert behov. Med gjenoppdaget Tam-tam tromming er kommunikasjonsirkelen sluttet. Jeg starter med en safari på nettet. Heldigvis har en ukjent forbarmet seg over meg og latt sitt WiFi nett være pip åpent. Google åpnes og jeg taster inn mitt eget navn for å drukne meg i min egen berømmelse. Et liv i sus og dus. Jeg hopper fra side til side. Endelig har jeg fått en mobil enhet som leser helt vanlige nettsider på en fornuftig måte. Hele Dagbladet kommer frem og jeg kan lese dagens overskrifter uten briller selv i min alder. For å lese selve artiklene skyver jeg tommelfinger og pekefinger fra hverandre og teksten eser. Jeg snur mobilen og teksten følger med. Fantastisk.

Nå vil jeg se film. Jeg trenger instantan mikrounderholdning. Jeg trommer på Youtube ikonet og komponerer min egen gullrekke med tungt America’s Funniest home Videos innhold mens jeg venter på bussen. Plutselig bjeffer telefonen. Det er min kone som ringer. Hvor jeg er? På jobben selvfølgelig. Men det bråker jo sånn? Kjære deg jeg driver med feltarbeid. Jakten på innholdsmettede elektromagnetiske bølger som kan fylle meg med ny kunnskap. Jeg starter på Rasmus Meyers malerisamling. Svarstads Ved Themsen hvor røyken velter ut fra fabrikker og maskiner har alltid fascinert. Hva sier Wikipedia? Er det ikke WiFi dekning? Heldigvis har jeg tatt med Ice-bredbåndsmodemet og stikker det i nærmeste kontakt og oppretter en lokal en WiFi sone. I Wikepedia er det Sigrid Undset og Jenny som har fått mest plass, men jeg oppretter en artikkel om Svartstad og fyller inn etter hukommelsen. Vi har alle en plikt til å hjelpe til.

Neste stopp er Torgallmenningen og byens siste plateforretning. Solen skinner så jeg setter meg utendørs for å nyte de siste strålene før høst og tristesse tar oss. Jeg får bruke displayet på min nyervervede mobil som lysterapi og SAD-fjerner. I byens storstue er det heldigvis mange som tilbyr sine trådløse tjenester og jeg trommer på mobilens iMelodi knapp. Det er hva jeg kaller Megastore. Alle plater i verden ligger tilgjengelig for tyvlytting. Er De Musikalske Dvergers tolkning av Kinks så god som jeg kan tenke meg? To minutter og fjorten sanger senere er jeg overbevist. Skal jeg gidde å reise meg og gå inn å kjøpe herligheten? Jeg dobbelt-trommer heller på last ned knappen. Mine ørkesløse vandringer i plateforretninger er over. Jeg hever iDingsen og tar et avskjedsbilde. Så trommer jeg litt mer og leser ned Neil Postmans Vi morer oss til døde mens jeg tar et fotografi av bokhandelen jeg var så glad i. Med sans for blafrende neon tar jeg tilslutt et digitalt avtrykk av lokalavisens logo mens jeg tenker på vår felles svanesang som vil bli trykket på de siste rullene fra Norske Skog.

Med iDMD i ørene tar jeg en kjapp tur innom Narvesen for å se om andre sanser kan pirres. På forsiden av Time ser jeg at mobilen min er kåret til årets oppfinnelse. Kjære vene hvorfor være så ydmyk. Denne dingsen kommer til å forandre våre liv. Den vil forløse det mobile bredbåndet og fjerne de digtale skiller i samfunnet en gang for alle. Endelig får alle muligheten til et verdig e-liv uten å måtte betale tusenvis av kroner for fiber og gigabit til heimen. Det vi trenger er TV-kanaler på 100 Kbit/s som vi kan titte på hvorsomhelst i tid og rom og en iMinside for kommunikasjon med stat og myndigheter. En ubetydelig investering i en ny mobil vil resultere i et fullstendig egalitært samfunn. Alle – barnehagebarn, skolebarn, studenter, yrkesaktive og gamle – vil ha samme dings og samme muligheter i den nye mobile virkeligheten. Kanskje burde vi bruke litt av oljefondet og gi alle borgere en ny start og et nytt iLiv.

Jeg stopper opp ved Fisketorget og ser utover Bryggen. Her er det mye stolthet og tradisjon, men utrolig dårlig trådløs bredbåndsdekning. Hva kan vi by iTuristene når de kommer neste år med dingsene sine? Sover våre lokalpolitikere? I Trondheim er hele byen tåkelagt med WiFi slik at jeg for den nette sum av 10 kroner i døgnet kan vandre rundt på nett, hente informasjon om det meste og lese innholdstung epost samme hvor jeg er. Kjære Byrådsleder Monica Mæland. Glem Clear Channel! Ta heller en telefon til The Cloud og sørg for at eTåken legger seg som et lokk over byen før fremtiden løper i fra oss.

1881 opplysningen. Den hyggelige damen fra Lærdal og omegn forteller at mobilpusheren bor i Sandviken. Jeg trommer på kartet og finner korteste rute. I fullt firsprang forserer jeg, storkapitalens løpergutt, Steinkjelleren og hjemmet til Løperjenten. Ved Mon Plaisir ringer jeg på døren. Han ser forvirret på meg. Virker den ikke? Selvfølgelig gjør den det. Jeg trenger en til. Min 75 år gamle mor som i et par måneder nå har vært plaget av Vista og annen knelende software trenger denne dingsen som vil gi henne alt hun ønsker seg og samtidig terminere min gjerning som 24/7 PC-support. Hun trenger en multimediaplattform som ikke krever verdens tekniske høyskole i Trondheim for å betjenes. Et teknologisk underverk som gir henne kontakt med venner og kjente via telefon og SMS, aviser, bøker, problemfri internettsurfing og epostlesning, kamera og som prikken over i-en spilledåse fylt melodier fra dengang da.

Kvelden senker seg og det er fremdeles massevis av batteri igjen. Jeg vandrer stille hjem til mitt arkaiske aDSL-modem. Over meg lyser stjernene omkapp med displayet. Jeg trommer frem Google Sky og holder iDingsen opp mot himmelen og lar meg lede av stjernene.

Utvalgte mirakler i Østerdalen

2009-09-08T01:59:00.000-07:00

Lokalavisa Sør-Østerdal 14/2 2008

Er det verdt det? Klokken er halv elleve om kvelden idet vi entrer Ljørdalen etter enda en strabasiøs bredbåndsdag i det røde fylket. Jeg ser bort på ungdommen fra Svorka Aksess. ”Er du klar for to nye fjelltopper før vi tar kvelden? Husk vi har lovet alle bredbånd! Skal vi starte med mastepunktet på Faksfjellet eller sjekke det reflektor-punktet på Grunnfossgnollen?”

Per Thorvaldsen
Nettplanlegger

Med taushet besegler han sin egen skjebne. Jeg lar tilfeldighetene råde og velger Faksfjellet da det er lavest og fordrer minst slit. Vi parkerer bredbåndsmobilen og entrer fjellet. Selv myrene er tørre på denne kanten av landet. Pulsen stiger drevet av forventning og høydemetre. Er masten solid nok? Ser vi enkelt det passive punktet slik at vi kan komme til Trysilfjellet ved å skyte med radiolinje den veien? Hva? Masten står jo mye høyere oppe enn avmerket på kartet. Er det mulig at det går an å skyte direkte til Trysilfjellet uten reflektor? Jeg snur meg og ser i retning mot Trysilfjellet. Ingen karakteristisk siluett kun en kjedelig åsside, men det er jo femti meter igjen til toppen. Jeg begynner å løpe oppover mens jeg stadig snur meg i håp om et fata morgana. Plutselig dukker masten på Trysilfjellet opp over åsen. Miraklet er et faktum. Oppdragsgiver har spart noen hundre tusen ved at vi unngår reflektor og ungdommen og jeg trenger ikke å entre Grunnfossgnollen hverken denne kvelden eller andre. Her blir det istedet kvalitetstid på Trysil Hotell. I ren lykkerus deler jeg ut WiMax-sektorer til hele Ljørdalen – også Støa som ikke var planlagt. Vi er da tross alt alle sosialdemokrater.

Vi legger en plan
”Svorka Aksess ønsker å gå for WiMax i Østedalen. De trenger vår hjelp og våre frekvenser. De ønsker å bygge eget stamnett i hele regionen og gi bredbånd til alle.” Salgsjefen i Nera Networks er opprømt. Han aner konturene av noe stort. ”Fantastisk, Svorka Aksess tar samfunnsanvar mens andre bare ser på forretningsplaner. Men det er jo bare fjorten dager til innleveringsfristen. Kan vi gjøre det Telenor har brukt sytti år på – på to uker?” Med kommunenes prioriteringsliste over bredbåndsofre i hus og hytte i ene hånden og flykart over Hedemarken i den andre, starter det møysommelige arbeidet med å finne anvendelig infrastruktur – les master. Av femti-seksti mulige mastepunkt har vi bruk for cirka 35 for å gi den ønskede dekning ved å sette opp WiMax sendere. Den enkelte kunde kommuniserer via en liten radiosender på husvegg eller stolpe mot nærmeste WiMax sender. Disse sendepunktene knyttes så igjen sammen med høyhastighets radiolinje til et felles nett i jakten på internett som vi finner i en BaneTele fiber på Rena stasjon. Ved å lage alternative veier i radiolinjenettet skapes et nytt, sikkert og stabilt telenett, og dermed er bredbåndskonkurransen i Østerdalen et faktum til glede for hele folket.

Veiet og funnet passe tung
Tåken henger nedover snøtunge tretopper. Her er det skremmende mye skog for en radioplanlegger – Gi ungdommen øks før skogen tar oss er mitt motto. Jeg er på vei oppover Østerdalen til forhandlingsmøte med kommunene. Vi er ikke de eneste tilbyderne og vi må svare for våre planer og tilbud. Jeg treffer vår venn fra Svorka Aksess på Coopen på Rena hvor vi finpusser vår slagplan. Jeg ser meg rundt i kafeen. Den er dønn lik alle de andre Coop-kafeene i Norges land. Det er kun dialekten inne og kuldegradene ute som forteller at jeg er langt hjemmefra. Litt senere på dagen, etter hyggelige forhandlinger, har tåken lettet. Jeg tar en svipptur bortom togstasjonen, finner fiberen og forsikrer meg om at det er fri sikt til Nordhue radiolinjestasjon. Derfra er det jo kun resten av nettet som skal på plass. Idet jeg passerer Elverum og siloen vi plasserte WiMax på for noen år siden, ringer salgsjefen for å få status. ”Hvordan gikk det?” ”Altfor godt er jeg redd.”

Stemmer terrenget med kartet?
”Må du, igjen?” Min kone stiller seg noe undrende til alle mine turer på kryss og tvers i Norge. ”Ja, det er nok ingen vei utenom. Grande Røys har lovet alle bredbånd innen utgangen av året. I Østerdalen har vi lagt en plan og nå skal den settes ut i livet.” ”Jeg skjønner at damen har sjarmert deg, men du trenger vel ikke å gjøre hele jobben alene.” ”Frykt ikke! Vi er et helt lite team – på to stykker – som skal jobbe oss fra Atndalen i nord til Flermoberget i sør til vi tilslutt ender ved Femunden i øst. Er vi riktig heldig så kan vi få gitt helten din Lars Monsen Wimax i kanoen. Gi meg fjorten dager så gjør jeg meg ferdig med Østerdalen og deretter Rindalen på Nordmøre og så kan vi dra på ferie til Kreta.” ”Og der skal du vel bare dra meg opp i fjellene for å se på master der også?” Hva får henne til å tenke slik?

”Du være den bredbånd?”
Den hyggelige damen fra Nederland som har gitt oss losji og herlig frokost øverst i Atndalen, har googlet meg. Jeg innrømmer mitt forehavende og fortellere henne hvordan vi skal tråkle oss nedover Atndalen fra mast til mast for å gi bredbånd til hytter og fastboende. Dessverre er det ikke sikt mellom alle mastene så vi må bygge noen nye samt sette opp noen passive reflektorer som sender signalene i riktig retning. Vi skynder oss ut ved soloppgang og første utfordring er å finne et punkt for en passiv reflektor ved Vollom. Etter en times tur oppover fjellsiden finner vi et godt punkt som ser både kringkastingsmastene ved Atnbrua, Vollom og Gunstad og dermed er den nordligste delen av nettet på plass. Så suser vi videre nedover dalen og gjør det vi er betalt for. Utøver friluftsliv med mening slik at de kommende generasjoner kan kose seg foran skjermene. Sent på kveld søker vi tilflukt i sivilisasjon ved Koppang. Og slik går nå dagene. I løpet av fjorten flotte sommerdager besøkes 35 master og vi sjekker sikt, innplasseringsmuligheter og WiMax dekning. Det meste går etter planen selv om noen master dessverre er rimelig fulle av utstyr allerede. Eneste trøsten for være at det stort sett er utstyr fra egen fabrikk.

Ved veis ende
Dette begynner vel å bli i meste laget for en femtiåring. Jeg kjenner på pulsen, men klarer ikke å telle den. Noen hundre meter rett opp ved Elgå avslutter vår befaring. Jeg ser meg rundt. Her var det ikke mange kunder. Altså - bredbånd til alle i Norge er nå et faktum! Jeg ber ungdommen fra Svorka ta et bilde av dette historiske øyeblikket. Vi legger fra oss våre papirer og jeg poserer. Plutselig kommer det en virvelvind og tar fatt i våre notater og sender dem til himmels. Et kvarter senere kommer kartene mine ned, mens notatene forsvinner i retning Sverige og blir borte for all tid. Slik ble bredbåndsatsningen i Norge en eksportartikkel. Ved Femundens bredder klarer vi heldigvis å rekapitulere det meste.

Epilog
Etter mye om og men – kontraktsforhandlinger, fulle master og de vanlige forsinkelsene rulles nå bredbåndet ut. Jeg håper dere får like mye glede av det som jeg fikk av Østerdalen. I alle tilfelle, vi sees på den offisielle åpningen.

Tilværelsens mentometerknapp

2009-09-01T12:58:00.000-07:00

Elektronikkbransjen 0208

Hva gir man mannen som har alt? La meg åpne og se. Forhåpentligvis den sedvanlige Staalesen slik at første juledag kan tilbringes horisontalt på sofaen hvor jeg stinn og mett kan løse mordgåter til akkompagnement av taffeljazz. Men pakken er jo så liten? Den minner jo mistenkelig om den jeg selv kjøpte for noen timer siden til overpris hos en gullsmed for å gi min kone den årlige påminnelsen om vår evige kjærlighet. Kanskje det er en miniatyrbok?Forventningsfullt skreller jeg papiret av. Silva? Hva skal jeg med kompass som har holdt stø kurs mot forfallet i lang tid? Pedometer? Pull out står det på den lille lappen. Som sagt så gjort. Fem nuller kommer tilsyne. Riktignok føler jeg meg ubetydelig av og til, men her er det fire nuller for mye. Hva er det min kone ønsker å si meg? Jeg stikker hånden inn under skjorten og klemmer til. Det er ikke lenger ett fett. Badevekten har vist to nuller med et ett–tall foran. Jeg gulper ribbe og kolesterol i det jeg prøver å komme meg opp i sittestilling. Min veldreide kone rekker meg en ny gave. Form og fasong tilsier en bok. Jeg åpner med gjenvunnet glede. Gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Hvem har sagt at litteratur ikke kan bevege?

Per Thorvaldsen

Tilværelsens mentometerknapp
La oss gå analytisk til verks! Bruksanvisningen til det nye livet blir fortært på fem minutter. Tilværelsens mentometerknapp må kalibreres. Jeg bruker 38-30 i bukser så skrittlengden blir deretter. Et lite skritt for meg, men et stort steg for menneskeheten. Hvor kan jeg finne en kjent avstand slik at forholdet mellom skritt–min nye måleenhet og den franske oppfinnelsen meter kan bestemmes? Løvstakktunnelen! I følge Statens Vegvesen er den akkurat 2.000 meter. Jeg nullstiller og håper snart å se lyset i andre enden. Flott fortau, behagelig temperatur og ingen nedbør gjør turen uforglemmelig. Ute leser jeg av 2.138 skritt. Omregnet til franske manerer gir det 1.069 per kilometer og en skrittlengde 0,935 meter. Det var da voldsomt. Kan det stemme? Jeg foretar en helomvending. Tilbake ved utgangspunktet leser jeg av 2.293 som gir 0,872 meter per skritt. Etter mye frem og tilbake går jeg for 0,9 som en første approksimasjon.

Landmåler i eget univers
Mål det som kan måles. Mål for å nå målet. Jeg starter min nye fritidssyssel som landmåler i mitt eget univers med skritt som enhet. Med Sofa [S] som origo og tilfeldig valgt nullpunkt, begynner min deterministiske vandring. S–kjøleskap–S 23. S–seng 17. Ferdig? Nei, jeg får ta dørstokkmila. S–postkasse 212. S–Rimi–S 2.541. Oi! Hvor langt er det til den andre kvinnen i mitt liv? S–Mor 3.511. Er det mer å måle før jeg legger inn lårene? Fjellet i mitt hjerte reduseres raskt fra metafor for det sunne friluftsliv til 12.357 skritt. Ved ca. 10.000 skjer det noe merkelig. Jeg fylles med en salig eufori og tanken om å legge hele verden for mine føtter stiger fram. Hvor langt er det mulig å gå i en engang? Kan pedometeret rundes? S–Kanadaskogen–Danmarksplass–Paradis. Herregud! 34.238. Hvor er taxien og tompratet når jeg trenger det mest? Jeg karrer meg hjem og lander i S. Uten å lese av målerstand nuller jeg telleren og sovner inn.

Hvert skritt teller
Så eksploderer det i media. Fruen har slått på frokost–TV. Jeg prøver fortvilt å komme unna. Kroppen verker og jeg klarer knapt å gå. Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke lanserer kampanjen Hvert skritt teller med vår spreke sportsdronning Sonja som bevegelsens høye beskytter og med helseangst profitørene som sponsorer. Kjendiser i fleng står og går fram og forteller om sine nyvunne liv med lykkebarometer. I motsetning til Tomas Espedal løper turbo–kapitalist Stordalen i dress. Helse– og omsorgsminister Brustad sier hun strever med å nå målet på 10.000, men oppfordrer alle uansett fasong og utgangspunkt til å tyne kroppen i henhold til direktiver gitt av Verdens Helseorganisasjon–WHO. Inaktivitet er den nye folkesykdommen. Arbeidslivets kamphaner LO og NHO er rørende enige om at skal vi få fart på Norge og bli kvitt daukjøttet må det drastiske tiltak til og da er 10.000 skritt et absolutt minimum.

BMI ser dagens lys
Fra før av har vi påbudet om livslang læring og nå et nytt om evig bevegelse. Excel-arket skritt.xls med betegnende kolonner som skritt, akkumulert, gjennomsnitt og BMI ser dagens lys. Jeg er da tross alt realist. D–dag. En dag i ingeniørens liv. Seng–kjøleskap–bil–epost–kantine–epost–bil–S–seng 3.458. Her holder det ikke lenger med norsk tur–kultur i helgene. Jeg leser LHL sine tips–sider. Med en rask kveldstur på de anbefalte 30 minutter klarer jeg etterhvert å komme opp i ca. 7.000 per dag, men det er fremdeles langt frem til målet. Tur i lunsjen også? Farvel til siste rest av sosialt liv og snittet stiger til rundt 9.000. Skal jeg nå kanonisk skrittmengde så må jeg begynne å gå i arbeidstiden også. Under påskudd av dårlig rygg begynner jeg å vandre formålsløst rundt i nyttens korridorer. Endelig, er målet nådd. Riktignok provoserer jeg gode kollegaer der jeg flasher rundt med helsetaxameteret fra Clas Ohlson til 119 kroner som lett synlig bevis på at jeg tilhører den nye sunne fritidsklassen som ikke lenger trenger arbeid for å slite seg ut. Mitt ego er for dem en stadig tilbakevendene påminnelse om deres eget begredelige liv som stoppet på 3.454 før det ble lagt i nattbordskuffen. Forresten, hvorfor finnes det ikke bling-bling utgaver av pedometer? En skrittenes Rolex med innebygd GPS og blåtann.

Alle kurver går til værs
Jeg titter henført på grafene i skritt.xls. Alle kurver går til værs med unntak av BMI. Jeg spiser og drikker som før mens vekten går nedover. Hva om jeg legger om kostholdet også? Jeg fyller telleren med de 2.541 skrittene til Rimi og kjøper en kartong med makrell i tomat. Farvel til kulinariske nytelser og kolesterol. Kanskje jeg skulle bli mer miljøbevisst også? Hvorfor stå i uendelig bilkø når jeg kan gå raskere? Som bonus og opsjon får jeg en helsegevinst på 15.000 skritt og øker skrittsnittet monotont. Med propper i ørene og plystrende på ”Restless man” føler jeg meg som en moderne Aristoteles som har valgt den gyldne middelvei til sunnhet, helse og lykke.

Jeg gir legen minnepinnen
Blodtrykk 199/99. Jeg gir legen minnepinnen, viser fortvilt grafene og forteller at jeg følger helsedirektivene fra myndighetene steg for steg. Hun kremter megetsigende. Du er nok blitt offer for feilinformasjon. WHO ønsker riktignok å få stillesittende mennesker i bevegelse, men det de sier er 30 minutters aktivitet om dagen. 10.000 skritt derimot er mer enn en times målrettet gange. Hvor dette meningsløst høye tallet kommer fra vet jeg ikke. Enten er det repressivt tiltak fra myndighetene for å gi befolkningen kollektivt dårlig samvittighet og selvbilde eller så er det en sammensvergelse fra sport– og helseindustrien for å selge mer. Istedenfor pulsmåler gir jeg deg 14–dagers sykemelding. Returner til sofaen med en god bok. God bedring!Jeg krøller meg sammen rundt origo. Min kone synes det er godt å ha meg tilbake. ”Du kunne ha gått til grunne og vandret heden om du hadde holdt det gående lenger.” Hun stryker meg ømt over håret og jeg begynner å lese ”jeg går rett frem, ned mot Danmarksplass... og jeg blir truffet av en uventet lykkefølelse”.

PCen er død! Lenge leve nettet!

2009-08-26T05:49:00.001-07:00

Teleavisen September 2008

Når startet helvete? Jeg kan faktisk tidfeste det. 23 august 2007. I et anfall av utopisk egalitærisme kjøpte jeg PC til min mors 75 års dag. Nå skulle hun på nett enten hun ville eller ikke. Med null brukererfaring, PC med gigabyteram og Vista operativsystem kunne ikke noe gå galt – trodde jeg.

Per Thorvaldsen
Ingeniør og PC massør

Fornøyd med meg selv og min gode gjerning, krøp jeg opp i lesestolen med Marx og Kapitalen. Jeg var akkurat kommet til kapitlet som beskriver kapital som gammelt arbeid og mitt arbeid som friskt og nytt og derfor meget mer verdifullt da telefonen ringte. Det var min mor. Utover høsten ble det ikke mye fred å få. Istedenfor stille lesestunder ble det Pers PC-support. Alt som kan gå galt går galt. Hvorfor må en kjøpe et fullstendig ustabilt system med en professor i kne for å kunne surfe på internett. Er det ikke mulig å få noe enkelt som alle kan bruke og som kommer på når en skrur på knappen?

Svaret kom uken etter. Knut Øvsthus, professor ved Høgskolen i Bergen, hadde lagt The Big Switch – rewiring the world, from Edison to Google - av Nicholas Carr i posthyllen min. Han vet jo jeg er glad i å lese og at jeg av og til kan trenge et avbrekk fra klassikerene. Nicholas Carr har med sine artikler og bøker klart å erte på seg hele IT industrien. I sin siste bok sammenligner han utbyggingen av internettet med hvordan strømnettet ble lagt for hundre år siden.

Både strømnettet og internettet er sivilisasjonsbærere. Uten et velfungerende strømnett hadde vi ikke kunnet leve våre moderne liv som vi tar for gitt. Strømnettet kom som et svar på industriens krav til å skille kraftkilde fra der hvor en fysisk brukte kraften. Tyssedal modellen fungerte ikke i det lange løp. På den måten kunne stor og små-industri etableres overalt hvor strømnettet var tilgjengelig og produktiviteten økte radikalt. Masseproduksjon alà Fords samlebånd ble ikke mulig før bruken av strøm ble frigjort fra kildens plassering via strømnettet. I tillegg kunne strømmen brukes til så mye mer. Lys og varme til befolkning samt stadig mer kompliserte maskiner som har gjort hverdagen lettere for alle. Ja, selv PCen som er for komplisert for oss er muliggjort av strømnettet. Massekulturen og forbrukssamfunnet er et direkte resultat av tilgang på strøm overalt.

Den teknologiske revolusjon som den distribuerte strøm førte med seg, resulterte i et økt behov for en informasjonsbehandling som sto i stil. Det startet med hullkort via elektromekaniske regnemaskiner til store offentlige og privateide sentraler fylt med datamaskiner. På åttitallet demokratiserte Bill Gates informasjonsbehandling ved å gi PCer til alle. Problemet var bare at vi ikke trengte det. Før internettets inntog brukte de fleste PCen til å holde oversikt over innholdet i fryseboksen og ikke stort mer. Med internett ble det mulig å knytte sammen våre små maskiner med større ute i nettet og plutselig ble PCen verdifull som personlig informasjonsbehandler. Det fascinerende er at der hvor strømmen samlet oss til en massekultur – vi så alle NRK – vil nettet fragmentere kulturen fullstendig. Jeg surfer derfor er jeg. Og jeg surfer bare på det som allerede interesserer meg. Faren for å bli enda mer nærsynt er overhengende.

Og nettet brukes mer og mer. Jeg har fått egen google konto, egen blogg med anekdoter, telefonerer med Skype, ser på TV med Joost – det er bare et tidsspørsmål før vi får penger for å se på TV – og stadig flere oppgaver kjøres på maskiner som er ute i nettet et sted. Hva skal jeg så med PCen? Skal jeg være helt ærlig så trenger jeg den ikke lenger. Det som trengs er en dum terminal hjemme, en fet bredbåndslinje og tilgang til datakraftverk på nettet. Hovedforskjellen mellom strømnettet og internettet er at dum strøm styrer intelligente maskiner mens internettet gjør det mulig å levere intelligens over nettet.

Hva så med næringslivet? Vel, IT-avdelingen vil selvfølgelig dø. Ingen bedriftseier med sans for overskudd vil tillate sløsing av penger og ressurser på noe som kan leies for en billig penge over nettet. Også IKT bransjen må omstille seg til en verden fylt av tynne klienter solgt uten marginer med null servicebehov og applikasjoner utviklet helt andre steder enn i Norge. Nettet snur opp ned på all produktivitetstankegang. Når to svensker kan lage Skype som snart er på størrelsen med hele verdens faste telefonnett, betyr det at mange arbeidsplasser vil forsvinne. I tillegg har nettet vist at det finnes et fascinerende antall gratisjobbere der ute som kun ønsker å høste heder og ære. Det kan meget godt tenkes at nettet vil øke klasseforskjellene da middelklassejobbene eroderer og kun noen få sitter igjen med profitten av det mange har bidratt med.

Norge har riktignok en unik mulighet til å være med på dette nye informasjonsracet. En velutdannet befolkning, god tilgang til kosteffektiv strøm og brede bredbåndslinjer. Hvorfor ikke lage datakraftverk der hvor vi tidligere hadde kraftkrevende industri. Fra kraftsosialisme til IT-industri. I Ålvik kunne vi f.eks. ta de gamle bygningen i bruk, fylle de med svitsjer og servere, hente strøm fra fossen og sørge for at data og databehandling ble distribuert til hele verden via bredbånd.

Kanskje burde staten ta et ansvar. Et eget statlig datakraftverk slik at Grande Røys endelig kunne få opp Min side og Norge.no. I virtualiserings ånd kunne så staten leie ut overskudds-datakraft til andre småstater verden rundt. Snakk om u-hjelp og demokratiseringsstøtte.

For å få til denne nettrevolusjonen må det bygges bredere linjer. Mest mulig fiber til alle. Der hvor det ikke er kosteffektivt, må det bygges høykapasitets radio. Hva så med de 3 milliarder andre som aldri vil komme i nærheten av hverken strømnett eller fiber. De må få tilgang til nettet via mobilt bredbånd. Det mobile bredbåndet vil også være vederkvegende for oss med fiber da det gir tilgang til nettet hvorsomhelst nårsomhelst.

Hva så med privatlivet? Google leser eposten min for å finne ut hvilke produkter jeg kunne tenke meg å kjøpe. Amazon foreslår bøker jeg burde lese basert på de jeg tidligere allerede har kjøpt. Hvor blir det av anonymiteten når alt foregår via nettet? Med datamining kan små fliker av informasjon settes sammen til et bredere bilde av meg. I mitt tilfelle vil det nok bli pinlig da de fleste søk på google for mitt vedkommende er ”Per Thorvaldsen”. Med mer bruk av nettet vil nok også sikkehetsløsningene bli bedre. Alle bruker nå nettbank uten større bekymring og ved å legge flere datakraftverk lokalt kunne Norge fått bedre kontroll med sin egen livsviktige datastrøm. Carr avslutter sin bok med bekymringer vedrørende USAs tapte internett hegemoni, kampen mot terrorisme og esoteriske emner som å implantere Google i hjernen.

Ja, mor du skal få den første tynne klienten jeg finner. I mellomtiden kan du bruke iPhonen min som surfebrett. Selv har jeg funnet en ny bok. Etienne de La Boeties Om den frivillige trelldom.

Skriftemål fra sosialgruppe 318i

2009-07-06T07:01:00.000-07:00

Adresseavisen 31/12 2007

Nødrop fra en BMW. Det eneste som lyser opp tilværelsen er bremselyset fra bilen foran.

Per Thorvaldsen
Ingeniør og connaisseur

Jeg skyver et rekviem inn i spilleren og folder hendene over rattet. Regnets speilbilde danner rennende tårer på dashbordet. Mitt prosjekt er fullstendig mislykket. I årevis har jeg prøvd å gi en stigmatisert klasse et ferniss av anstendighet og med egne handlinger forsøkt å fjerne gjengse og stereotype fordommer mot oss som kjører BMW i livets venstrefelt. I Adressa tordner den pensjonerte NTNU-professor Per A. Løken mot farlig kjøreglede, hestekrefter, akselerasjon og fart i svingene. Og med rette! I følge hans grundige analyse er det vi i 3-serien som er verstingene. I blårøyken etter oss ligger 7,4 drepte eller skadede i et miljø i krise bare fordi vi egoistisk koser oss bak rattet. Hvordan kunne jeg havne i dette uføret?

La oss gå litt tilbake i tid. Ved inngangen til det nye milleniumet var det kun et sted altruister kunne treffes, nemlig hos terapeuten. Et pustehull fra den altoverskyggende sosialdarwinismen som bredde seg som en farsott over det nye Norge. Der traff jeg den konservative liberaleren. Et blikk og noen få ord var nok. En mulig sjelefrende. Riktignok hadde vi ikke lov til å fraternisere etter timen men vi benyttet allikevel anledningen til å spasere litt sammen etterpå for å kunne gi hans liberalisme og min sosialdemokratiske arv en fornuftig retning i det nye forvirrende århundret. Neste gang parkerte jeg lenger unna sentrum for å forlenge samtalen. Da vi så skiltes ved min sølvgrå BMW 318i så han på meg med et blikk som signaliserte forvirring og vantro. ”Kjører du en sånn bil?”

Skulle jeg løpe etter ham og fortelle om mitt sosiologiske stunt? At jeg hadde forlest meg på den økonomiske institusjonalisten Thorstein Veblen og hans teori om ”iøyenfallende forbruk” og dets nytteverdi som uttrykk for rikdom og anseelse. Nei. I følge Erving Goffman er hele livet teater så her var det bare å køle på og holde stø kurs med ironi-prosjektet. Med 318i som ammunisjon og meg selv som måleprobe skal jeg skape sosial forvirring og gi BMW et sårt tiltrengt ansvarlighetens og egalitetens stempel.

Det må innrømmes at jeg i likhet med statsministerens kone er meget opptatt av design. Riktignok er min interesse for lamper laber, men inspirert av Roland Barthes hyllest til Citroëns DS gikk jeg hen å kjøpte den vakreste bilen som noen gang er gjort tilgjengelig for et bredere publikum. I BMW 3-serien går teknikk og skjønnhet opp i en høyere enhet og modellen er et potent uttrykk for tiden vi lever i. Hvordan skulle jeg kunne rettferdiggjøre et slikt kjøp? Det er jo egomobilen par excellence. Fanken heller! Hvorfor skal ikke vi ingeniører kunne få kjøre resultatet av det fremste vår kunst kan frambringe? Hvorfor la det være forbeholdt meglere, økonomer og gangstere på østkanten?

I det jeg henter bilen utstyrt med ikke-prangende hjulkapsler i plast, ser jeg at leverandøren har valgt å klistre en rød diskret reklame på hver dør. ”Hva får jeg for å kjøre rundt med det der?” ”Ingenting.” ”Få det vekk!” ”Da bør du ta dem av selv og selge dem. Folk betaler gladelig noen tusenlapper for å signalisere at de har utført sine pekuniære transaksjoner hos oss og ikke hos en tilfeldig frisør på en annen kant av byen.” Oi, nye penger kjøper heder og verdighet ved å handle med de som har gamle penger.

Første øvelse i BMW omdømmerehabilitering. Skape kostelige scener i fotgjengerfeltet ved å respektere de gående. Jeg kjører rolig frem i alle kryss og stanser i god tid dersom noen fra de gående klasser dukker opp. Med en vennlig gest signaliserer jeg at veien er deres. Litt forundret ser de i min retning og når de ser hvilken bil jeg kjører rister de sjokkert på hodet. Dagens samtale ved middagsbordet er sikret. Mann med hatt er neste øvelse. Ansvarsfull kjøring tyve kilometer under fartsgrensen mens familien min vinker til irriterte forbipasserende. I det hele tatt har de syv siste årene gått med på å ta BMWen ut av den vanlige konteksten og registrere omgivelsenes undring. Ta på haikere og spille folkemusikk før jeg lar min sosiolekt avslørere at jeg er som dem og har samme vakre utsikt til samfunnets solside. Parkere lovlig. Fylle bilen med skitne unger som moser is i baksetet. Listen er nærmest uendelig lang. Med litt etterarbeid burde doktorgraden – ”Veblenistic deconstruction of the BMW connotations. A phenomenal study” – være i boks.

Det er kun en hake. Bourdieu er også pensum. Distinksjonen blir lest, på fransk selvfølgelig, iført lusekofte i det behagelige lyset fra kupelampen når de andre midlertidig forstyrrer min sosiale reise. Smak skiller klassene og skal jeg være ærlig så har jeg fått sansen for kvalitet og luksus. Mykplast i dashbordet og bakhjulsdrift gjør noe med humøret. Min kone har blomstret opp, farget håret blondt og kjøpt briller til meg fra Mario Conti som står til bilen. Hun drømmer nå om stjerne på panseret. Og ungene? Min datter har begynt å studere økonomi og min sønn gleder seg til å overta det som blir neste generasjons rånebil. Og hvilken service! Etter å ha blitt forulempet som Fiat-eier og opplevd kundemishandling hos Møllergruppen er det en lise å gå til BMW-forhandleren i trygg forvissning om at bilen min er i de beste hender. Når det oppstår feil ser jeg bare på kundemottakeren med forundrede øyne og lurer på om dette virkelig kan skje med et kvalitetsprodukt. Og vips kommer vi til en ”gentlemans agreement”.

Men tiden går. Med sans for tradisjoner har jeg fått det for meg at bil skal skiftes ved 90.000 km. Etter det tidspunkt starter sorgene. Hva med mer sosiologisk moro og nye forvirrende signaler? Deklassering til Mazda. Fra status og tilsynelatende kvalitet til en perpetuum mobile. Kun et problem. Hvordan bli kvitt den gamle? Selge den til en ungdom eller gi den til min sønn? Umoralskt ifølge professor Per A. Løken. Det er tyveåringer i tilårskomne 3-ere som er problemet. Riktignok er ikke kurvene i hans diagrammer korrelert, men vi kan alle ta et hint. Å utstyre testosteronbombene med mitt fine eksemplar er som å sende en cruisemissil uten styring ut i trafikken.

Hva skal jeg gjøre? Bare skrote bilen? Jeg er jo blitt fryktelig glad i den. Kanskje jeg med leverandørens hjelp kan holde den fin og pen til den om en ti års tid kan få en verdig bisettelse på Cadillac Ranch til akkompagnement av The Cars’ hymne ”It takes a fast car to live a double life”. I mellomtiden kan jeg med tørkle i halsen og farge i den grå tinningen utføre et nytt sosialt eksperiment og suse ansvarsfullt rundt på stripen som Norges eldste tenåring og invitere unge damer med i bilen mens jeg nynner på tidens melodi. ”Get out of my dreams and into my car.”

De nye drankerne

2009-07-02T23:48:00.000-07:00

Bergens Tidende 21/9 2007

Hvor og når startet dette vannhysteriet?

Per Thorvaldsen
Ingeniør som bobler over i dårlig oppløsning

Regnet pisker mot klasseromsruten. 140 millimeter siste døgn. Det er kvart over åtte mandag morgen. Jeg kniper øynene sammen for å la tårevæsken klarne synet. Fra min naturlige plass på podiet ser jeg utover et hav av vitebegjærlig ungdom som ønsker å slukke sin kunnskapstørst ved å gå rett til kilden. For å klare denne flommen av ny innsikt har de med seg flaskevann til å svelge det hele ned med. Jeg prater som en foss og prestasjonsangsten tørrer munn og fukter resten av legemet. Heldigvis er det en vask i hjørnet. Jeg skrur opp kranen og bøyer meg ned som vanlig. Unisont stiger brølet fra de kommende generasjoner ”Ikke drikk fra springen. Det er farlig”. Jeg lar tungmetallene og bakterieflommen sildre gjennom munnviken før jeg svelger det hele med velbehag. Dette blir nok en ekstremsportuke uten returpant.

Litt senere dukker jeg opp på den offisielle jobben. Der foran 21”eren har helsetjenesten utplassert en drikkeflaske med mitt navn og ansattnummer på samt firmaets logo. Flasken skal fylles med vann. Her skal det ytes ikke nytes. Kampanjen Svett og blid skal utsette oss for hele to kilometer gange og faren for instant dehydrering skal minimeres med en liten sprut sånn dann og vann. Jeg løfter flasken som har gripetak for små hender og studerer mekanismen, formet som en pupp, som gjør det mulig å sutte små uforpliktende munnfuller i tide og utide. Endelig et fast holdepunkt i tilværelsen. Med flasken i hånd skal verden erobres. Jeg fyller tanken med herlig renset, filtert og sterilisert kullsyrevann. Utenfor døren tar jeg min første slurk og så en til.

Fem om dagen. Jevnt inntak. Ikke av syndens frukter men av liter vann. Det fineste maskineriet går på vannet. Tilværelsens tannhjul og lager smøres, renses og oljes enten fra en kilde i Larviks bøkeskog, eventuelt fra en skrumpende brearm under Snønipa eller dersom jeg er riktig heldig fra en sump i Imsdalen. Min kropps perpetum mobile suger kontrollert og analysert næringsløst fluidum fra sunnheten og renhetens bermuda-triangel. Vann, denne tyntflytende manna fra himmelen, kan konsumeres uten snev av skyldfølelse. Ikke en eneste kalori, ikke alkohol og intet livsfarlig sukker. Ja selv E-stoffene glimrer med sitt fravær. Det finnes intet i væsken utenom noen homeøopatiske spor av mineraler og salter som kan utrette mirakler for kropper i ubalanse. Rent vann er nøysomhetens og pietismens kanoniske leskedrikk. Her snakker vi ikke om prangende forbruk av fransk eller italiensk skvip med Veblenske aner, kun nøkternt bruk av nasjonalromantisk vann som er fylt på flaske for å øke verdien av inntaket.

Til min forundring ser jeg at jeg ikke er alene her ute. Det er intet elitært over min posisjon eller disposisjon. Vi er kollektivt på vannvognen. Vann er den nye vinen. Tilgi oss Jesus, men Joh 02,06 bør enten inverteres eller reverseres. Alle, absolutt alle går, står, sitter eller ligger medbrakt sine livs reservetanker. Under press fra helseautoriteter og i redsel for å ikke klare oss selv tynger vi kropp og sinn med enda et produkt. Fra før av har vi iPod og iPhone nå kommer iH2O. Riktignok er det noen aspiranter som foretrekker røyk og pappkrus med svart hett innhold under forflytning, men de er kun en helsesjekk og midtlivskrise unna den nye tidsånden. Jeg tar enda en slurk. I det kalde styrtregnet ser jeg en guttegjeng som driver med fysisk fostring. Velmenende mødre av begge kjønn har utstyrt dem med drikkeflasker for timinutters-seansen. Med kjennermine løfter de flaskene de kollektivt deler og spruter vannet inn i venstre munnvik. Dermed unngår de overføring av baselusker fra de urene andre og verner samtidig luftveiene mot mulig drukningsfare.

Jeg inspireres og pøser inn på mer. Det begynner å butte imot og i magen skvalper og klunker det. Forbi meg løper det en lykkelig førtiåring som på kamelers vis foretar sin ørkenvandring med vann på ryggen og slange til munnen. Også jeg bør komme meg videre. Heldigvis dukker naboen opp med sin nye kjøredoning og jeg kan fraktes tilnærmet vannrett til bykjernen. I det jeg stiger inn popper det ut koppholdere fra alle bilens hulrom. Små ringer av selvtillit letter børen min for en stakket stund. I byens offentlige rom kan det nå drikkes overalt. Vakre damer roter i designerveskene sine. Opp kommer det ikke lenger flakonger med eau de cologne men små nusselige plastflasker med helnorsk innhold fra breen. Vannet tillater en flekkfri, ikke klissete og ubesudlet tilværelse. Til nå har jeg kun funnet to steder hvor min vannflaske er uønsket. På biblioteket og i sikkerhetskontrollen på Flesland. På første stedet er det konsumets ulyd som er problemet på det andre er det bekymringen for innholdets potensielle eksplosive kraft.

Hvor og når startet dette vannhysteriet? Skal vi finne svaret på det må vi flytte oss i tid og rom. Jeg er på Kløverhusets kafe sammen med mor. Byturens lidelser i stoffkjellere og knapphus skal godtgjøres med dispenser-cola. Til nå har jeg kun drukket brusunger med knivstukket hull i toppen for forlenget nytelse. Jeg styrter en halvliter. Vææh, colaen glimrer med sitt fravær. Det er jo selters. Jeg kom meg raskt etter sjokket og begynner snart å smugdrikke sodavann. Senere i livet når Farmor utover kvelden tynnet pjolterne slik at kun seltersen var tilbake hadde jeg mine største stunder av velbehag. Det var kun ett problem. Min sosialdemokratiske oppvekst ga meg dårlig samvittighet for å bruke penger på noe som samfunnet definerte som et gratis fellesgode. Min eneste unnskyldning var at jeg betalte for kullsyren jeg var så glad i. Jeg har lenge skjult min last og kun drukket når jeg har fortjent det. På toppene av de syv fjell med herlig utsikt og høy puls.

Etterhvert har jeg skjønt at jeg ikke er alene. Til å begynne med lå det tomme sportsdrikker og fløt rundt nutenes varder, men nå er bon aqua som regjerer. Livsfarlig kran og elvevann er byttet ut med kjøpevann som med gravitasjonen og de sosiale mekanismers hjelp har rent fra toppene og fylt almuens domener og handlevogner. Det eneste beklagelige ved denne utviklingen er at ungdommen i miljømessig iver etter å redde regnskogen og den blå planeten har forkastet CO2-en.

Plutselig står jeg utenfor det sedvanlige vannhullet. I følge Heraklit flyter alt, men nå skal det bli godt med noe annet som både har substans og fylde. Jeg bestiller et glass berusende rødvin. Gudenes drikk. På bordet kommer et tårefylt glass bordeux og – jeg lyger ikke – en mugge med vann. Nå har begeret flytt over. Blæren sprenges. Målerstanden viser 4.711. Uten kode, femmer eller tier er det umulig for meg å avslutte vannets kretsløp. Jeg løper mot kaikanten. I det trykket letter ser jeg et skilt som tilbyr neseskylling, tarmskylling og annen Hydro-terapi. Her kommer mitt bidrag. Riktignok kun et piss i havet i livets store sirkel, men det gleder meg å tenke på at det vil flaske seg for innholdet i min glassklare stråle. Om få måneder kan det kjøpes til alle døgnets tider helt uten myndighetens restriksjoner sammen med andre overprisede varer i de nye urban-oasene som har dukket opp som brunsnegler etter et regnskyll for å holde liv i det moderne mennesket.

Trillerne – en heuristisk tilnærming

2009-07-01T23:10:00.000-07:00

Bergens Tidende 18/8 2007

Når jeg tenker meg om så er Trillerne den første trend som noen gang er startet av gamle, avfeldige og praktiske damer for så å bli adoptert av ungdom i alle aldre.

Per Thorvaldsen
Ingeniør & sønn

Noen snakker sammen. Jeg fører samtaler. Med mor. Ny teknikk gir nye muligheter. Fritt ord og frie gestikulerende hender muliggjort av en sigarett-tenner. Først er det innledende fraser om stillingen i biljard på Eurosport og rapport fra den serielle monotonien i bunnen av Dolvikbakken. Så utveksling av dagens pedometerstand. 9268-6457 til mor. Jukser hun? Riktignok er mor kildekodet ned til noen kilobit per sekund og jeg må holde et halvt øye med den manglende flyten i landets siste demokratiske bevegelse, men det blir nære og gode samtaler tross alt. Takket være Telenor Mobils generøse fylling av eteren med helsebringende elektromagnetisk fludium og tjenester, er køtid og dødtid blitt til kvalitetstid for hele familien.

Mor føler seg gammel. Tatt i betraktning av at hun snart fyller 75 år er vel det en høyst relevant emosjon. Nei, det er ikke alderen som tynger, men det faktum at hun har sett seg nødt til å investere i en trillebag for å lette livets byrder fra Rema 1000 til hjemmets luner. Så flaut. Det er jo bare gamle kjerringer som går med sånne. Det var før det, ikke nå mor. Faktisk er du uten å vite det med i den raskest voksende folkebevegelsen mot anstrengelse noensinne – Trillerne. Bare ta deg en tur ned i sentrum en søndags morgen, og du vil oppleve at artsfrender tyter ut av hvert smitt og smau. Først hører du skramlingen av de små hjulene i hardplast mot brosteinen og så ser du den nye globale eliten i hastig trav mot neste opplevelse. Bergen denne helgen. Beijing neste.

Trillebagen symboliserer alt hva de går for. Et lett og moderne liv hvor et minimum av bagasje både fysisk, kulturelt og åndelig tas med i Brownske bevegelser over en klode som snart ikke orker mer. I det modernes forakt for det praktiske og fornuftige er de store hjulene på din trillebag byttet ut med små og det sender signaler om at her forflytter en seg fra gate til destinasjon kun langs urbane flater. Forrige tirsdag skramlet jeg selv gjennom Gamla Stan i Stockholm iført slips, Harris tweed og trillebag og mottok beundrende blikk fra de gjenglemte og stedbundne. Når jeg tenker meg om så er Trillerne den første trend som noen gang er startet av gamle, avfeldige og praktiske damer for så å bli adoptert av ungdom i alle aldre.

Hvem var det så som foretok den kopernikanske vending med trillebagen og førte den med glidende bevegelser fra subkulturelle utkanter til den gode smaks sentrum? Den første ikke-geriatriske bruker. Meg, selvfølgelig. Husker du mor da jeg som liten ble deportert til landet om sommeren slik at dere kunne få noen ukers etterlengtet fred og ro? Vel, jeg erindrer de endeløse mollstemte ettermiddagene med sovende voksne, øsende regn, veggurets tikking og værmeldinger fra en oransje transistorradio som truet med mer regn og senere regnbyger. Eneste lyspunkt var tantes bestikkelser for å få meg til å gå på butikken. Kompensasjon for pinlige øyeblikk med skotskrutet trillebag. Selv sauene som lå i en haug av egenproduserte perler i betong buss-skuret i Abbedissen uten andre fremtidsutsikter enn fårikål, lo av meg. Med anstrengte forsøk på verdighet gikk jeg i spissrotgang med bagen full av sukker, sirup og frosset kjøpebrød fra bydn som kostet ti øre mer fordi de hadde brukt strøm. Med fremveksten av plastposer og privatbilisme tok heldigvis trillebagens og slitets urfase slutt.

Hvordan kunne så trillebagen, dette tegn på ork og alderdom, komme til heder og verdighet igjen? Også nå stod det kvinner bak. Riktignok med litt hjelp av en yrkesgruppe som ikke levnes mye ære, nemlig stuerne. Kvinner i cardigan-sett som lever i tiden og forlanger effektivitet ønsket ikke å vente i evigheter på grunn av mannlig sommel og vips ble trillebagen som passet som hånd i hanske med flyets bagasjehylle født. Vi høytflyvende av det annet kjønn med stilige pilotkofferter fulle av viktige papirer observerte sjokkert fenomenet, før vi innrømmet at det var flott å se den NYE kvinnen ivrig gestikulerende i mobilen med trillebagen på slep. Selv begynte jeg forsiktig å låne min kones trillebag under påskudd av at jeg jo kun skulle være i hovedstaden en dag og derfor bare trengte et skjorteskift. Skal jeg være ærlig så var det herlig å spankulere opp Karl Johan uten et snev av skam og føle meg helt i takt med tiden.

Og nå er det ingen vei tilbake. Alle, absolutt alle har slengt seg på. Paris Hilton med sin Louis Vuitton variant, ungdommer på vei til skolen er observert trillende, middelaldrende menn med sans for symmetri og varetransport uten avgasser sleper en i hver hånd som mottiltak mot lange armer og statsministeren ruller budsjettet i havn. Ja mor, selv blant gamle fikse, fargerike og smarte damer har trillebagen fått sin renessanse. Nå som ikon for selvstendighet. Endelig en livsledsager som er romslig, nyttig og lett å lede. Til og med bermen har fått sitt. I egalitetens høyborg Rema 1000 har de byttet ut de store og vulgære trillevognene som minnet om uhemmet konsum med små nette triller som på bærekraftig vis behendig kan føres rundt uten slit og fylles med forbruksvarer som er en lett-men-mett nasjon verdig.

Hva så med trillebagens fysikk? Muskelmenn som trekker jumbojeter med lillefingeren har med all ønskelig tydelighet vist bagens komparative fortrinn. Momentsatsen reduserer belastningen på armene men prisen som må betales er rullemotstand. Ved å velge store og passe harde hjul kan effekten av den og andre ytre påvirkninger minimaliseres. Det forskes selvfølgelig mye på feltet og siste skrik nå er å flytte hjulene nærmere tyngdepunktet for å lette børen. Problemet da er bare at en ikke lenger snakker om trillebag men kjerre. Vel, mor nå er jeg kommet i garasjen. Samtalen er over for min del. Middagen venter. Vi snakkes. Om hva? Om alt og ingenting. Køens lengde vil bestemme mengden av verdens frelse.

Jeg skrur av tenningen og setter bilen i første gir klar til nye tischgesellshaft diskurser i morgen tidlig. En bekjent fra Trøndelag med snev av insomnia pleier å ringe meg ved Sementbroen og vi fører noe så utdødd som politiske diskusjoner utenfor sesongen fra rundkjøring til rundkjøring på vei til dagens virke. I det jeg ser ut av garasjen vandrer naboen triumferende hjem med det trillende, om enn noe uregjerlige, tomme boss-spannet. Det minner meg om to ting. Det er mandag og tilværelsens utrolige letthet har resultert i at jeg har glemt mitt eget overfylte spann. Til helgen blir det utøvelse av gamle kunster fra bleieskifttiden. Hopping i bosset med livet som innsats. Det som slår meg der og da er at dersom hjulene på boss-spannet hadde blitt fjernet ville verdens avfallsproblem blitt eliminert som konsekvens av egen tyngde, og enda bedre smertene i armene ville få meg til å huske spannet og påminnes klodens tilstand hver uke.

T9® redder skriftspråket

2009-06-30T05:03:00.000-07:00

Bergens Tidene 25/5 2007

Jeg ser på henne med en blanding av fryd og forakt. Linje 60 slynger seg oppover mot Melkeplassen, men hun står bredbent og fjellstøtt i midtgangen.

Per Thorvaldsen, ingeniør og T9-kronikør

KNEPP, KNEPP og dobbeltknepp. Vår lokale skjønnhet sender tekstmeldinger til folket. Tommelen kjærtegner mobilen i et frenetisk tempo. Mitt fordomsfulle jeg tenker at her fødes enda en ny melding med tankeløst innhold skrevet med akronymer i et pseudo norsk-engelsk. Hvor feil kan jeg ta? Det jeg bivåner er faktisk skapelsen av den første mobilnovellen ført i knappene på et plettfritt norsk takket være T9®.

FOR TI ÅR SIDEN erklærte jeg med ungdommelig brask og bram at jeg skulle bli den siste i Norge med mobiltelefon. Nå er jeg det. Her forleden lå den gul og innbydende på kontorpulten. På konvolutten med SIM-kortet hadde en kjær kollega skriblet «At du kunne synke så dypt!». Vel, på den annen side i en alder av 48 er det kanskje på tide å sende av gårde sin første SMS. Så får heller innholdet bli så som så begrenset av ni taster og manglende kunnskaper om finske dialekter. Jeg ser på tastaturet. Hver knapp har tre til fire bokstaver. Og hvor er det blitt av æ,ø og å? I begynnelsen var ordet, men her trengs det mye dobbel og trippelknepping for å gjenskape det. Ikke rart at ungdommen i ren latskap og fortvilelse har utviklet slang og mobildialekt à la C U L8R (ser deg senere – for uinnvidde).

HELDIGVIS GJØR bruksanvisningen meg oppmerksom på at mobilen har ordboken T9® – «Text on 9 keys». Ingen krypto eller smileys, men 42.000 vanlige og velbrukte norske ord. Det trengs bare et trykk på hver tast så vil programvaren i telefonen gjette hvor det bærer hen og hvilket ord jeg tenker på. Fantastisk. Her er et hjelpemiddel som gjør mobiltastaturet egnet for skriving av vettig tekst. Hvorfor har ingen tenkt på det før? Hva syslet hordene av utviklingsingeniører i Nokia egentlig med? Her har et lite amerikansk selskap Tegic Communications, senere oppkjøpt av AOL av helt forståelige grunner, utviklet en liten genistrek som allerede har 90% av mobilmarkedet med mer enn to milliarder kopier, og som vil redde det norske og 27 andre språk fra total forvitring i en tid da mobiler og håndholdte datamaskiner har overtatt blyantens rolle. Og i motsetning til tekstbehandleren fra firmaet med det misvisende navnet Microsoft, trenger ikke T9® gigamega med Rom og Ram for å virke. Det hele er pakket inn i ca. 30 Kbytes og fungerer utmerket i sanntid på mobilen. Før jeg starter skriveprosessen ser jeg at bruksanvisningen også inneholder en advarsel om ikke å følge med på skjermen da «gjetteprosessen» kan virke forvirrende for enkle sjeler.

JEG SER MEG om etter jomfruordet. Rødvin. R finnes på 7-tasten og når jeg trykker dukker S opp. Jeg fortsetter ufortrødent. Ø er vel o og forefinnes på 6-tasten. Ro vises på skjermen samtidig som det kan blas igjennom åtte andre språklige alternativer som So, Sn, Po, Sø, Sm, Rø, Pø og Rn i rekkefølge etter bruksfrekvens. At Rn sannsynligvis er den minst brukte kombinasjon er lett å godta. Har til dags dato ikke sett et ord med en slik begynnelse. Neste ord er d og Rød vises med alternativene Sne, Snd, Roe, Poe, Sme, Sof, Rod, Røf, Rof, Rnd, Sød, Pod og Soe. Er jeg i havn? Jeg trykker 8 dvs. v og Rødt dukker opp. Andre muligheter er Poet, Snev, Roet, Soet, Røft, Soft, Rødv og Smet. Fra et helsemessig synspunkt er det godt å se at bruksfrekvensen for Rødvin er lavere enn Softis. At det i tillegg er en sammenheng mellom poeter og rødvin har vi jo alltid visst. Trykker i og Poeti vises og nå er det kun et alternativ nemlig Rødvi. Siste bokstav finnes på 6-tasten og Rødvin kommer til syne. Ifølge produsenten treffer denne gjetteprosessen i minst 95% prosent av tilfellene.

HVORDAN FUNGERER så denne programvaren? Jeg trykker sekvensen 7-6-3-8-4-6 og for denne sekvensen er rødvin det mest sannsynlige. Mens tastingen foregår slår programmet suksessivt opp i databasen for å finne mulige/lovlige bokstavkombinasjoner basert på de allerede inntastede tall. Etter som ordlengden øker avtar mulighetene og en står til slutt tilbake med det ønskede ord. Også for korte ord som hei, at og treffer programmet godt da gjettingen er basert på relative frekvenser av ord. Hvilke ord som er med i ordboken er basert på deres hyppighet i skrevet dokumentasjon som aviser, magasiner, kokebøker, kart og lignende. Ordlisten inneholder også flere tusen egennavn. Riktignok er ikke etternavnet mitt inkludert, men hva gjør vel det når SMS-profittørene Telenor og Jon Fredrik Baksaas er med.

HVA MED NYNORSK? Eg fer freiste. 3-4-1-3-3-7-1-3-7-3-4-7-8-3. Det går aldeles utmerket. Riktignok er ikke eg førstevalg, men det har jo med hyppighet å gjøre. Riksmål? Sobre uttrykk som nu, efter og Frogner renner ut av mobilen. Flere hundre års norsk språkstrid er endelig bilagt og det med hjelp av det amerikanske selskapet AOL. Ved å basere ordboken T9® på nennsomt utvalgte kilder av det norske språk har AOL klart mesterstykket å forene språkteigen. Selskapet opplyser at de på det nåværende tidspunkt ikke har noen planer om å lage en egen nynorsk ordbok selv om det er uhyre enkelt. De har nemlig ikke fått noen som helst forespørsler i den retning. Hvor er Mållaget? Ved å fôre AOL med Aasen, Garborg, manus fra Det Norske Teater og NRKs teksting av krim kunne jo nynorsk frekvensen økes radikalt.

I ENHVER TEST av programvare utføres en såkalt vilkårlighetstest, og T9® slipper heller ikke unna. Jeg trykker tilfeldig på knappene. Programvaren krasjer ikke, men meningsløse ord som knessbelgtea, uliåadee og wilorltø dukker opp. Her bør Språkrådet komme på banen og hjelpe AOL med å luke ut feil og meningsløse ord samt sørge for en skikkelig norskdatabase som alltid er oppdatert med nye ord og ordenes relative frekvenser. Språkrådet burde selvfølgelig også tilby oss en SMS-tjeneste som vi kunne ringe til for å få de siste ordene eller eventuelt spesialordlister for teknisk, økonomisk, bergensk eller SMS-lingo bruk.

INNFØRING AV NY teknologi medfører alltid noen nye farer. Den språklige kreativiteten som det begrensende tastaturet til mobilen har resultert i, kan selvfølgelig forsvinne med T9®. Heldigvis har ordboken muligheten for å lagre tusenvis av egendefinerte ord og ord mottatt fra venner og kjente. Over tid vil dette sørge for en språklig blomstring og utvikling som savner sidestykke i moderne historie. I en ikke all for fjern fremtid vil kanskje T9®s rolle for utviklingen av skriftspråket vurderes på lik linje Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten. Har så aol noen nye ess i ermet? Vel, siste versjon av T9® fullfører ord fra brukerdatabasen når de er entydige, og man ser på muligheten for stavekontroll. Vi kunne selvfølgelig tenke oss synonymer, grammatikk, oversetter med mer, men da forsvinner jo litt av smått-er-godt sjarmen ved produktet.

ET SISTE SPØRSMÅL er om T9® kan hjelpe oss med å skrive lange tekster på mobilen mens vi er i farten. Hva er da vel mer nærliggende enn å prøve teksten som her foreligger? I tillegg til å være en tøff test – 7883 tegn og 1322 ord, vil eksperimentet gjøre meg til en hedret forfatter av verdens første SMS-kronikk. Du lurer på hvordan det gikk? Inntastingen tok ca. fem og en halv time, kostet 41 kroner og de aller fleste ordene dukket opp ved første forsøk. Ordboken sviktet kun på en del sammensatte ord som midtgangen, egennavn m.fl. og utdøende yrker som boktrykker.

VISSTNOK SKAL FILOSOFEN Friedrich Nietzsche ha skrevet sine mest dypsindige verker mens han spaserte i Italias vakre landskap. Tenk om han hadde hatt mobil og kunne ha sendt sine tanker direkte til oss med SMS-kringkasting. Vi kunne da fått delta i tragediens fødsel og Guds død når det skjedde. Vel, la oss ikke dvele lengre ved fortiden. La heller telekomselskapene svi av noen nye milliarder og gi oss UMTS og 3G slik at vi kan få sende uendelig lange XXLMS.

Kossingene - en nytelsesklasse

2009-06-25T04:32:00.000-07:00

Bergens Tidene 28/4 2007

Du har sikkert sett dem. Hvis ikke: i hvert fall hørt dem.

Per Thorvaldsen - ingeniør og gründer

Du har sikkert sett dem. Hvis ikke - ihvertfall hørt dem. Fra ørene stiger høyfrekvent støy som i deres indre forvandles til de lifligste toner. Riktignok er bunaden deres lite prangende, men ser du nøye etter blir deres forbruk mer iøyenfallende. Hvert øre er dekket av den vakre Koss-logoen som til enhver tilfeldig forbipasserende sender signaler om at her nytes digitale varer av utsøkt kvalitet. Som alltid, er det noen som ikke har skjønt det. I dette tilfellet er det dem med hvite lampettledninger stikkende ut av ørene. Du har kanskje tenkt i ditt stille sinn at disse kossingene kun er tanketomme ignoranter som fyller tomrommet mellom trommehinnene med infernalsk lyd for å dempe horror vaci. Hvor feil kan en ta? Det vi ser her er fremveksten av den nye eliten – nytelsesklassen. Fremtiden tuftes av dem som er istand til individualistisk nytelse overalt hele tiden.

For å forstå fenomenet må vi gå tilbake i tid. Langt tilbake. Nærmere bestemt mai 1975. Foran meg på bordet ligger 600 kroner. På andre siden sitter farmor med skautet sitt. ”Jeg har spinket og spart hele livet. Ta pengene og invester i fremtiden”. Jeg tenker ”Akkurat nok”. Neste dag i Valkendorffsgaten med fem kroner igjen i lommen drar jeg ut øreklaffene og plasserer hodetelefonene der de hører hjemme. Jeg kjærtegner spiralledningen og fører jackpluggen ned i bukselommen. Ur-kossingen er født. #1. Riktignok uten lyd, men med stil. Med en holdning verdig en uvitende grunnlegger av en ny folkebevegelse sprader jeg som førstemann over Torvallmeningen med høretelefoner på. Med en selvfølgelig mine møter jeg gapskrattet fra vitner til den nye tid. Det er alltid noen som ler. De med angst for fremtid og endringer. Vel hjemme lar jeg pluggen penetrere Luxman-forsterkeren. 33 1/3s instant nirvana. Fra rillene løftes Rick Wakemans reise til jordens indre via pick-up og forsterkerens elektronkaskader til Kossens membraner. En åpenbaring. Tidligere uhørte lyder og nyanser bringes frem og endelig kan det spilles så høyt jeg bare vil. Frihet og vital aural eufori.

Selvsagt kom det innvendinger mot denne nye nytelseskulten. Spesielt husker jeg far som av og til kom rasende inn på gutterommet og skrek ”Slå av den jævla musikken”. Hvordan vet jeg hva han sa? Vel, etterhvert ble jeg kanskje god til å lese på lepper. Jeg ble en dedikert kossing og mine hørelurer og jeg hadde et langt og lykkelig forhold. Vakkel førte imidlertid til brudd tidlig på åttitallet og senere glemsel.

Stor var derfor min undring rundt årtusenskiftet da jeg begynte å observere den kjente og kjære logoen klemme rundt almuens ører i det offentlige rom. Med den romlige frihet som fremveksten av Walkman, MP3 og Litium-Ion batterier har gitt, kan nå audiofile nyte hemningsløst hvorsomhelst og nårsomhelst. Riktignok gikk vi før rundt og nynnet på rester av melodier som hadde festet seg til hjernebarken, men nå kan enhver stemning og følelse fremkalles med noen tastetrykk mens vi lar omverden være kulisser til våre livs soundtrack. I begynnelsen var det mest ungdommer – av typen som går med lue inne - som tillot seg denne luksusen å virre rundt med Koss i ørene, men nå finnes det kossinger i alle aldre, hudfarger og sosiale klasser. Nevnte jeg globalisering? Ja, det har blitt en internasjonal bevegelse. Flyplasser verden rundt er fylt med rastløse kossinger på vei til noe og med selvsyn har jeg observert dem på utposter som Syd-Europa, USA og Australia.

Den soniske hedonismen har spredd seg som en farsott i alle samfunnslag. Ifølge Bourdieus Distinksjonen er nok de musikalske preferanser ulike, men med stor harddisk og shuffle-funksjon vil nok alt til slutt smelte sammen i den kulturelle digel og føre til at den nye eliten – Kossingene - vil omforenes og ta makten. I framtiden vil skillet gå mellom dem som har funnet G-nøkkelen og dermed liker musikk og de tonedøve. Som sistemann på linje 60 uten Koss i ørene, ses jeg rart på. De skulle bare visst hvem som startet bevegelsen. Kossingene har ingen talsmann. De representerer den tause – vel, lett knitrende – majoritet. Jeg har prøvd å ta kontakt, men responsen er stort sett hææ og hø. De virker politisk ubevisste. Jeg har enda tilgode å se en kossing i første mai tog eller på et politisk landsmøte. Deres atferd tyder imidlertid på at de er miljøbevisste. De går mye, sykler og tar offentlig transport. Blir de slitne tar de høretelefonen rundt halsen og hviler hodet på de komfortable ørebeskytterne i utsøkt skumgummi. Jeg har til gode å se en kossing som miljøsyndende privatbilist. Men hvordan komme under huden på den nye bevegelsen - Kossismen?

Som lyn fra klar himmel kom ideen i fjor høst. Mens konemor og jeg ser Skavlan intervjue det gamle Establishment ligger barna strødd rundt i stuen med Koss i ørene. Walraffing er det som må til. Jeg må bli som dem. Sporenstreks fyller jeg flashminnet i mobilen med det jeg kaller musikk, røsker til meg et sett med Koss og entrer virkeligheten med akkompagnement. Oi, bass er blitt moderne. Fullstendig uten digitale rettigheter men med et lyst sinn tar musikken meg med i tid og rom. Ute er det blått som f.. og første og beste innskytelse er å entre Løvstakken for full musikk. Endelig slutt på fuglesang og annen naturstøy. Med Wagner i binær form bestiger jeg toppen med Kraft durch Freude. Neste stopp byen og De Musikalske Dverger. Drit i ka eg heter men det blir en fantastisk opplevelse. Neste morgen på vei til dagens dont i det postindustrielle Kokstad sprites soloppgangen opp med ”Working for the Yankee dollar” mens jeg sykler lett forbi den endeløse køen av biler hvor resignerte mennesker har lagt hodet på rattet. På jobben rettes ryggen ved å spasere den regntunge Fabrikkgaten med ”The End” i ørene. Om kvelden er det festaften med Harmonien. Mussorgsky står på programmet. Dirigenten hever taktstokken og jeg trykker på play. Endelig skal musikken nytes uten ubehaget med de skravlende andre. På vei hjem lar jeg himmellegemene styre mens jeg fyller mitt eget univers med falmede stjerner og Mozarts nattmusikk.

Nå fire måneder senere er mine Koss og jeg blitt uadskillige. Jeg forstår kossingene. Jeg vet hva de føler. Nytelse er mantraet for det nye årtusen. Jeg vender tilbake dit hvor det hele startet - Valkendorffsgaten. Denne gangen sammen med Kari Bremnes. Kun i minnet finner hjertet fred. MuzikMagazinet er borte. Som erstatning er det åpnet en bar. Jeg bestiller en dobbel Gammel Reserve og øl. For meg er reisen langs kvintsirkelen slutt, men jeg fryder meg med tanken om at det kanskje akkurat nå et sted der ute er en ny ungdommelig innovatør som fyrer igang neste massebevegelse. Hva det blir? Tiden vil vise, men jeg ville ikke bli forundret om det er noen lokasjonsbaserte tjenester som kommer til å pirre flere sanser. Vi har da tross alt fem. Ja, noen mener sågar vi har seks. Stimuli-industri er fremtiden. Mens akevitten flyter rundt i munnen blandet med øl lar jeg musikken spille opp. Welcome to the pleasuredome.

Sommeren med Simone

2009-06-24T13:11:00.000-07:00

Bergens Tidende 27/2 2005

Debatten går nasjonalt om at de litterære klassikerne må ut av skolen - mon det? Selv realister har godt av å lese klassikerne og kjenne gleden ved å lese, mener en begeistret cand.scient. Per Thorvaldsen, ingeniør med raus bokhylle.

Per Thorvaldsen

Noen gleder kommer sent i livet. Blant dem lesing av klassiske tekster. Og gleder skal man jo som kjent dele. Som ektefødt barn av Etterkrigs-Norge, tok utdannelsen meg med på en sosial reise fra håpefull arbeiderklasse til mett middelklasse. Jeg er selvfølgelig evig takknemlig for mulighetene jeg har fått. All honnør til Partiet for innføringen av den intellektuelle allemannsretten. I en skole tuftet på optimisme, likhet og kunnskap var det bare en ting som manglet - klassiske originaltekster. Det var så mye kunnskap som skulle formidles og så liten tid.

Alt var ferdig fortolket, forklart og forstått. Vi som ble busset inn fra sør for borgerligheten, måtte for enhver pris skånes for den belastning det ville være å lese og resonnere selv. Snilt tenkt, men vi mistet på den måten store deler av menneskets kulturarv.

Selv har jeg et smertelig minne fra gymnastiden. Som litterær særoppgave, hadde jeg valgt utopier og dystopier. Jeg hadde blant annet funnet frem til «Det tapte paradis» av John Milton. Tittelen lovet jo bra. Min utmerkede norsklærer så megetsigende på meg sa: «Jeg tror ikke den er noe for deg.» Det jeg hørte var: «Utdannelse har du nok, men dannelse får du aldri.» I ren fortvilelse druknet jeg meg selv i formler og fysikkstudier. Selv der fikk jeg ikke gleden av å lese originaltekster før siste året.

Etter tiår med pendling mellom seng, jobb og kjøpesenter, fant jeg meg selv for noen år siden plutselig stående dorsk og matlei foran en sjokkselger i bokhandelen. Der - mellom krimbøker og fjorårets tendensromaner - lyste tittelen «Det tapte paradis» mot meg. Førtininitti. Jeg grep den begjærlig. O himmel. O fryd. Jeg visste den var en klassiker, men at den i tillegg var en fest å lese kom som et sjokk. På vers ga Milton meg skapelsesberetningen med en ny dimensjon som fikk Bibelens tosiders variant til å blekne - i hvert fall litterært sett. En kunne bli troende av mindre. Det endte faktisk med høytlesning i hjemmet.

Med et hav av tid og så mye å ta igjen, startet skattejakten. Først ble egne bokhyller trålt, så bokhandlernes litterære dynger og til slutt sosialdemokratiets siste arnested - biblioteket. Cicero, Aurelius, Aristoteles, Marx, Roterodamus... Herlig alt sammen. Tusen takk til Thorleif Dahl og hans kulturbibliotek. Riktignok er bøkene fulle av nu og efter, men korrekt riksmål kler jo klassisismen godt og forsterker preget av ekte dannelse.

Midt i min åndelig oppvåkning lanserte så Bokklubben Kulturbiblioteket. Hundre klassiske vitenskapelige tekster. Hvilken «timing». Påfyll sikret i tiår fremover. Hundre professorer har hjulpet meg med å gi lesningen retning og innhold. Først ut var Charles Darwin. Milevidt hinsides den evige striden mellom rettroende biologer og religiøse fanatikere, fører Darwin oss skeptisk-pedagogisk gjennom utviklingslæren. Hvorfor har jeg ikke lest denne juvelen tidligere?

Neste mann ut var Friedrich Nietzsche med «Slik talte Zaratustra». Med tillærte fordommer tenkte jeg hanemarsj, galskap, Strauss og Elvis. Så viste det seg å være grensesprengende, livsjublende tanker servert i en raffinert litterær form. Jeg forsto kanskje ikke alt, men lesestunden var ekstatisk.

Og slik har det fortsatt. Med jevne mellomrom dumper det lesegleder ned i postkassen. Hver bok er forsynt med et innledende essay som jeg i opposisjonell trass leser først når originalteksten er konsumert. Det er riktig fornøyelig på den måten etterpå å finne ut hvordan jeg med min frie lesning har mistolket tekst og innhold. Selvfølgelig har også noen fyrtårn slukket underveis. Når Freud i sin «Drømmetydning» tolker noen mareritt som ikke passer inn i hans forklaringsmodell, som hevn fra sine pasienter slik at hans teorier skal feile, sitter selvfølgelig latteren løst hos meg som leser. Slike mentale kortslutninger fra sinnets mester skjønner jeg jo at en har ønsket å spare meg for. I tillegg var Freuds tekst tilnærmet ugjennomtrengelig. Med linjal som støttespiller kjempet jeg meg heroisk fra side til side og fra analyse til analyse. I tunge stunder ble bokklubben omdøpt til de uleselige bøkers bibliotek.

Noen fordommer har jeg også fått sementert. Feminismens mesterverk, Virginia Woolfs «Et eget rom», viste seg å være en overklassekvinnes fjollete hundresiders sutring over mangelen på eget rom som forklaring på uteblivelsen av «kvinnelig» skapertrang. Ja, ja, tenkte jeg. Heldigvis bare to måneder til neste bok.

Så kom Simone inn i mitt liv. Det vil si det lå bare en slipp i postkassen. Hun måtte hentes på postkontoret. I bilen rev jeg opp innpakning og Simone de Beauvoir smilte mot meg. Syvhundreogfemtifem sider? Det ble en herlig sommer. Simones eksistensfilosofi som hyller trancendensen, mannen og de mannlige verdier traff meg midt i hjertet. Endelig en «kvinnebok» som krevde oppmerksomhet fra leseren og gjorde motstand. Onde tunger, og de er det mange av, hevder at hun kun er Sartre «light», men for all del, det er kanskje nettopp hva vi trenger. Ifølge Toril Mois medfølgende essay, hadde jeg selvfølgelig misforstått teksten. Jeg takker for korrigeringen.

Og det kommer mer. Seksten er lest og det er bare fireogåtti igjen. En hel vegg med dannelse er i ferd med å reises i forstadshjemmet. Skal bare se jeg blir liberalist av å lese Adam Smiths «An inquiry into the causes of the wealth of nations» og deprimert av Arthur Schopenhauers «Verden som vilje og forestilling». Selvfølgelig ser jeg også med skrekkblandet fryd frem til å lese «Åndens fenomenologi» av filosofen Hegel. Det blir mye moro på sofaen i tiden som kommer. Det er bare å bøye seg i støvet og høylytt takke Bokklubbens Kulturbibliotek for det løftet de foretar for å gjøre disse tekstene tilgjengelig for folket.

Og til deg kulturminister Valgerd Svarstad Haugland. Ta en kjapp prat med utdanningsminister Kristin Clemet og slå et slag for allmenndannelsen ved å få inn noen av disse herlige tekstene i skolens pensum!

eNorge 1.0

2009-06-23T05:54:00.000-07:00

Bergens Tidende 31/12 2000

Et samfunn i forfall. Det kommer nå alarmerende rapporter fra barnehager og undersøkelser gjort av Folkehelsa. Barn har problemer med motorikken. De sitter for mye passivt foran TV, video, dataspill og internett. De har kanskje epost og mobiltelefon, men hva med omsorg og kjærlighet fra foreldre, frisk luft og fysisk aktivitet? Dessverre er det ikke bedre stilt med de voksne heller. Musesyke og stressede eser de foran sin viktigste arbeidskollega - skjermen. Ifølge humorforskere gjør også den nye teknologien oss asosiale og kyniske med en umenneskelig humor.

Per Thorvaldsen

Hva gjør så myndighetene for å stanse denne utviklingen? De lanserer handlingsplanen eNorge 1.0. Dette manifestet, med trykk på første stavelse, skal spole oss inn i en framtid full av bredbåndstjenester. Og vi har ingen tid å miste ifølge vår eMinister. Hun reiser land og strand rundt og preker om den hellige digitale allemannsretten, B2B og B2C til overdøvende jubel fra lobbyister, næringslivstopper og entreprenører. Vår ære og vår makt har de brede bånd oss brakt. Får vi ikke bredbånd innen 2002, vil Norge bli fullstendig akterutseilt. Hva skjer? At telekommunikasjonsindustrien ønsker å bygge ut mest mulig fortest mulig er forståelig, men at politikere som jo er satt til å styre utviklingen, uhemmet kaster seg på bredbåndshysteriet er skremmende. Hadde dette vært i en ikke all for fjern fortid, ville den offentlige utredningen hatt overskriften "Ei utgreiing om konsekvensane ved innføring av breiband og kommersialiseringa av heimane". Nå minner overskriften om navnet på et Microsoft produkt, og selv ministeren har fått en liten e foran seg for å føre tankene hen til deres nettleser. Det eneste formildene med eNorge 1.0 som er en tankeløs hyllest til teknologien, er at den fremhever at den nye bredbåndsteknikken vil være utmerket for de funksjonshemmede. Det vil jo fort bli mange funksjonelle funksjonshemmede i det nye brede digitale Norge.

Hva så med den offentlige debatt? Like samstemmig som Händels Halleluja kor. Ikke en kritisk røst. Det er naivt å tro at teknisk utvikling ikke har sosiale konsekvenser. Teknologien forandrer våre liv. Går vi tyve, tredve år tilbake var bevisstheten om dette mye større enn i dag. Selvfølgelig kan vi le av diskusjonen om innføring av farge-TV ville forherde folket, men det er tross alt bedre å ha en slik diskusjon enn å bare ta ukritisk imot med åpne armer. De eneste kritiske kommentarer til bredbånd jeg har hørt så langt, har kommet ved kaffebordet i en ingeniørbelastet bedrift hvor jeg tilbringer mye tid. Og da gjerne med kyniske bemerkninger om at vi kan le hele veien til banken.

Trenger vi bredbånd? Internett er fantastisk. Det gir oss mulighet til å kommunisere fritt, dele tanker og innhente informasjon fra hele verden. Internett har blitt en enorm suksess og brøyter nå veien for bredbånd inn i hjemmet. Hvem vil vel ikke ha raskere surfing, bilder og mulighet for å hoppe fra side til side instantant. Alt dette er vel og bra. Så la oss ingeniører brette opp ermene og legge hodene i bløt, slik at vi kan få laget de produktene som kan gi folket bredbånd. Hvilket edelt motiv. Vent litt, hva er det vi er med på? Utbygging av et bredbåndsnett koster enorme summer. Hvem skal betale gildet? Forhåpentligvis noen andre. Hva er folket villig til å betale for? Er en sporadisk, fornuftig bruker som av og til titter på sidene til Statistisk Sentralbyrå og Dead Sociologists Homepage villig til å betale det det koster? Neppe. Det en må huske på er at for enhver tjeneste og vare er det tre brukergrupper: brukere, misbrukere og slaver. Første gruppe brukes som utstillingsvindu og alibi, mens det er de to resterende gruppene som sørger for inntektene. Tanken på å tjene penger på at noen kaster bort livet sitt foran skjermer kan være ubehagelig selv om det skjer med god transmisjonskvalitet og lite bitslip.

Vakre tanker om fjernundervisning og utdanning dukker opp i bredbåndets kjølevann. En skal kunne sitte i ro og mak i hjemmet og utdanne seg til professor kun ved noen tastetrykk. Herlig. Er det noen som husker skolefjernsynet? Det eneste folk er villig til å betale for er underholdning. Jo dårligere, jo bedre. Innholdsleverandørene må finne noe som appellerer til de laveste instinkter. Fremtiden vil bli fylt av ”porno” i alle former og avskygninger. Se og Hør virkelighet parret med Ricky Lake show. I tillegg til å bli passive, tunge og dorske vil vi fylles av en skitten følelse av å ha sett noe som egentlig er under vår verdighet.

En ting er at programmene vil bli dårligere, men også den tekniske kvaliteten vil forringes. Riktignok heter det bredbånd, men levende bilder trenger mye båndbredde og må komprimeres vesentlig før de kan sendes ut. For noen er ordet digitalt synonymt med kvalitet, men det som ofte skjer ved digital overføring, er at kvalitet ofres på kvantitetens alter. Tenk å kunne sitte oppe klokken halv fire og se Hotell Cæsar i dårlig oppløsning på Web-TV og dermed være vitne til den historiske milepæl at teknologien er blitt like dårlig som innholdet. I det forjettede land eksperimenterer de allerede nå med å animere TV-kjendisene for å kutte lønnskostnader og krav til båndbredde. Hva med en Dagsrevy hvor Donald leser nyheter, Onkel Skrue har børskommentarer og Dolly er værdame, og hvor nyhetene er like virtuelle som aktørene?

Hva er et hjem? Hvilken funksjon har hjemmet? Et sted for hvile, fritid, idyll, familiesamvær og kos. Hva kan skje når heimen fylles med bredbånd? Bredbånd vil selvfølgelig bli en tidstyv som vil forsterke den trenden vi allerede ser med at hvert familiemedlem har sitt eget TV eller underholdningsmaskin. Alle kan og vil skape seg sin egen virkelighet hele tiden. ”Always on” er slagordet som betyr aldri fred å få, og at strømforbruket i Norge vil øke med ca. syv Altakraftverk. Hvor er lenkegjengen blitt av? Kjøpepresset vil flyttes fra kjøpesenteret til godstolen. Ingen vits lenger å gå ut, alt bringes på døren. Med interaktiv TV kan produkter det reklameres for kjøpes med et tastetrykk – også av barna, våre små konsumenter.

Hvor mange megabit per sekund trenger vi? Noen sier to og andre sier ti. Hvordan skal mennesker som knapt før har åpnet en bok forholde seg til denne informasjonsstrømmen? De må få hjelp! Av maskiner i heimen. Ved å legge alle maskinene på nettet, kan kapasiteten brukes til å overvåke og styre den hjemlige arena. Den eneste som kunne tenkes å ha innsigelser mot dette er vel Georg Apenes. Tenk deg at du tar kaffeposen og fører strekkoden over skjermen integrert i kjøleskapet. Herman Friele dukker opp med tips om hvordan du skal tilberede kaffen, og siden det er søndagsmorgen, foreslår han at du serverer en Café au Lait til konemor. Så følger et vell av produktinfo og du får se en syv minutters lang video om Friele-familien fra den første bønne til dagens imperium. Selvfølgelig vil det være noen som råker bort i Tron Øgrims hjemmeside, men det altoverskyggende budskapet vil komme fra kapitalen og produsentene.

Jeg tar meg stadig oftere i å stå handlingslammet foran den enorme platesamlingen. Hva skal jeg spille? Det ender ofte med at jeg heller setter på radioen og lar noen andre velge for meg. At dette er et universelt problem har jeg forstått etter å ha sett min kone stå foran klesskapet. Noe av grunntanken med bredbånd er å gi folk uante valgmuligheter, men man har glemt at folk ikke ønsker å velge. Hva skal en med interaktivitet når en sitter sløv i sofaen med et par i promille og synes intrigen i Derrick blir for komplisert?

Jeg fører ikke lenger dagbok, jeg leser kontoutskrifter. Måneden som har gått kan rekapituleres ved hjelp av mine transaksjoner. En tur på Vinmonopolet, bensinstasjonen, Rimi, Libris og Hysj. Hvilket liv! Overalt etterlater jeg meg digitale signaturer. Før var jeg redd for Store bror, men nå har jeg lært å elske ham. Kanskje jeg burde få bredbånd slik at jeg kunne få utskrifter av alle mine aktiviteter: når og hva jeg ser på TV og internett, hvem jeg snakker med og hva jeg tenker.

Et liv i sus og dus

2009-06-22T12:07:00.000-07:00

Dagbladet 24/12 1999

Vi velter oss i luksus. Kjøpefesten når stadig nye høyder, og grådighetskulturen er blitt normgivende. Hvorfor pranger folk? Hvorfor er det private forbruk gått helt av hengslene?

Per Thorvaldsen

Hva skal en med hytte til 16 millioner, og hvorfor blir rikinger som Røkke nasjonalhelter? I det norske overflodssamfunnet er det altså herlig å være rik, men det er ingen lenger som ønsker å utdanne seg i teknisk-naturvitenskapelige fag, som har lagt grunnlaget for denne rikdommen. Er det mulig å forstå denne samfunnsutviklingen?

For en som har vokst opp i Etterkrigs-Norge, og som er ftret med idealer som likhet og rettferdighet, og vært utsatt for sosialdemokratisk utjamningspolitikk, er de siste årenes endringer høyst forvirrende. Hvor er samfunnsviterne som kunne hjelpe oss med å forstå den nye tidsånden? Mens vi venter på en autoritativ forklaring, vil jeg henlede oppmerksomheten på en liten sosiologisk klassiker som langt på vei kan gi oss en forståelse av hva som skjer. I 1899 (hva med et lite jubileum?) utgav den norskamerikanske sosiologen og sosialøkonomen Thorstein B. Veblen «The Theory of The Leisure Class», som setter søkelyset på de rike og mektige og hvordan deres verdisett er blitt normdannende. Nå er det til alle tider kommet kritikk fra de mindre rike og de fattige mot de øverste klasser, men slike angrep kan lett avfeies som ren misunnelse og bekrefter bare overklassens overlegenhet.

Veblens våpen er mye mer raffinert. Han bruker latterliggjørelse fremlagt som gravalvorlig vitenskap. Han studerer de rike som om de skulle vært en primitiv stamme fra Borneo og gjennomfører en sosiologisk studie av deres sosiale ritualer. Boken er en sann svir full av satire og sarkasme og passer derfor godt inn i vår ironiske tidsalder. Boken kan brukes på mange måter: til å forstå den seneste samfunnsutvikling, til å dyrke klassehatet eller som lærebok for dem som vil opp og frem her i livet. Telenorsjefen burde for eksempel ta en titt på kapittelet Klesdrakten som uttrykk for pengekulturen.

I motsetning til tidligere og samtidige sosialøkonomer vektla Veblen fritidsklassens (overklassens) normdannende fritagelse fra produktivt arbeid, iøynefallende forbruk og sløsing som en drivkraft i det økonomiske system. Til da hadde økonomer sett på økonomisk virksomhet som et redskap for å tilfredsstille menneskelige behov i en virkelighet med knapphet på goder. Veblen påpekte at selv etter at basale behov var dekket, fortsatte den økonomiske kampen, og at det bare kunne forklares med behovet for selvhevdelse, aktelse og utnyttelse.

Fritidsklassen har vokst frem fra tidligere kulturers arbeidsdeling. Fritidsklassens gjøremål har vært varierte, men alle med det felles økonomiske trekk at de er ikke produktive. Disse ikke-produktive overklassesysler kan grovt inndeles i statsstyre, krigføring, religionsdyrkelse og sport. I tidligere kulturer var disse sysler mannlige. Kvinnene utførte det produktive og kjedsommelige slit. I den grad mannen bidro med produktivt arbeid, var det kun med sysler som kunne øke hans renommé og anseelse, som jakt og røveri.

Det vokser frem et skille mellom fritidsklassens utnyttelse og arbeidsklassens slit. De gjøremål som kan klassifiseres som utnyttelse, er verdige, respektable og edle. Andre gjøremål som ikke rommer dette elementet av utnyttelse, og særlig de som medfører lydighet og underkastelse, er uverdige, nedverdigende og uedle.

Opphavet til eiendomsretten var mannens rett til å eie kvinnen. Fra eiendomsrett til kvinner utvidet forestillingen om eiendomsrett seg av seg selv til å omfatte også produktene av deres flid, og dermed oppstår eiendomsrett til ting så vel som til personer.

Overalt hvor privat eiendomsrett eksisterer som institusjon, har den økonomiske prosess karakter av en kamp mellom menneskene for å besitte materielle verdier.

Veblen påpeker at opphavet til eiendom er konkurranse, og at denne konkurransen vil fortsette selv etter at alle nødvendige behov er dekket. Rikdom gir heder, ære og makt. Det kvalitative særpreg rikdom gir, er i seg selv nok som pådriver for en tilegnelse av stadig mer. Etterhvert blir det å besitte varer og ting en fortjenstfull handling i seg selv. Dette raffineres videre til at arvet rikdom er mer ærerik enn den en selv har skaffet til veie.

Den pekuniære kappestrid burde føre til at mennesker blir flittige og sparsommelige, men det kommer i konflikt med det sekundære konkurransekravet om å avholde seg fra produktivt arbeid. Arbeid assosieres med svakhet og underkastelse. For å beholde anstendighet og aktelse må rikdommen demonstreres, og da er fritid det lettest tilgjengelige og mest håndfaste bevis på rikdom. En liten hytte på Hafjell med jakt og fiskerettigheter, sørlandshus med golfbane og 300 meter strandlinje i Blindleia og deltakelse i outboardracing burde være en god start. Å drive med en dyr sport har jo også den sjarm at konkurransen blir mindre, og sannsynligheten for suksess dermed større. Som en ekstra bonus stenges hele Oslos havnebasseng, slik at alle kan se fritidslivet slik det burde leves.

Forbrukets nytteverdi som uttrykk for rikdom og anseelse, kan en studere ved å ta en tur i kjøpesenteret en lørdags formiddag. Det har ingen hensikt å starte på Obsen, da forbruk av rene livsnødvendigheter verken gir heder eller verdighet. Nei, for å demonstrere rikdom må det være sløsaktig og iøynefallende forbruk av luksusartikler. Rolex, Mercedes, Armani og B&O gir livet mening. I det moderne samfunn hvor kommunikasjonsmidler og befolkningsmobilitet utsetter oss for iakttagelse av mange personer som ikke har andre midler til å bedømme vår anseelse enn et flyktig blikk, blir forbruket av eksklusive varer det viktigste symbol på rikdom og makt. Når mannen selv jobber så hardt at han ikke har tid til å handle, sender han ut sin stedfortredende forbruker, kvinnen, med sine kredittkort. For henne er jo shopping bedre enn sex.

Klær skaper mannen. Klesdrakten viser vår verdighet. I tillegg til å være kostbar, skal den vise alle og enhver at bæreren ikke er sysselsatt med noen form for produktivt arbeid. Det er ikke stort en får gjort i slips, dress og lakksko. Blant de mer ubemidlede er bruken av fritidsklær blitt populært. Selv produktivt arbeid utføres i joggedrakt. Egentlig skulle en hatt fri. At en har havnet på jobben, er jo bare et hendelig uhell. De upraktiske kvinneklær - høye hæler og trange skjørt - som tilsidesetter bærerens komfort, er demonstrative bevis på at kvinnen fremdeles er mannens økonomiske undersått. Fittstimen til tross, push-up-bh og silikonpupper gir Susan Faludi rett. Feminismens tilbakeslag er et faktum.

Det normdannende verdisettet til fritidsklassen kommer også til uttrykk i utdannelsessystemet. De viktigste fag og fagfelt blir de som beviselig ikke kan brukes produktivt. Humanistiske fag som filosofi, sosiologi, historie, litteratur og studier av døde språk er renommédannende, mens tekniske og naturvitenskapelige fag blir nedprioritert. Det er vel ingen ved sine fulle fem som ønsker å utdanne seg til ingeniør og dermed bli slave.

Det paradoksale er at mens fritidsklassen trenger høyere utdanning for å dekke behovet for kunnskapsrike mennesker som kan utføre produktivt arbeid, vil deres idealer forme den høyere utdanning slik at akkurat disse fagfelt blir nedprioritert.

100 professorer kan vel ikke ta feil? Da de i fjor valgte de 100 viktigste fagbøker, ble jeg forundret over å ikke finne Veblens bok på listen. Er den glemt? I all anstendighet burde et norsk forlag komplettere Arvid Brodersens delvise oversettelse og få gitt den ut på ny. Gjerne med et innledende muntert ironisk essay ført i pennen av Kjetil Rolness. Treenigheten statsministeren, LO-lederen og Røkke kunne så sponse det hele og gi det som en tusenårsgave til det norske folk. En bedre guide til forståelse av vår samtid kan en neppe få.